Jesaja 17:10
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
For you have forgotten the God of your salvation and have not remembered the Rock of your refuge. Therefore, you will plant pleasant plants and set them with imported vines.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
Thi du haver glemt din Saligheds Gud, og ikke ihukommet din Styrkes Klippe; derfor skal du (vel) plante liflige Planter og besætte din Viingaard med fremmede Ranker.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
Because you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength, therefore you shall plant pleasant plants, and set them with strange slips:
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
For thou hast forgotten{H7911} the God{H430} of thy salvation,{H3468} and hast not been mindful{H2142} of the rock{H6697} of thy strength;{H4581} therefore thou plantest{H5193} pleasant{H5282} plants,{H5193} and settest{H2232} it with strange{H2114} slips.{H2156}
Because thou hast forgotten{H7911}{(H8804)} the God{H430} of thy salvation{H3468}, and hast not been mindful{H2142}{(H8804)} of the rock{H6697} of thy strength{H4581}, therefore shalt thou plant{H5193}{(H8799)} pleasant{H5282} plants{H5194}, and shalt set{H2232}{(H8799)} it with strange{H2114}{(H8801)} slips{H2156}:
So shalt thou (o Damascus) be desolate, because thou hast forgotte God yi Sauioure, & hast not called to remebraunce ye rock of thi stregth, Wherfore thou hast also set a fayre plate, & grafted a straunge braunch.
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not remembred the God of thy strength, therefore shalt thou set pleasant plantes, and shalt graffe strange vine branches:
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not ben myndfull of thy strong rocke: therfore shalt thou set pleasaunt plantes, and shalt graffe the braunche of another mans vine.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength; therefore you plant pleasant plants, and set it with strange slips.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, And the rock of thy strength hast not remembered, Therefore thou plantest plants of pleasantness, And with a strange slip sowest it,
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For you have not given honour to the God of your salvation, and have not kept in mind the Rock of your strength; for this cause you made a garden of Adonis, and put in it the vine-cuttings of a strange god;
For you have forgotten the God of your salvation, and have not remembered the rock of your strength. Therefore you plant pleasant plants, and set out foreign seedlings.
For you ignore the God who rescues you; you pay no attention to your strong protector. So this is what happens: You cultivate beautiful plants and plant exotic vines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
9 Den dagen skal deres sterke byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn; og det skal bli en øde.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
21 Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
18 Du glemte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som ga deg liv.
15 Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
8 Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkeslag, og plantet den.
9 Du gjorde plass for den, den tok dype røtter og fylte landet.
4 Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
5 Den tok også av landets frø og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann; den satte det som et piletre.
6 Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
29 For de skal bli skamfulle over de eiketrær dere har begjært, og dere skal bli vanæret for de hagene dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
16 Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
17 For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv ved å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
8 Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
13 Dere har pløyd urett, dere har høstet ondskap; dere har spist løgnens frukt, fordi du stolte på din vei, på dine mektige menn.
2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
17 Du vil føre dem inn, og plante dem på ditt arvs fjell, stedet, Herre, som du har gjort klart for å bo i, din helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
25 Dette er din lodd, den del jeg har målt ut til deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
13 og har glemt Herren, din Skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller; og frykter ustanselig hele dagen på grunn av undertrykkerens harme, når han gjør seg klar til å ødelegge? og hvor er undertrykkerens vrede?
12 Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven, og som ikke frykter når heten kommer, men som har grønne blader; han bekymrer seg ikke i tørkeåret og slutter ikke å bære frukt.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantende skal plante og nyte frukten.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget slott; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende ild over hans byer, og den skal fortære hans slott.
22 Så sier Herren Gud: Også jeg skal ta toppen av sedertreet, og jeg skal plante det. Jeg skal bryte av det høyeste av de unge knoppene, og jeg skal plante det på et høyt og stolt fjell.
23 På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal få greiner og bære frukt og bli en vakker seder: og under den skal alle slags vingede fugler bo; i skyggen av grenene skal de bo.
27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
17 Har du ikke brakt dette over deg selv, fordi du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så skal du bære din urenhet og dine urensker.
20 Deres styrke skal brukes forgjeves, for deres land skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
1 Israel er en frodig vinstokk som bærer frukt; i takt med fruktens overflod har han mangedoblet sine altre; etter landets rikdom har de reist vakre steiner.
13 Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14 at ditt hjerte ikke da blir hovmodig, slik at du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, trellehuset.
17 Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.
15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
11 Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Lykke, og som heller blandet vin til Skjebnen,
3 Mitt fjell i marken, jeg vil gi bort din rikdom og alle dine skatter som bytte, og dine offersteder, på grunn av synd, i hele landet ditt.
40 Du skal ha oliventrær i hele landet ditt, men du skal ikke smøre deg med oljen; for oliventrærene dine vil miste frukten.
6 Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som almetrær plantet av Herren, som sedertre ved vannene.
12 Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
8 Om roten i jorden blir gammel og stammen dør i bakken;
17 som svikter sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
6 Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap; fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
10 Din mor var som en vinstokk i blodet ditt, plantet ved vannene; den var fruktbar og full av grener på grunn av det rikelige vannet.
6 For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.