Jesaja 42:11
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities of it lift up [their voice], the villages that Kedar does inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
The wilderness and its cities do lift up `the voice', The villages Kedar doth inhabit, Sing do the inhabitants of Sela, From the top of mountains they cry.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La dem gi Herren ære, og erklære hans lovsang på øyene.
10Syng en ny sang for Herren, og hans lovsang fra jordens ende; dere som går ned til havet, og alt som er der, kystene og deres innbyggere.
14Disse skal løfte sin røst, de skal rope; for Herrens majestet roper de høyt fra havet.
1Ødemarken og det tørre land skal glede seg, ørkenen skal fryde seg og blomstre som en rose.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang; Libanons herlighet skal bli gitt til den, Karmels og Sharons prakt: de skal få se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
13Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medlidenhet med sine lidende.
8Herrens stemme ryster ørkenen; Herren ryster Kadesj-ørkenen.
32Syng for Gud, alle jordens kongeriker; syng lovsanger til Herren; Sela.
12De drypper på ødemarkens beitemarker, og høydene omkranser seg med glede.
32La havet bruse og alt som fyller det, la marken juble, og alt som er der.
14alle høye fjell og alle opphøyde høyder,
11La himmelen glede seg, og jorden fryde seg; La havet bruse, og alt som bor i det;
12La marken juble, og alt som er der; Da skal alle skogens trær fryde seg
7Hele jorden er i ro og fred: De bryter ut i sang.
6Så de bor i skremmende daler, i hull i jorden og i fjellene.
11La Sions fjell fryde seg, la Judas døtre glede seg over dine dommer.
11Syng lovsang til Jehova, som bor i Sion; fortell blant folkene om hans gjerninger.
23Syng, dere himler, for Herren har gjort det; juble, jordens dybder; bryt ut i sang, dere fjell, du skog, og hvert tre i den; for Herren har gjenløst Jakob og vil forherlige seg selv i Israel.
29Dere skal ha en sang, som når en hellig fest holdes om natten, og glede i hjertet, som når man går med fløyte til Herrens fjell, til Israels klippe.
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?
7La havet bruse og alt som fyller det; Verden og de som bor der.
8La elvene klappe i hendene; La fjellene synge av glede sammen.
12Dere skal gå ut med glede og bli ledet fram i fred. Fjellene og haugene skal bryte ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
11Langt borte fra bueskytternes støy, ved vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, de rettferdige gjerninger av hans styre i Israel. Da gikk Herrens folk ned til portene.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedre,
21De skal gå inn i fjellenes kløfter og klippenes hulrom for Herrens skrekk og hans majestets herlighet når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
7Alle Kedars flokker skal samles hos deg, Nebajots værer skal tjene deg; de skal komme opp og bli mottatt på mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlige tempel.
11Jeg vil gjøre alle mine fjell til en vei, og mine veier skal opphøyes.
4Rop av glede for Herren, hele jorden; Bryt ut i jubel og syng lovsang.
3For Herren har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes ødelagte steder, og gjort hennes ørken lik Eden, og hennes ørkenland som Herrens hage; glede og jubel skal finnes der, takksigelse og sangens stemme.
10Gå gjennom, gå gjennom portene; gjør klar vei for folket, rydd opp, rydd opp veien; fjern stenene; løft et banner for folkene.
3Hør, dere konger; gi akt, dere fyrster; jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann.
28Om Kedar og Hazer-rikene som Nebukadnessar, Babylons konge, slo. Så sier Herren: Reis dere, gå opp til Kedar, og ødelegg Østens barn.
28Å, dere innbyggere av Moab, forlat byene, og bo i fjellet; og vær som en due som bygger sitt rede ved munnen av avgrunnen.
12Unge menn og unge kvinner, gamle og barn:
10Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
5Ve meg, at jeg må bo i Mesjek og leve blant teltene i Kedar!
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere Jerusalems ødelagte steder; for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
10Gå til Kittims kyst, og se; send til Kedar, og undersøk nøye; og se om noe slikt har skjedd.
2La Israel glede seg over sin skaper: La Sions barn være glade i sin Konge.
4Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
3En røst roper: I ørkenen gjør i stand Herrens vei, gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
30Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, hans røst fra sin hellige bolig skal han la lyde; han skal brøle mektig, som de som tråkker druene, mot alle jordens innbyggere.
2Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte er overveldet: Led meg til klippen som er høyere enn meg.
2Syng ut om hans navns herlighet; gi ham strålende lovprisning.
15og med de beste fra de eldgamle fjellene, og med de evige haugenes dyrebare rikdom,
4derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og til haugene, til elvene og til dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som har blitt til rov og hån for restene av folkene rundt omkring,