Apostlenes Gjerninger 24:9
Og jødene sluttet seg til anklagen, og bekreftet at dette var sant.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og bekreftet at dette var sant.
Jødene sluttet seg også til og sa at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.
Jødene sluttet seg også til anklagen og forsikret at det var slik.
Og jødene samtykket også, og sa at disse tingene var slik.
Jødene bekreftet også dette og sa at alt stemte.
Og jødene samtykket og sa at det var sant det de sa.
Jødene hevdet også det samme og sa at dette var sant.
Jødene bekreftet sammen at dette var sant.
Jødene samtykket også og sa at det var slik.
Jødene sluttet seg også til og sa at dette var riktig.
Jødene samtykket også og sa at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene sluttet seg også til og bekreftet at dette var slik.
Jødene stemte også imot og sa at det forholdt seg slik.
The Jews joined in the accusation, asserting that these things were true.
Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.
Men Jøderne stemmede i med og sagde, at disse Ting havde sig saaledes.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Og jødene sluttet seg til anklagen, og sa at dette var sant.
And the Jews also agreed, saying that these things were true.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
Jødene stemte i beskyldningene og bekreftet at det forholdt seg slik.
Og de andre jødene var enige, og sa at dette var slik.
Og jødene var enige med hans utsagn, og sa at dette var sant.
And{G1161} the Jews{G2453} also{G2532} joined{G4934} in the charge, affirming that{G5335} these things{G5023} were{G2192} so.{G3779}
And{G1161} the Jews{G2453} also{G2532} assented{G4934}{(G5639)}, saying{G5335}{(G5723)} that these things{G5023} were{G2192}{(G5721)} so{G3779}.
The Iewes lyke wyse affermed sayinge that it was even so.
The Iewes likewyse affirmed and sayde, that it was euen so.
And the Iewes likewise affirmed, saying that it was so.
And the Iewes lykewyse affirmed, saying that these thynges were so.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
and the Jews also agreed, professing these things to be so.
And the Jews also joined in the charge, affirming that these things were so.
And the Jews were in agreement with his statement, saying that these things were so.
The Jews also joined in the attack, affirming that these things were so.
The Jews also joined in the verbal attack, claiming that these things were true.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 som også forsøkte å vanhellige tempelet: ham pågrep vi. Vi ville ha dømt ham etter vår lov.
7 Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
11 Da du kan vite at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem:
12 og verken i tempelet fant de meg diskutere med noen eller egge opp en folkemengde, heller ikke i synagogene eller i byen.
13 De kan heller ikke bevise for deg de tingene de nå anklager meg for.
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
22 Men Felix, som hadde nøyaktigere kunnskap om Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, øverstkommanderende, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.
7 Da han hadde kommet, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg inngjerdet rundt ham, og kom med mange alvorlige anklager, som de ikke kunne bevise.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,
28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
2 Da han ble tilkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi gjennom deg har mye fred, og at dårligdommer er rettet opp for dette folket,
1 Den øverstepresten sa: Er dette sant?
12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg i enighet mot Paulus og førte ham for domstolen,
29 Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort, og diskuterte mye med hverandre.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
57 Noen sto frem og vitnet falskt mot ham og sa:
24 Pilatus dømte at deres ønske skulle innfris.
11 Jesus ble nå ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
20 Da de hørte dette, lovpriste de Gud. De sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
19 Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
27 Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset hele mengden opp og la hendene på ham,
27 For sannelig, i denne byen samlet Herodes og Pontius Pilatus seg, med hedningene og Israels folk, mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
5 Men da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, følte Paulus seg forpliktet av ordet, og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.
4 Pilatus spurte ham igjen og sa: Svarer du ingenting? Se hvor mange ting de anklager deg for.
20 De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
12 De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
35 sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.
8 Og de foruroliget folkemengden og byens ledere da de hørte dette.
4 Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
22 Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.
23 Da det var gått en tid, la jødene planer om å ta livet av ham,
14 og sa til dem: Dere førte denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham foran dere og har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.