Galaterbrevet 1:22
Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;
og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.
Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men af Person var jeg ubekjendt for de christne Menigheder i Judæa;
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
And I was unknown by face to the churches of Judea which are in Christ.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus,
og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
And{G1161} I was{G2252} still unknown{G50} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which were{G3588} in{G1722} Christ:{G5547}
And{G1161} was{G2252}{(G5713)} unknown{G50}{(G5746)} by face{G4383} unto the churches{G1577} of Judaea{G2449} which{G3588} were in{G1722} Christ{G5547}:
and was vnknowen as touchinge my person vnto ye cogregacios of Iewrye which were in Christ.
but of face I was vnknowne to ye Christen congregacions in Iewrye.
For I was vnknowen by face vnto the Churches of Iudea, which were in Christ.
and was vnknowen in face vnto the Churches of Iurie, which were in Christe.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that `are' in Christ,
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And the churches of Judaea which were in Christ still had no knowledge of my face or person:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
But I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den tro han tidligere forsøkte å ødelegge;
24 og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
11 For jeg vil gjøre dere kjent, brødre, med at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er noe menneskeverk.
12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, heller ikke ble jeg lært det, men det kom til meg ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14 Og jeg gikk lengre i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende blant mitt folk, og var mer nidkjær for fedrenes tradisjoner.
15 Men da Gud, som i sin godhet hadde utvalgt meg fra min mors liv, kalte meg ved sin nåde,
16 for å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke med kjøtt og blod,
17 og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
18 Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.
19 Men jeg så ingen andre av apostlene, bare Jakob, Herrens bror.
20 Angående det jeg skriver til dere, ser jeg, for Gud, at jeg ikke lyver.
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
1 Paulus, en apostel (ikke fra mennesker og heller ikke ved et menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppreiste ham fra de døde),
2 og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
13 enda jeg tidligere var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus: for dere led det samme fra deres landsmenn som de gjorde fra jødene,
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
10 Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
11 Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
4 Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i hemmelighet for dem som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves.
6 Når det gjelder iver, en som forfulgte kirken; når det gjelder rettferdighet etter loven, var jeg ulastelig.
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved føttene til Gamaliel, og opplært etter fedrenes strenge lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
5 Det kan også ypperstepresten og hele rådet av de eldste vitne om, for fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem bundet til Jerusalem, slik at de kunne straffes.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
6 Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
41 Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
28 Så var han med dem i Jerusalem og gikk ut og inn blant dem,
13 Brødre, jeg vil at dere skal vite at jeg ofte har planlagt å komme til dere (men hittil har blitt hindret), for å ha noen frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene.
16 og fra dere reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia vende tilbake til dere, og av dere bli hjulpet på reisen til Judea.
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
30 idet dere har samme kamp som dere så i meg og nå hører er i meg.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
17 men de andre forkynner Kristus av rivalisering, uten oppriktighet, i håp om å bringe til meg trengsel i mine lenker.
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
15 Derfor, etter å ha hørt om deres tro på Herren Jesus og kjærligheten dere har til alle de hellige,
11 Men da Kefas kom til Antiokia, motsatte jeg meg ham åpent, fordi han sto fordømt.