Mika 7:6
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne i huset.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne i huset.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønn forakter far; datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen hedrer ikke sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans eget hus.
For sønnen forakter faren, datteren setter seg opp mot moren, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egen familie.
For sønnen forakter faren, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans egen husstand.
For en sønn vanærer sin far, en datter reiser seg mot sin mor, og en svigerdatter mot sin svigermor; en mann har ofte sine fiender i sitt eget hus.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de i hans egen husstand.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de som bor i hans eget hus.
For a son treats his father with contempt, a daughter rises against her mother, a daughter-in-law against her mother-in-law; a man’s enemies are the members of his own household.
For sønnen forakter sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; ens fiender er de i ens eget hus.
Thi Sønnen ringeagter Faderen, Datteren sætter sig op imod sin Moder, Sønnens Hustru imod sin Mands Moder; en Mands Fjender ere hans Huusfolk.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies are the men of his own house.
For sønnen vanærer sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er folket i hans eget hus.
For the son dishonors the father, the daughter rises up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies are the men of his own house.
For sønnen vanærer faren, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er de fra hans eget hus.
For en sønn forakter sin far, en datter står imot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans egen familie.
For sønnen setter sin far i skam, datteren vender seg mot sin mor, og svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egen familie.
For the son{H1121} dishonoreth{H5034} the father,{H1} the daughter{H1323} riseth up{H6965} against her mother,{H517} the daughter-in-law{H2545} against her mother-in-law;{H3618} a man's{H376} enemies{H341} are the men{H582} of his own house.{H1004}
For the son{H1121} dishonoureth{H5034}{(H8764)} the father{H1}, the daughter{H1323} riseth up{H6965}{(H8801)} against her mother{H517}, the daughter in law{H3618} against her mother in law{H2545}; a man's{H376} enemies{H341}{(H8802)} are the men{H582} of his own house{H1004}.
for ye sonne shal put his father to dishonoure, the doughter shal ryse agaynst her mother, ye doughter in lawe agaynst hir mother in lawe: and a mans foes shalbe euen they of his owne housholde.
For the sonne reuileth the father: ye daughter riseth vp against her mother: the daughter in lawe against her mother in lawe, and a mans enemies are the men of his owne house.
For the sonne dishonoreth his father, the daughter riseth against her mother, the daughter in law against her mother in lawe: and a mans foes are euen they of his owne housholde.
For the son dishonoureth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter in law against her mother in law; a man's enemies [are] the men of his own house.
For the son dishonors the father, The daughter rises up against her mother, The daughter-in-law against her mother-in-law; A man's enemies are the men of his own house.
For a son is dishonouring a father, A daughter hath stood against her mother, A daughter-in-law against her mother-in-law, The enemies of each `are' the men of his house.
For the son dishonoreth the father, the daughter riseth up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For the son puts shame on his father, the daughter goes against her mother and the daughter-in-law against her mother-in-law; and a man's haters are those of his family.
For the son dishonors the father, the daughter rises up against her mother, the daughter-in-law against her mother-in-law; a man's enemies are the men of his own house.
For a son thinks his father is a fool, a daughter challenges her mother, and a daughter-in-law her mother-in-law; a man’s enemies are his own family.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 For jeg er kommet for å sette en mann i strid med sin far, en datter med sin mor, og en svigerdatter med sin svigermor:
36 og en manns fiender skal være hans egne husfolk.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er ikke verdig meg; og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er ikke verdig meg.
52 For fra nå av skal fem i ett hus være splittet, tre mot to, og to mot tre.
53 De skal være splittet, far mot sønn, og sønn mot far; mor mot datter, og datter mot mor; svigermor mot svigerdatter, og svigerdatter mot svigermor.
5 Stol ikke på en nabo; sett ikke din lit til en venn; hold din munn lukket selv for henne som hviler i din favn.
12 Bror skal overgi bror til døden, og far sitt barn; barn skal reise seg mot foreldre og få dem drept.
21 Og bror skal overgi bror til døden, og far sitt barn: og barn skal reise seg mot foreldre og få dem til å bli satt i døden.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
56 Den mest delikate og omhyggelige kvinne blant dere, som ikke ville sette fotsålen på bakken av delikatesse og ømhet, hennes øye skal være ondt mot hennes kjæreste mann, og mot sin sønn, og mot sin datter,
57 og mot sitt nyfødte barn som kommer ut mellom hennes føtter, og mot sine barn som hun skal føde; for hun skal i hemmelighet spise dem av mangel på alt, i beleiringen og i den nød som fiendene dine påfører deg i dine byer.
11 Det finnes en generasjon som forbanner sin far, Og ikke velsigner sin mor.
3 Du skal heller ikke inngå ekteskap med dem; du skal ikke gi din datter til hans sønn, og du skal ikke ta hans datter til din sønn.
4 For da kommer han til å vende din sønn bort fra meg, så de dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede flamme opp mot deg, og han vil utslette deg raskt.
5 Folket skal undertrykkes, hver av sin neste; barnet skal oppføre seg hovmodig mot den gamle, og den simple mot de ærefulle.
6 Når en mann tar fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår hersker, og la denne ruin være under din hånd,
6 For selv dine brødre, og ditt fars hus, har satt deg opp imot deg; de har ropt høyt etter deg: tro dem ikke, selv om de taler vennlig til deg.
19 Et falskt vitne som utgyter løgner, og den som sår splid blant brødre.
20 Min sønn, hold din fars bud, og forlat ikke din mors lov:
26 Den som forulemper sin far og jager bort sin mor, er en sønn som bringer skam og vanære.
6 Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn, eller din datter, eller din kjære kone, eller din venn, som er som ditt eget liv, lokker deg i hemmelighet og sier: La oss gå og tjene andre guder, som du ikke har kjent, verken du eller dine fedre,
54 Den mest skånsomme og delikate mann blant dere skal ha et ondt øye mot sin bror, mot sin kjæreste kone, og mot resten av sine barn som han har igjen;
44 Se, alle som bruker ordspråk vil bruke dette ordspråket om deg: Som mor, så datter.
45 Du er din mors datter, som skyr sin ektemann og sine barn, og du er din søsters søster, som skyter samtlige sine ektemenn og sine barn: Din mor var en hittitt, og din far var en amoritt.
6 Barnebarn er de gamles krone, og barns ære er deres fedre.
13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far, og stadige stridigheter fra en hustru er som en dryppende taklekkasje.
7 Hos deg har de foraktet far og mor, i ditt indre har de gjort vold mot den fremmede; hos deg har de forurettet den farløse og enken.
20 Du sitter og taler imot din bror; du baktaler din mors sønn.
11 Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykke komme over deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer for alles øyne.
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil adlyde sin fars og sin mors stemme, og selv når de irettesetter ham, vil han ikke høre på dem,
26 Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
31 Se, det kommer dager da jeg vil kutte av din arm og din fars hus' arm, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
32 Og du skal se elendigheten i min bolig, i all den rikdom som Gud skal gi Israel; og det skal aldri være en gammel mann i ditt hus for alltid.
11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skamløst vanæret sin svigerdatter; enda en annen hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
21 Forbered drap for hans barn for deres fedres misgjerninger, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens overflate med byer.
2 unntatt for sine nærmeste slektninger: sin mor, sin far, sin sønn, sin datter og sin bror,
7 De som trakter etter støvet fra jorden på de fattiges hode, og avviser de ydmykes vei; og en mann og hans far går til den samme piken, for å vanhellige mitt hellige navn.
17 Øyet som håner faren sin, Og forakter å adlyde sin mor, Dalenes ravner skal hakke det ut, Og ørneungene skal spise det.
25 En tankeløs sønn er til sorg for sin far og bitterhet for henne som fødte ham.
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal bli delt med målesnor; og du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført i fangenskap bort fra sitt land.
8 Min sønn, hør på din fars formaning, og forlat ikke din mors lov;
21 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil legge snublestener foran dette folket; både fedrene og sønnene sammen skal snuble over dem; naboen og hans venn skal gå til grunne.
20 En klok sønn gleder sin far, men en tåpelig mann forakter sin mor.
7 Men for meg, jeg vil se til Herren; jeg vil vente på min frelses Gud: min Gud vil høre meg.
16 Men dere skal bli forrådt også av foreldre, brødre, slektninger og venner; og noen av dere skal bli dømt til døden.
3 Men kom hit, dere sønner av trollkvinnen, avkom av ekteskapsbryteren og skjøgen.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
18 Selv unge barn forakter meg; Når jeg reiser meg, snakker de imot meg.
24 Den som røver fra sin far eller sin mor og sier: 'Det er ingen overtredelse', er en følgesvenn med en ødelegger.