Apostlenes gjerninger 23:5
Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest. For det står skrevet: «En leder for ditt folk skal du ikke tale ille om.»»
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest; for det står skrevet: «Du skal ikke tale ille om en leder for ditt folk.»
Da sa Paulus: "Jeg visste ikke, brødre, at han var høypriest; for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks hode."
Paul svarte: "Brødre, jeg visste ikke at det er øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om folkets styresmann.'"
Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.
Paulus svarte: Brødre, jeg visste ikke at han var ypperstepresten, for det står skrevet: Du skal ikke tale ille om folkets leder.
Da sa Paulus: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest; for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets øvrighet.
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest, for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ille om en leder blant ditt folk.'»
Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det er skrevet: Du skal ikke tale ondt om ditt folks leder.
Da sa Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest, for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om din folks hersker.»
Da svarte Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt mot ditt folks leder.'»
Da svarte Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt mot ditt folks leder.'»
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. Det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om din folks leder.’»
Paul replied, 'I did not realize, brothers, that he is the high priest; for it is written: “You must not speak evil of a ruler of your people.”'
Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. For det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.’»
Og Paulus sagde: Brødre, jeg vidste ikke, at det var den Ypperstepræst; thi der er skrevet: Du skal ikke skjælde dit Folks Øverste.
Then said Paul, I wist not, brethren, that he was the high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of the ruler of thy people.
Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets leder.
Then said Paul, I was not aware, brethren, that he was the high priest: for it is written, You shall not speak evil of the ruler of your people.
Then said Paul, I wist not, brethren, that he was the high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of the ruler of thy people.
Paulus sa: "Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.'"
Paulus svarte: 'Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest, for det står skrevet: Av folkets leder skal du ikke tale ondt.'
Paulus svarte: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest, for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om lederen for ditt folk.
And{G5037} Paul{G3972} said,{G5346} I knew{G1492} not,{G3756} brethren,{G80} that{G3754} he was{G2076} high priest:{G749} for{G1063} it is written,{G1125} Thou shalt{G2046} not{G3756} speak{G2046} evil{G2560} of a ruler{G758} of thy{G4675} people.{G2992}
Then{G5037} said{G5346}{(G5713)} Paul{G3972}, I wist{G1492}{(G5715)} not{G3756}, brethren{G80}, that{G3754} he was{G2076}{(G5748)} the high priest{G749}: for{G1063} it is written{G1125}{(G5769)}, Thou shalt{G2046} not{G3756} speak{G2046}{(G5692)} evil{G2560} of the ruler{G758} of thy{G4675} people{G2992}.
Then sayd Paul: I wist not brethren that he was the hye preste. For it is writte thou shalt not curse the rular of thy people.
And Paul sayde: Brethre, I wyst not that he was the hye prest. For it is wrytte: The ruler of thy people shalt thou not curse.
Then sayd Paul, I knewe not, brethren, that he was the hie Priest: for it is written, Thou shalt not speake euill of the ruler of thy people.
Then sayde Paul: I wyst not brethren, that he was the hye priest. For it is written: Thou shalt not curse the ruler of thy people.
Then said Paul, I wist not, brethren, that he was the high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of the ruler of thy people.
Paul said, "I didn't know, brothers, that he was high priest. For it is written, 'You shall not speak evil of a ruler of your people.'"
and Paul said, `I did not know, brethren, that he is chief priest: for it hath been written, Of the ruler of thy people thou shalt not speak evil;'
And Paul said, I knew not, brethren, that he was high priest: for it is written, Thou shalt not speak evil of a ruler of thy people.
And Paul said, Brother, I had no idea that he was the high priest: for it has been said, You may not say evil about the ruler of your people.
Paul said, "I didn't know, brothers, that he was high priest. For it is written, 'You shall not speak evil of a ruler of your people.'"
Paul replied,“I did not realize, brothers, that he was the high priest, for it is written,‘You must not speak evil about a ruler of your people.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
2 Da befalte ypperstepresten Ananias de som sto ved ham å slå ham på munnen.
3 Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
4 De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
28 Du skal ikke spotte Gud, eller forbanne en leder av ditt folk.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
6 Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Fordi jeg håper på de dødes oppstandelse, er jeg ført for retten.
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
17 Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, slik også deres ledere gjorde.
2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
25 Og når de hadde bundet ham med reimer, sa Paulus til centurionen som sto ved: Er det lovlig for deg å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26 Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
27 Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
11 Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om en bror eller dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Hvis du dømmer loven, er du ikke en lovens gjører, men en dommer.
1 Etter fem dager kom øverstepresten Ananias ned med noen av de eldste og en advokat ved navn Tertullus; og de anklaget Paulus for guvernøren.
2 Da han ble tilkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi gjennom deg har mye fred, og at dårligdommer er rettet opp for dette folket,
9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
27 Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
35 Og han sa til dem: Israels menn, se opp for hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
49 Men en av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa til dem: Dere vet ingenting.
1 Den øverstepresten sa: Er dette sant?
62 Ypperstepresten reiste seg og spurte: Har du ingenting å svare på? Hva er det disse vitner mot deg?
63 Men Jesus holdt seg taus. Da sa ypperstepresten til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud, fortell oss om du er Kristus, Guds Sønn.
3 For de regjerende er ikke en trussel for gode gjerninger, men for onde. Ønsker du å være uten frykt for myndigheten? Gjør det gode, så vil du få ros av dem.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
17 Ær alle. Elsk brødreskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Dere folkets ledere og eldste,
36 Siden dette er udiskutabelt, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
23 Jesus svarte ham: Har jeg talt ondt, så vitn om det onde; men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?
22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: Fortell ikke til noen at du har avslørt dette for meg.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.