Markus 12:16
Og de brakte den til ham. Og han sa til dem: Hvem er dette bildet og påskriften? De sa til ham: Cæsars.
Og de brakte den til ham. Og han sa til dem: Hvem er dette bildet og påskriften? De sa til ham: Cæsars.
De brakte den. Han sier til dem: Hvem sitt bilde og hvilken påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
De brakte en. Han sier til dem: «Hvem sitt bilde og hvilken innskrift er dette?» De sa til ham: «Keiserens.»
De kom med en. Han sier til dem: Hvem har bilde og påskrift her? De svarte: Keiseren.
De brakte den til ham. Og han spurte dem: Hvem bilde og innskrift er dette? De svarte: Keiserens.
Og de brakte den. Og han sa til dem: Hvem er dette bildet og inskripsjonen? De sa til ham: Cæsars.
De brakte en denar til ham. Han spurte: 'Hvem er dette bildet og innskriften?' De svarte: 'Keiseren.'
Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
De brakte den til ham. Han sa til dem: 'Hvis bilde og påskrift er dette?' De svarte ham: 'Keiserens.'
De brakte en, og han sa til dem: 'Hvem sitt bilde og navn er dette?' De sa til ham: 'Keiserens.'
De hentet den fram, og han spurte: «Hvem eier dette bildet og inskripsjonen?» De svarte: «Keiserens.»
Og da de brakte den, spurte han dem: «Hvem er dette bildet av, og hvem tilhører innskriften?» De svarte ham: «Keiseren.»
Og da de brakte den, spurte han dem: «Hvem er dette bildet av, og hvem tilhører innskriften?» De svarte ham: «Keiseren.»
De brakte en, og han spurte dem: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De svarte: «Keiserens.»
They brought it, and he asked them, 'Whose image and inscription is this?' They replied to him, 'Caesar’s.'
De brakte den til ham, og han spurte, 'Hvis bilde og inskripsjon er dette?' De svarte ham, 'Keiserens.'
Men de bragte den frem. Og han sagde til dem: Hvis er dette Billede og Overskrift? Men de sagde til ham: Keiserens.
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
Så brakte de den til ham, og han sa til dem: Hvis bilde og innskrift er dette? Og de sa til ham: Keiserens.
And they brought it. He said to them, 'Whose image and inscription is this?' They said to him, 'Caesar's.'
De brakte den. Han spurte dem: "Hvem sitt bilde og innskrift er dette?" De svarte ham: "Keiserens."
De brakte den, og han sa til dem: 'Hvis bilde og innskrift er dette?' De sa til ham: 'Keiserens.'
Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og inskripsjon er dette? De svarte: Keiseren.
Og de ga ham en mynt. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og navn er dette? Og de svarte: Keiseren.
And{G1161} they brought{G5342} it. And{G2532} he saith{G3004} unto them,{G846} Whose{G5101} is this{G3778} image{G1504} and{G2532} superscription?{G1923} And{G1161} they said{G2036} unto him,{G846} Caesar's.{G2541}
And{G1161} they brought{G5342}{(G5656)} it. And{G2532} he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Whose{G5101} is this{G3778} image{G1504} and{G2532} superscription{G1923}? And{G1161} they said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, Caesar's{G2541}.
And they brought. And he sayde vnto them: Whose ys thys ymage and superscripcion? And they sayde vnto him Cesars.
And they brought it him. Then sayde he: Whose ymage and superscripcion is this? They sayde vnto him: The Emperours.
So they brought it, and he said vnto them, Whose is this image and superscription? And they said vnto him, Cesars.
And they brought it: And he sayth vnto them, Whose is this image and superscription? And they sayde vnto hym: Caesars.
And they brought [it]. And he saith unto them, ‹Whose› [is] ‹this image and superscription?› And they said unto him, Caesar's.
They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."
and they brought, and he saith to them, `Whose `is' this image, and the inscription?' and they said to him, `Caesar's;'
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
And they gave him one. And he said to them, Whose is this image and name on it? And they said to him, Caesar's.
They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."
So they brought one, and he said to them,“Whose image is this, and whose inscription?” They replied,“Caesar’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.
17 Si oss derfor, hva mener du? Er det lovlig å gi skatt til keiseren eller ikke?
18 Men Jesus forsto deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?
19 Vis meg skattmyntet. Og de brakte til ham en denar.
20 Og han sa til dem: Hvem har denne bildet og skriften?
21 De sa til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22 Da de hørte disse ordene, ble de forbauset og forlot ham og gikk sin vei.
21 Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og aksepterer ikke person, men lærer sannheten om Gud.
22 Er det lovlig for oss å gi skatt til Cæsar, eller ikke?
23 Men han forstod deres list, og sa til dem: Hvorfor frister dere meg?
24 Vis meg en denar. Hvem bilde og innskrift har den? De svarte og sa: Cæsars.
25 Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.
26 Og de kunne ikke gripe tak i hans ord foran folket; og de undret seg over hans svar og holdt seg stille.
17 Og Jesus svarte og sa til dem: Gi Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
13 Og de sendte til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.
14 Og da de kom, sa de til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig, og at du ikke er redd for noen; for du ser ikke på menneskers ansikt, men lærer Guds vei i sannhet. Er det lovlig å betale skatt til Cæsar, eller ikke?
15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale? Men han, som visste deres hykleri, sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar, så jeg kan se på den.
24 Og da de kom til Kapernaum, kom de som innkrevde skattemynter til Peter og sa: Betaler ikke mesteren deres skatt?
25 Han svarte: Ja. Og da han kom inn i huset, gikk Jesus i forveien og sa: Hva mener du, Simon? Hvem tar jordens konger skatt eller toll fra? Fra sine egne sønner, eller fra fremmede?
26 Peter svarte ham: Fra fremmede. Jesus sa til ham: Da er sønnene fri.
27 Men for at vi ikke skal bli til anstøt for dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta opp den fisken som først kommer opp; og når du har åpnet munnen dens, skal du finne et stykke penger; ta det og gi dem for meg og deg.
1 Og hele mengden av dem reiste seg og førte ham til Pilatus.
2 Og de begynte å anklage ham og sa: «Vi har funnet denne mannen som forvrenger nasjonen, og han forbyr å betale skatt til keiserens, og sier at han selv er Kristus, en konge.»
3 Og Pilatus spurte ham og sa: «Er du jødenes konge?» Og han svarte ham og sa: «Du sier det.»
12 Og fra da av søkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du løser denne mannen, er du ikke Cæsars venn. Hvem som gjør seg selv til konge, taler mot Cæsar.»
34 Jesus svarte ham: Si du dette av deg selv, eller sa andre det til deg om meg?
35 Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt eget folk og øversteprestene har overgitt deg til meg; hva har du gjort?
13 Da Jesus kom inn i områdene rundt Caesarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?
2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte ham: Du sier det.
2 Og de sa til ham: Si oss, med hvilken autoritet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg denne autoriteten?
12 Og Pilatus svarte dem igjen og sa: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?
6 For av den grunn betaler dere også skatter; for de er Guds tjenere, som stadig ivaretar dette.
7 Gi derfor alle deres forpliktelser: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, frykt til den som skal ha frykt, ære til den som skal ha ære.
28 Og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre disse tingene?
14 Og det var på forberedelsesdagen til påsken, og omtrent den sjette time. Og han sa til jødene: «Se, deres konge!»
15 Men de ropte: «Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» De øverste prestene svarte: «Vi har ingen konge uten Cæsar.»
16 Da overgav han ham til dem for å bli korsfestet. De tok derfor Jesus og førte ham bort.
11 Og Jesus sto foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham: "Du sier det."
11 Når dere blir brakt for synagogene, og for magisterne og myndighetene, skal dere ikke ta tanke på hvordan eller hva slags svar dere skal gi, eller hva dere skal si.
15 Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er?
35 Og de førte ham til Jesus, og de la sine klær på folen, og de satte Jesus derpå.
7 Jason har tatt imot dem; og disse gjør alle ting imot Keisers bestemmelser, og sier at det er en annen konge, en Jesus.
23 Og da han kom inn i tempelet, gikk overprestene og de eldre i folket til ham, mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem ga deg denne myndighet?
41 Og Jesus satte seg overfor tempelkassen, og så hvordan folket kastet penger i kassen; og mange rike kastet inn mye.
26 Og skylappen over hans anklage var skrevet: Jødenes konge.
15 og sa til dem: Hva vil dere gi meg, hvis jeg leverer ham til dere? Og de fant med ham en avtale om tretti sølvstykker.
25 Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage bringer dere mot denne mannen?
22 Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?" Alle svarte ham: "La ham bli korsfestet."
21 Da sa jødenes øverste prester til Pilatus: «Skriv ikke: 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»