Lukas 8:53
Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
Det fikk dem til å le av ham, for de visste at hun var død.
They laughed at Him, knowing that she had died.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
Og de beloe ham; thi de vidste, at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
Og de lo av ham, for de visste hun var død.
Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
De lo av ham, for de visste at hun var død.
De lo av ham, sikre på at hun var død.
And they lewgh him to scorne. For they knew that she was deed.
And they laughed hi to scorne, knowynge well that she was deed.
And they laught him to scorne, knowing that she was dead.
And they laughed hym to scorne, knowyng that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
and they were deriding him, knowing that she did die;
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.
And they were laughing at him, being certain that she was dead.
They were ridiculing him, knowing that she was dead.
And they began making fun of him, because they knew that she was dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
25Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
49Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
54Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
56Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
38Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
43Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
12Da han nærmet seg byens port, se, en død mann ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var en enke; og mange av byen var med henne.
13Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
14Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.
31Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.
14Så sa Jesus til dem klart: Lazarus er død.
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
44Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
18Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
10Og hun gikk og meldte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11Og de, da de hørte at han var i live og hadde sett henne, trodde ikke.
13Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
14Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun visste ikke at det var Jesus.
38Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, nå lukter han; for han har vært død i fire dager.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
9For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.
23Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
17Da Jesus kom, fant han at han hadde ligget i graven i fire dager allerede.
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
10Da falt hun straks ned ved hans føtter, og ga opp sitt åndedrag: og de unge menn kom inn, og fant henne død, og, da de bar henne ut, begravde de henne ved siden av mannen hennes.
23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
12Og hans disipler kom, og tok kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
37Og det skjedde i de dagene at hun ble syk og døde; og da de hadde vasket henne, la de henne i en sal.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde;
10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.
31Og han kom og tok henne ved hånden og løftet henne opp; og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.