Jobs bok 12:5
I tankene til den som føler seg trygg, er det forakt for ulykke; den er klar for dem som snubler.
I tankene til den som føler seg trygg, er det forakt for ulykke; den er klar for dem som snubler.
For den som har det godt, er ulykken noe å forakte; den rammer dem hvis fot er nær ved å gli.
Den sorgløse forakter ulykke; den står klar for dem som snubler.
Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
De som føler seg trygge, ser ned på de som snubler; men lyset veileder de som faller.
Den som er klar for å gli med sine føtter er som en lampe foraktet av ham som lever i trygghet.
Den som er nær ved å falle med sine føtter, er som en lampe som blir foraktet av ham som føler seg sikker.
Den som er sikker i sin sak forakter ulykke, den som allerede står i fare for å snuble.
Den som er trygg forakter ulykker, klare for dem som vakler.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
I forakt har den som lever trygt, tanker om ulykke klar for dem som vakler.
"Those who are at ease hold contempt for misfortune, as if it were prepared for the feet of those slipping."
En lampe blir foraktet av de som er trygge, den er til for de som vakler med føttene.
Han er en foragtet Lampe efter den Trygges (stolte) Tanke, han er færdig til at snuble med Foden.
He that is ready to slip with his feet is as a lamp despised in the thought of him that is at ease.
Den som er på nippet til å snuble med føttene blir som en lampe foraktet i tankene til den som har det trygt.
He who is ready to slip with his feet is like a lamp despised in the thought of him who is at ease.
He that is ready to slip with his feet is as a lamp despised in the thought of him that is at ease.
I tankene til den som har det lett, er det forakt for ulykke, Det ligger klart for dem som foten vakler for.
En fakkel – foraktet i de trygge tankene – er gjort klar for dem som sklir med føttene.
Den som lever i trygghet har ingen respekt for den som er i nød; slik er skjebnen til de som holder på å falle.
In the thought{H6248} of him that is at ease{H7600} there is contempt{H3940} for misfortune;{H937} It is ready{H3559} for them whose foot{H7272} slippeth.{H4571}
He that is ready{H3559}{(H8737)} to slip{H4571}{(H8802)} with his feet{H7272} is as a lamp{H3940} despised{H937} in the thought{H6248} of him that is at ease{H7600}.
Godlynesse is a light despysed in ye hertes of the rich, & is set for them to stomble vpon.
Hee that is readie to fall, is as a lampe despised in the opinion of the riche.
Being as alight despised in the heartes of the riche, and as one redy to fall.
He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune, It is ready for them whose foot slips.
A torch -- despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him who is in comfort there is no respect for one who is in trouble; such is the fate of those whose feet are slipping.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune. It is ready for them whose foot slips.
For calamity, there is derision(according to the ideas of the fortunate)– a fate for those whose feet slip!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Røvers telt har fremgang, og de som utfordrer Gud er trygge; han lar dem rikelig få i sine hender.
2 Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
5 Ja, lyset til den onde skal slukkes, og gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
6 Lyset i hans telt skal bli mørkt, og lampen over ham skal slukkes.
7 Skrittene hans styrke skal bli innskrenket, og hans eget råd skal kaste ham ned.
8 For han blir fanget i et nett av sine egne føtter, og han går over fellen.
9 Den som vandrer rett, vandrer trygt, men den som forvender sine veier, blir kjent.
6 De rettferdige skal også se det, og frykte, og le av ham og si:
7 Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på sin rikdoms overflod og styrket seg i ondskapen sin.
1 Pass godt på hva du gjør når du går til Guds hus; det er bedre å lytte enn å gi dårers offer, for de skjønner ikke at de gjør ondt.
2 Den som lever rettskaffent frykter Herren, men den som er vrang i sine veier forakter ham.
1 Bedre er den fattige som vandrer i sin ærlighet, enn den som er falsk i sine ord og er en dåre.
2 Det er heller ikke godt for sjelen å mangle kunnskap, og den som haster av sted, synder.
4 Jeg er som en som er til latter for sin nabo, jeg som ropte til Gud, og han svarte: Den rettferdige, den fullkomne mann er til latter.
6 Bedre er den fattige som vandrer i sin oppriktighet, enn den som går på fordervede veier, selv om han er rik.
9 Den rettferdiges lys gleder seg; men den ondes lampe blir slukket.
8 En mann blir rost etter sin visdom; men den som har et fordervet hjerte, blir foraktet.
9 Bedre er den som blir oversett og har en tjener, enn den som ærer seg selv og mangler brød.
10 Den som får de rettskafne til å fare vill på en ond vei, skal selv falle i sin egen grop; men de fullkomne skal arve det gode.
11 Den rike er vis i sine egne øyne; men den fattige med forstand gjennomskuer ham.
23 Han vandrer rundt for brød, sier: Hvor er det? Han vet at dagen for mørket er klar til å komme.
24 Trengsel og angst gjør ham redd; de overvelder ham, som en konge klar til kamp.
6 Foten skal trampe den ned; ja, de fattiges føtter og de trengendes skritt.
12 Den forstandige ser faren og gjemmer seg; men de enkle går videre og lider for det.
23 Gud gir dem trygghet, og de stoler på det; og hans øyne er på deres veier.
19 Den late har veier besatt med torner, men de oppriktiges sti er en flytende vei.
25 De famler i mørket uten lys; og han får dem til å sjangle som en full mann.
19 De ondes vei er som mørket; de vet ikke hva de snubler over.
19 Tilliten til en upålitelig mann i vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
5 Den som håner de fattige, vanærer sin skaper; og den som gleder seg over ulykke, vil ikke bli ustraffet.
12 Den rettferdige betrakter den ondes hus, og hvordan syndere blir kastet ned til undergang.
5 Hvis du har løpt med fotfolk, og de har utmattet deg, hvordan skal du da kunne løpe med hester? Selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du klare deg ved Jordans stolthet?
5 Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, Når urettferdighet omringer meg?
12 Derfor, la den som mener han står, passe seg så han ikke faller.
1 Den som ofte blir irettesatt, men forherder sin nakke, skal plutselig bli ødelagt uten redning.
3 En klok mann ser faren og skjuler seg, mens de enkle går videre og lider.
21 Dårskap er glede for den som mangler forstand, men den kloke holder sin vei rett.
28 Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som et grønt blad.
18 Den som vandrer i rettskaffenhet skal bli frelst; men den som går på fordervede veier, skal falle plutselig.
23 Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
7 Den lammes bein henger slapt; slik er en lignelse i dåres munn.
19 Som om en mann flyktet fra en løve, og en bjørn møtte ham; eller som om han gikk inn i huset og lente hånden på veggen, og en slange bet ham.
3 Jeg har sett tåper slå rot; men plutselig forbannet jeg hans bosted.
15 Nå kaller vi de stolte lykkelige. Ja, de som gjør urett, blir bygget opp. Ja, de frister Gud og slipper unna.
16 For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.
4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de stolte eller til dem som følger løgner.
5 Torner og snarer finnes på de falskes vei; den som bevarer sin sjel, holder seg unna dem.
13 Han fanger de vise i deres eget kløkt, og de slu sinns råd styrtes.
3 Når de onde kommer, kommer også forakt, og med skam kommer vanære.
26 For Herren skal være din tillit, og han skal holde din fot fra å bli fanget.