Klagesangene 2:4
Han har bøyd sin bue som en fiende, han har stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var til behag for øyet: I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har bøyd sin bue som en fiende, han har stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var til behag for øyet: I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende; hans høyre hånd stod opp som en motstander. Han drepte alle de kjære for øynene i Sions telt, og utøste sin vrede som ild. Sela.
Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
Han har spent sin bue som en fiende, og hans høyre hånd står klar som en motstander. Han har drept alt som var elsket i blikket, i datteren Sions telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
He bent his bow like an enemy, his right hand poised like an adversary. He has killed all that was precious to the eye and poured out his fury like fire on the tent of the daughter of Zion.
Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
Han haver spændt sin Bue som en Fjende, han stillede sig med sin høire Haand som en Modstander, og haver ihjelslaget Alle, som vare ønskelige for Øinene; han udøste sin Grumhed i Zions Datters Paulun som en Ild.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
He has bent His bow like an enemy: He stood with His right hand as an adversary, and killed all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: He poured out His fury like fire.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild.
Hans bue er spent for angrep, hans hvilestand klar til slag, i sitt hat har han drept dem som var tiltalende for øyet: på Sions datters telt har han sluppet sin lidenskap løs som en ild.
He hath bent{H1869} his bow{H7198} like an enemy,{H341} he hath stood{H5324} with his right hand{H3225} as an adversary,{H6862} And hath slain{H2026} all that were pleasant{H4261} to the eye:{H5869} In the tent{H168} of the daughter{H1323} of Zion{H6726} he hath poured out{H8210} his wrath{H2534} like fire.{H784}
He hath bent{H1869}{(H8804)} his bow{H7198} like an enemy{H341}{(H8802)}: he stood{H5324}{(H8737)} with his right hand{H3225} as an adversary{H6862}, and slew{H2026}{(H8799)} all that were pleasant{H4261} to the eye{H5869} in the tabernacle{H168} of the daughter{H1323} of Zion{H6726}: he poured out{H8210}{(H8804)} his fury{H2534} like fire{H784}.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his right honde as an aduersary; and euery thinge that was pleasaut to se, he hath smyten it downe. He hath poured out his wrath like a fyre, in to the tabernacle of the doughter Sion.
He hath bent his bowe like an enemie: his right hand was stretched vp as an aduersarie, and slewe al that was pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he powred out his wrath like fire.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his ryght hande as an aduersarie, and euery thyng that was pleasaunt to see, he hath slayne: he hath powred out his wrath like a fire, into the tabernacle of the daughter of Sion.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all [that were] pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
He hath trodden His bow as an enemy, Stood hath His right hand as an adversary, And He slayeth all the desirable ones of the eye, In the tent of the daughter of Zion, He hath poured out as fire His fury.
He hath bent his bow like an enemy, he hath stood with his right hand as an adversary, And hath slain all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he hath poured out his wrath like fire.
His bow has been bent for the attack, he has taken his place with his hand ready, in his hate he has put to death all who were pleasing to the eye: on the tent of the daughter of Zion he has let loose his passion like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
ד(Dalet) He prepared his bow like an enemy; his right hand was ready to shoot. Like a foe he killed everyone, even our strong young men; he has poured out his anger like fire on the tent of Daughter Zion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.
3 I voldsom vrede har han kutte av hele Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden: Og han har brent opp Jakob som en flammende ild, som fortærer rundt omkring.
5 Herren har blitt som en fiende, han har fortært Israel; han har oppslukt alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger; og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
6 Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
11 Herren har fullført sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; Og han har tent en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
17 Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gamle dager; han har kastet ned og ikke vist medlidenhet: og han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyd dine fienders horn.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12 Han har spent buen sin og satt meg som et mål for pilen.
13 Han har latt pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine nyrer.
2 For Herren er harm på alle nasjoner, og har vrede mot alle deres hær: Han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slakt.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
13 Han har også gjort klar dødens våpen; han gjør sine piler til brennende skaft.
23 De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen nåde; deres stemme brøler som havet, de rir på hester, hver og en er klar til kamp, mot deg, Sions datter.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
13 Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
25 Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
37 Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.
38 Han har forlatt sitt dekke, som en løve; for deres land har blitt en forferdelse på grunn av det undertrykkende sverdets vold og hans brennende vrede.
3 Mot den som spenner buen, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som løfter seg i pansret drakt; spar ikke hennes unge menn, ødelegg hele hennes hær.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en glinsende pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
7 Har han slått dem slik han slo dem som slo dem? Eller er de drept slik de som ble drept av dem ble drept?
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
3 Jeg vil slå buen din ut av din venstre hånd og få pilene dine til å falle fra din høyre hånd.
7 La dem smelte bort som vann som renner raskt: Når han sikter pilene sine, la dem være som om de ble kuttet av.
42 Jeg vil gjøre mine piler druknet med blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt; med blodet av drepte og fanger, fra fiendens leders hode.
20 Han har rakt ut sine hender mot dem som var i fred med ham: han har vanhelliget sin pakt.
2 For se, de onde spenner buen, de gjør klar pilen på strengen, for å skyte i mørket mot de oppriktige av hjertet.
4 De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
14 De onde har trukket sverdet og spent buen for å kaste den fattige og trengende til jorden, for å drepe dem som er oppriktige i sine veier.
25 Utøs din vrede over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og har ødelagt hans bolig.
23 Jeg vil hoppe ulykker på dem; jeg vil bruke mine piler på dem:
2 For Herren gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har tømt dem ut og ødelagt deres vinranker.
11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
21 Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
7 Jeg skal forberede en ødelegger mot deg, hver med sine våpen; og de skal felle dine utvalgte sedrer og kaste dem i ilden.
7 Og han sa til dem: Gjør huset urent, fyll forgårdene med de drepte: Gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
32 Denne dagen skal han stanse ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalemshøyden.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
4 Herren er rettferdig: Han har kuttet over de ondes bånd.
4 Skarpe piler fra en sterk kriger, med glødende kull av enerbusk.
14 Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne staver; de kom som en virvelvind for å spre meg; deres glede var å utslette de fattige i hemmelighet.
9 Du vil gjøre dem som en ildovn i din vredes tid: Herren skal oppsluke dem i sin vrede, og ilden skal fortære dem.