Jesaia 64:8
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.
Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Men nå, å HERRE, du er vår far; vi er leire, og du er vår formgiver, og vi alle er verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
Do not be exceedingly angry, LORD, and do not remember our sins forever. Behold us, we are all your people.
Herre, bli ikke veldig vred og husk ikke evig på misgjerning. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Herre! vær ikke saa saare vred, og kom ikke Misgjerninger evindeligen ihu; see, sku dog, vi ere alle dit Folk.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du vår pottemaker; vi er alle laget ved dine hender.
But now, O LORD, you are our father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
But now, O Jehovah,{H3068} thou art our Father;{H1} we are the clay,{H2563} and thou our potter;{H3335} and we all are the work{H4639} of thy hand.{H3027}
But now, O LORD{H3068}, thou art our father{H1}; we are the clay{H2563}, and thou our potter{H3335}{(H8802)}; and we all are the work{H4639} of thy hand{H3027}.
But now o LORDE, thou father of ours: we are the claye, and thou art oure potter, and we all are the worke of thy hondes.
But now, O Lord, thou art our Father: we are the clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thine hands.
But nowe, O Lorde, thou father of ours, we are thy clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thy handes.
But now, O LORD, thou [art] our father; we [are] the clay, and thou our potter; and we all [are] the work of thy hand.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
And now, O Jehovah, thou `art' our Father, We `are' the clay, and Thou our Framer, And the work of Thy hand -- all of us.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Be not very angry, O Lord, and do not keep our sins in mind for ever: give ear to our prayer, for we are all your people.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
Yet, LORD, you are our father. We are the clay, and you are our potter; we are all the product of your labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
5 Du møter den som gleder seg i rettferdighet, de som minnes deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet. I dem har vi vært lenge; og skal vi bli frelst?
6 For vi er alle blitt som urene, og all vår rettferdighet er som en besmittet drakt. Vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger tar oss bort som vinden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
3 Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han arbeidet ved dreieskiven.
4 Når karet som han laget av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd, så laget han det om til et annet kar, slik det syntes godt for pottemakeren å lage det.
5 Da kom Herrens ord til meg, og han sa:
6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere som denne pottemakeren, sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
16 For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
17 Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.
9 Ve den som strider mot sin skaper! Et leirskår blant jordens leirskår! Skal leiren si til sin pottemaker: Hva lager du? Eller til den som former det: Han har ingen hender?
16 Dere snur ting opp ned! Skal pottemakeren bli regnet som leire, at det som er laget skal si om ham som laget det: Han har ikke laget meg; eller det som er formet, si om han som formet det: Han har ingen forståelse?
20 Men hvem er vel du, o menneske, som tar til motmæle mot Gud? Skal det som er formet si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, til å lage av den samme klump ett kar til ære og ett til vanære?
8 Dine hender formet meg og skapte meg, helt rundt omkring; likevel ødelegger du meg.
9 Husk, jeg ber deg, at du har dannet meg som leire; vil du bringe meg tilbake til støv igjen?
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
1 Gud, du har forkastet oss, du har brutt oss ned; du har vært vred, men gjenopprett oss igjen.
45 Du har gjort oss til skrap og avfall blant folkeslagene.
6 Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår skaper:
7 For han er vår Gud, og vi er hans beitefolk, fårene han leder. I dag, om dere ville høre hans røst!
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
19 Vi er blitt som dem du aldri har styrt over, som dem som aldri ble kalt ved ditt navn.
3 Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og vi er hans; vi er hans folk, og sauene på hans beite.
11 Så sier Herren, Israels Hellige, og hans skaper: Spør meg om det som kommer; om mine sønner og om mine henders verk, vil dere befale meg.
2 Sions dyrebare sønner, sammenlignet med fint gull, Hvordan blir de ansett som leirkrukker, verket av pottemakerens hender!
12 Herre, du vil gi oss fred; for du har også gjort alt vårt arbeid for oss.
13 Herre, vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss; men ved deg vil vi bare nevne ditt navn.
6 Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og har dekket deg i skyggens hånd, for at jeg kan plante himmelen, og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: 'Du er mitt folk.'
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
2 For alt dette har min hånd laget, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men til denne vil jeg se, til den som er fattig og har en angrende ånd, og som skjelver for mitt ord.
50 Har ikke min hånd laget alt dette?
8 Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
24 Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som strekker ut himlene alene, som brer ut jorden (hvem er med meg?);
12 Vil du holde deg tilbake for dette, Herre? Vil du tie og la oss lide sterkt?
6 Se, jeg er like overfor Gud som du er; også jeg er formet av leire.
33 Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt.
7 Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.
8 Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd.
8 De som lager dem, blir som dem; ja, alle som stoler på dem.
2 Så sier Herren, han som gjør det, Herren som former det for å etablere det; Herren er hans navn:
9 Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.