Apostlenes gjerninger 5:13
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og stor frykt kom over hele menigheten, og over de som hørte disse tingene.
12Og ved apostlenes hender ble mange tegn og underverk gjort blant folket; (og de var alle samlet med ett sinn i Salomos forgård.
14Og troende ble stadig flere tilsatt Herren, både menn og kvinner.)
15Så mye at de bragte de syke ut på gatene, og la dem på senger og bårer, slik at i det minste Peters skygge, når han gikk forbi, kunne falle på noen av dem.
16Det kom også en mengde fra byene rundt Jerusalem, og bragte syke, og de som var plaget av urene ånder: og de ble alle helbredet.
42Og de holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, og brøt brød og ba.
43Og frykt kom over hver sjel; og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44Og alle som trodde, var sammen, og hadde alt felles;
3Derfor ble de lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådesord og gav tegn og under å skje ved deres hender.
4Men mengden i byen var delt; noen holdt med jødene, men andre med apostlene.
5Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var umælte og uvitende menn, ble de forundret; og de erkjente at de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
16Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
10Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11Og mens den lamme mannen som var helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, løp hele folket sammen til dem i Salomos søylehall, og var meget forundret.
21Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
31Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, rystet; og de ble alle fylt med den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
33Og med stor makt gav apostlene vitnesbyrd om Herrens Jesu oppstandelse; og stor nåde var over dem alle.
6Og folket ga samstemmig akt på det som Filip sa, da de hørte og så miraklene han gjorde.
7Og Guds ord vokste; og antallet av disiplene mangedoblet seg i Jerusalem, og mange av prestene ble lydige mot troen.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og mirakler blant folket.
18Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
46Og de fortsatte daglig enstemmig i templet, og brøt brød fra hus til hus, og spiste sitt måltid med glede og oppriktighet i hjertet,
47lovpriste Gud og hadde favør hos hele folket. Og Herren la daglig dem som skulle bli frelst til menigheten.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om hvilke tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
10Til ham ga alle akt, fra den minste til den største, og sa: "Denne mannen er Guds store kraft."
11De hadde akt på ham, fordi han lenge hadde fortryllet dem med trolldom.
4Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og tallet på mennene var omtrent fem tusen.
31Da hadde menighetene fred i hele Judea og Galilea og Samaria, og de ble bygd opp; og de gikk i Herrens frykt og ble styrket av den Hellige Ånd.
14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
21Derfor må av de menn som har vært sammen med oss i hele den tid som Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15Og i de dagene reiste Peter seg blant disiplene og sa (det var omkring hundre og tjue sammenkomne):
17Og dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble herliggjort.
44Og på den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
4Og noen av dem trodde, og sluttet seg til Paulus og Silas; det var også et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av de førsteklasses kvinner.
21Og Herrens hånd var med dem: og et stort antall trodde, og vendte seg til Herren.
12Og de ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
26Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
15Men så mye mer spredte ryktet om ham seg, og store mengder kom sammen for å høre og bli helbredet av ham for sine sykdommer.
24For han var en god mann, og full av Den Hellige Ånd og tro; og en stor mengde mennesker ble lagt til Herren.
31Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.
20Så vokste Guds ord sterkt og fikk fremgang.
26Og alle ble grepet av undring, og de priset Gud, og fylte med frykt og sa: Vi har sett merkelige ting i dag.