Lukas 23:17
Nå pleide han å frigjøre én fange for dem ved høytiden.
Nå pleide han å frigjøre én fange for dem ved høytiden.
Han måtte nemlig etter sedvane løslate én for dem ved høytiden.
(Han var nemlig nødt til å løslate én for dem ved hver høytid.)
Han var forpliktet til å løslate én for dem ved høytiden.
(For han var nødt til å gi dem fri en ved festen.)
(For ved høytiden pleide han å slippe en for dem.)
For det er nødvendig å løslate en til dem ved høytiden.
Det var nemlig påbudt å løslate en fange i høytiden.
For nødvendigvis må han løslate én til dem ved festen.
[Fordi det var skikken å sette én fri på høytiden.]
For det var nødvendig for ham å løslate en til dem under høytiden.
For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.
For han måtte nødvendigvis løslate én til dem ved høytiden.
For han måtte nødvendigvis løslate én til dem ved høytiden.
(Det var sedvane at han løslot en fange for dem under høytiden.)
(He was obligated to release one prisoner to them at the feast.)
(For det var nødvendig for ham å løslate en fange for dem ved høytiden.)
Men han var forpligtet til at lade dem Een løs paa Høitiden.
(For of necessity he must release one unto them at the feast.)
(For det var nødvendig for ham å løslate én til dem under høytiden.)
(For it was necessary for him to release one to them at the feast.)
For of necessity he must release one unto them at the feast.)
Under høytiden måtte han løslate en fange for dem.
For det var nødvendig for ham å gi dem fri en mann ved hver høytid.
For of necessite he must have let one lowse vnto them at that feast.
For he must haue let one lowse vnto them after the custome of the feast.
(For of necessitie hee must haue let one loose vnto them at the feast.)
For of necessitie he must haue let one loose vnto them at the feast.
(For of necessity he must release one unto them at the feast.)
Now he had to release one prisoner to them at the feast.
for it was necessary for him to release to them one at every feast,
(Ommitted)
Now he had to release one prisoner to them at the feast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hver høytid pleide han å sette fri en fange for dem, den de ba om.
7Det var en ved navn Barabbas, som lå fengslet med noen som hadde gjort opprør og begått drap under opprøret.
8Folket kom opp og begynte å be om at han skulle gjøre som han alltid gjorde for dem.
9Pilatus svarte dem: Vil dere at jeg skal sette fri jødenes konge for dere?
10For han forsto at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
11Men øversteprestene hisset opp folket til heller å få Barabbas løslatt for dem.
12Pilatus spurte dem igjen: Hva skal jeg da gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?
15Ikke heller Herodes fant noe; for han sendte ham tilbake til oss, og se, ingenting som fortjener dødsstraff er gjort av ham.
16Derfor vil jeg gi ham en straff og la ham gå.
15Men ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den de ønsket.
16De hadde da en kjent fange som het Barabbas.
17Da de var samlet, spurte Pilatus dem: Hvem vil dere jeg skal gi fri, Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?
18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
18Men de ropte alle sammen og sa: Bort med denne mannen, og gi oss Barabbas fri,
19som var kastet i fengsel for en oppstandelse i byen og for mord.
20Pilatus talte igjen til dem, da han ønsket å sette Jesus fri,
21men de ropte: Korsfest, korsfest ham.
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen skyld som fortjener døden, derfor vil jeg la ham straffe og deretter frigjøre ham.
23Men de var påtrengende og ropte høylytt at han skulle korsfestes. Og deres rop ble hørt.
24Pilatus dømte at deres ønske skulle innfris.
25Han satte fri den som var kastet i fengsel for opprør og mord, den de ba om, men Jesus overga han til deres vilje.
39Men dere har en skikk at jeg skal løslate en mann for dere til påske. Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?
40De ropte igjen og sa: Ikke denne mannen, men Barabbas. Barabbas var en røver.
20Men overprestene og de eldste talte folkemengden til at de skulle be om Barabbas og ønske Jesus ryddet av veien.
21Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvilken av de to vil dere jeg skal gi fri for dere? De sa: Barabbas.
22Pilatus sier til dem: Hva skal jeg så gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sier alle: La ham korsfestes!
23Landshøvdingen sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfestes!
26Så ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overgav ham til korsfestelse.
14Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere: Korsfest ham!
15For å tilfredsstille folket satte Pilatus da Barabbas fri for dem, men han lot Jesus hudstrykes og overgav ham til å bli korsfestet.
16Soldatene førte ham inn i gården, pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.
12Etter dette prøvde Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du løslater denne mannen, er du ikke Cæsars venn; hver den som gjør seg selv til konge, taler mot Cæsar.»
31Og hvis noen spør dere: Hvorfor løser dere det? skal dere si: Herren har bruk for det.
7Så kom dagen for de usyrede brøds høytid, da påskelammet måtte slaktes.
29Pilatus kom ut til dem og sa: Hva anklager dere denne mannen for?
30De svarte: Hadde han ikke vært en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
31Pilatus sa til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov. Jødene sa til ham: Det er ikke lov for oss å avsi dødsdom.
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pilatus, landshøvdingen.
16Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
16Da overga han ham til dem for at han skulle korsfestes.
27«For meg virker det urimelig, når man sender en fange, ikke også å gjøre rede for anklagene mot ham.»
30Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
7Da han hørte at han kom fra Herodes' område, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
4Da han hadde tatt ham, satte han ham i fengsel og overga ham til fire vaktgrupper med soldater for å vokte ham, med tanke på å føre ham fram for folket etter påsken.
1Hele selskapet reiste seg og førte ham til Pilatus.
2Og slik er ettergivelsen: hver långiver skal slippe det han har lånt til sin neste; han skal ikke kreve det av sin neste og sin bror, for Herren har proklamert en ettergivelse.
31og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
35sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.
34De svarte: Herren har bruk for den.
10Pilatus sa da til ham: «Vil du ikke svare meg? Vet du ikke at jeg har makt til å løslate deg og makt til å korsfeste deg?»