2 Krønikebok 20:5

Norsk oversettelse av ASV1901

Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Og Hiskia ba for Herren og sa, Å Herre, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle rikene på jorden; du har laget himmelen og jorden. 16 Lytt, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se; og hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt nasjonene og deres land. 18 Og har kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem. 19 Så nå, Herre vår Gud, jeg ber deg, redd oss fra hans hånd, slik at alle jordens kongeriker kan vite at du, Herre, alene er Gud.
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine; 13 (for Salomo hadde laget en bronseplattform, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og hadde satt den midt i forgården; på den sto han, knelte ned på knærne foran hele Israels forsamling og brettet ut hendene mot himmelen;)
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter, av hele sitt hjerte og sjel, for å oppfylle ordrene i denne paktens bok.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.

    18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.

    19 Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst.

    20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 76%

    3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.

    4 Og Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.

  • 2 dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.

  • 13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.

    14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, en av Asafs sønner, midt i forsamlingen.

    15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 8 I Jerusalem satte Jehoshafat også av levittene og prestene, og lederne for Israels familiehus, som skulle dømme Herrens saker og løse stridsspørsmål. De vendte tilbake til Jerusalem.

  • 19 I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Pris Herren.

  • 73%

    3 Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de første veiene til sin far David og tilbad ikke Baalene.

    4 Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.

    5 Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, så han fikk rikelig med rikdom og ære.

    6 Hans hjerte var hevet i Herrens veier; og han fjernet også offerhaugene og Asjera-statuene fra Juda.

  • 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg.

  • 72%

    1 Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2 Jehu, Hananis sønn, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? For dette kommer vrede over deg fra Herren.

    3 Likevel er det funnet gode ting hos deg, fordi du har fjernet Ashera-stolpene fra landet og har satt hjertet ditt på å søke Gud.

    4 Jehoshafat ble boende i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket fra Beer-Sheba til fjellandet Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5 Han utnevnte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by,

    6 og sa til dommerne: Tenk over hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommen.

  • 2 Stå i porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, alle dere i Juda, som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

  • 5 Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."

  • 70%

    19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten der folket kommer inn, hvor Judas konger kommer inn og går ut, og i alle Jerusalems porter;

    20 og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere, som går inn gjennom disse portene:

  • 10 Og da fyrstene i Juda hørte disse tingene, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus; og de satte seg ved inngangen til den nye porten til Herrens hus.

  • 4 Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.

  • 70%

    1 Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem hos seg.

    2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, så vel som prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

  • 30 Kongen dro opp til Herrens hus med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og alt folket, både stor og liten, og han leste for dem alt som sto i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

    31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter, av hele sitt hjerte og sjel, for å oppfylle ordrene i denne paktens bok.

  • 12 Jehoshafat ble meget mektig; og han bygde i Juda borger og forsyningsbyer.

  • 13 Herren reiser seg for å stride, og står opp for å dømme folkene.

  • 9 Nå satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, hver på sin trone, kledd i sine drakter, og de satt på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

  • 22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.

  • 14 Deretter kom Jeremia fra Tofet, hvor Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:

  • 10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt nå på hver sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus, og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; ikke utelat et eneste ord.

  • 5 en tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved grunnporten; og hele folket skal være i forgårdene til Herrens hus.

  • 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28 Og de kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

  • 1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

  • 3 Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.

  • 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene i Herrens hus.

  • 20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens fyrster og dro opp til Herrens hus.

  • 17 da skal begge mennene, som striden gjelder, stå foran Herren, framfor prestene og dommerne som er der i de dager;

  • 9 Hvis ulykken kommer over oss, enten sverdet, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset, og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og redde.