Johannes 11:35
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus græd.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus{G2424} wept.{G1145}
Jesus{G2424} wept{G1145}{(G5656)}.
And Iesus wept.
And Iesus wepte.
And Iesus wept.
And Iesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
And Jesus himself was weeping.
Jesus wept.
Jesus wept.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Jesus hadde nemlig ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var i det stedet hvor Marta møtte ham.
31 Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.
34 Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
36 Da sa jødene: Se hvor han elsket ham!
37 Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene på den blinde, ha gjort slik at selv ikke denne mannen måtte dø?
38 Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, nå lukter han; for han har vært død i fire dager.
11 Det skjedde deretter at han dro inn i en by som heter Nain; og mange av disiplene hans gikk med ham, og en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byens port, se, en død mann ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var en enke; og mange av byen var med henne.
13 Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
14 Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
41 Og da han kom nær, så han byen, og gråt over den,
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
44 Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
17 Da Jesus kom, fant han at han hadde ligget i graven i fire dager allerede.
18 Og Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadioner unna.
19 Og mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem over broren deres.
20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria satt igjen hjemme.
21 Marta sa til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
13 Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
38 Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39 Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
15 Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."
52 Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53 Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
11 Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen.
12 Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13 Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.
14 Så sa Jesus til dem klart: Lazarus er død.
5 Nå elsket Jesus Marta og hennes søster og Lazarus.
6 Da han fikk vite at han var syk, ble han to dager til på samme sted som han var.
23 Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
41 Da tok de bort steinen fra stedet der den døde lå. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
19 Nå visste Jesus at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem, Søker dere blant dere selv om det jeg sa, En liten stund, så ser dere meg ikke: og igjen, en liten stund, så skal dere se meg?
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere, At dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg; dere skal sørge, men sorgen deres skal bli til glede.
37 Og Jesus ropte med høy stemme og oppgav sin ånd.
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
3 Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.
27 Og mange folk fulgte ham, inkludert kvinner som også sørget og gråt over ham.
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for deres barn.»
17 Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
62 Og Peter gikk ut og gråt bittert.
1 Nå var det en viss mann som var syk, ved navn Lazarus, fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta.
15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
22 Og nå har dere sorg; men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.
11 Og Jesus gikk inn i Jerusalem, og inn i templet; og da han hadde sett seg rundt på alle ting, og nå var det kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.