Jona 2:5
Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.
Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.
Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
Vannene omga meg, helt til sjelen; dybden lukket seg rundt meg, tang pakket seg om hodet mitt.
Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne, men jeg vil fortsatt se mot ditt hellige tempel.
Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.'
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
Vannet omga meg, helt til min sjels indre; dypet lukket seg rundt meg, og tang ble viklet om mitt hode.
Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel skal jeg igjen skue ditt hellige tempel.'
I said, 'I have been banished from Your sight; yet I will look again toward Your holy temple.'
Jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel vil jeg igjen få se ditt hellige tempel.
Og jeg, jeg sagde: Jeg er udkastet fra dine Øine; dog vil jeg blive ved at see til dit hellige Tempel.
The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode.
The waters surrounded me, even to my soul: the depths closed in around me, the seaweed was wrapped around my head.
The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
Vannet omringet meg, helt til livet. Dypet omringet meg. Tang var viklet rundt hodet mitt.
Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt.
Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne; hvordan kan jeg noensinne igjen se ditt hellige tempel?
The waters{H4325} compassed me about,{H661} even to the soul;{H5315} The deep{H8415} was round about{H5437} me; The weeds{H5488} were wrapped about{H2280} my head.{H7218}
The waters{H4325} compassed me about{H661}{(H8804)}, even to the soul{H5315}: the depth{H8415} closed me round about{H5437}{(H8779)}, the weeds{H5488} were wrapped about{H2280}{(H8803)} my head{H7218}.
The water copased me eue vn to the very soule of me: the depe laye aboute me: ad the wedes were wrappte aboude myne heed.
The waters compased me, euen to the very soule: the depe laye aboute me, and the wedes were wrapte aboute myne heade.
The waters compassed me about vnto the soule: the depth closed me rounde about, and the weedes were wrapt about mine head.
The waters compassed me euen vnto the soule, the deapth closed me on euery side, and the weedes were wrapt about my head.
The waters compassed me about, [even] to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
The waters surrounded me, Even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
Compassed me have waters unto the soul, The deep doth compass me, The weed is bound to my head.
The waters compassed me about, even to the soul; The deep was round about me; The weeds were wrapped about my head.
And I said, I have been sent away from before your eyes; how may I ever again see your holy Temple?
The waters surrounded me, even to the soul. The deep was around me. The weeds were wrapped around my head.
Water engulfed me up to my neck; the deep ocean surrounded me; seaweed was wrapped around my head.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
3 Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg.
4 Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel.
6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud.
7 Da min sjel vansmektet i meg, mintes jeg Herren, og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel.
53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg.
54 Vann har strømmet over hodet mitt; jeg sa: Jeg er avskåret.
55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste fangehullet.
1 Frels meg, Gud, for vannet når meg til sjelen.
2 Jeg synker ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noe fast grunnlag; jeg har kommet inn i dype vann, hvor flomvannene oversvømmer meg.
5 For dødens bølger omringet meg; Flommene av ugudelighet skremte meg.
6 Dødens bånd omfavnet meg; Dødens feller kom mot meg.
4 Dødsbåndene omsluttet meg, og flommer av ugudelighet skremte meg.
5 Dødsrikets bånd omga meg; dødens snarer traff meg.
6 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons fjell, fra fjellet Mizar.
7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall, alle dine brenninger og bølger skyller over meg.
14 Frels meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli reddet fra dem som hater meg, og opp fra de dype vann.
15 La ikke flomvannet overvelde meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke gropen lukke munnen over meg.
3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg.
17 Han sendte fra det høye, han grep meg; Han drog meg opp av vannets mange farer.
6 Du har lagt meg i den dypeste grop, I mørket, i dypene.
7 Din vrede ligger tungt på meg, Og du har plaget meg med alle dine bølger. Selah.
16 Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
4 da ville vannet ha oversvømmet oss, bekken ville gått over vår sjel;
5 da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
17 De kom rundt meg som vann hele dagen; De omringet meg alle sammen.
16 Har du kommet til havets kilder? Eller har du vandret i avgrunnens dyp?
5 De store dyp dekket dem: De sank ned i dypet som en stein.
12 For utallige onder har omringet meg; mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har forlatt meg.
3 For min sjel er full av problemer, Og mitt liv nærmer seg dødsriket.
4 Jeg blir regnet som de som går ned i graven; Jeg er som en mann uten hjelp,
3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden: Han har latt meg bo i mørke steder, som de som har vært døde lenge.
4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.
1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
12 Er jeg et hav eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?
11 eller mørke, slik at du ikke kan se, og overstrømmende vann dekker deg.
14 Som gjennom en bred åpning kommer de: Midt i ødeleggelsen ruller de seg over meg.
6 Han har latt meg bo i mørke steder, som de som lenge har vært døde.
7 Han har murt meg inne så jeg ikke kan gå ut; han har gjort min lenke tung.
14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er sammensnørt, de kommer oppover min hals; han har gjort min styrke til ingen ting: Herren har overgitt meg i deres hender, de jeg ikke klarer å stå imot.
20 Du som har vist oss mange og store prøvelser, vil gi oss liv igjen, og vil føre oss opp igjen fra jordens dyp.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er i ulage; Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15 Min kraft er uttørket som et leirskår, min tunge klistrer seg til ganen; Du legger meg ned i dødens støv.
5 De døde skjelver under vannene og deres innbyggere.
26 De stiger opp til himmelen, synker ned til dypet: deres sjel smelter bort på grunn av nød.
3 Herre, du har ført min sjel opp fra dødsriket; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i graven.
16 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og ble redd: Dypene skalv også.
6 De har lagt ut et nett for mine skritt; min sjel blir bøyd ned. De har gravd en grop foran meg; de har selv falt i den. Sela
6 Så vit at Gud har styrtet meg i min sak, Og omsluttet meg med sitt nett.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På stien jeg gikk, hadde de lagt en felle for meg.