1 Kongebok 18:27
Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Og det hendte ved middagstid at Elias hånet dem, og sa: Rop høyere; for han er en gud; enten snakker han, eller han forfølger, eller han er på reise, eller kanskje han sover, og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er en gud, men kanskje er han i tanker, har noe å gjøre eller er på reise. Kanskje sover han, så han må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elias dem og sa: Rop høyt, for han er en gud! Enten snakker han, eller han er på jakt, eller han reiser, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!'
At noon, Elijah began to mock them, saying, 'Shout louder! Surely he is a god! Perhaps he is deep in thought, or busy, or traveling. Maybe he is sleeping and must be awakened.'
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
Og det skede om Middagen, da bespottede Elias dem og sagde: Raaber med høi Røst, eftersom han er en Gud, thi (han har) en Samtale, eller har at skaffe, eller er paa Veien, (eller) maaskee han sover, at han kan opvaagne.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere, for han er jo en gud! Kanskje han tenker på noe, eller han har trukket seg tilbake, eller han er på reise, kanskje han sover og må vekkes.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is on a journey, or perhaps he sleeps, and must be awakened.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: 'Rop høyere! For han er jo en gud; han kan være opptatt, eller på et ærend, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han sitter og tenker, eller han har gått bort, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Now whan it was noone daye, Elias mocked them, and sayde: Crye loude. For he is a god, peradueture he is musynge, or hath somwhat to do, or is gone some iourneye, or happlye he slepeth, so that he wolde be waked vp.
And at noone Eliiah mocked them, & said, Crye loude: for he is a god: either he talketh or pursueth his enemies, or is in his iourney, or it may be that he sleepeth, and must be awaked.
And at noone Elias mocked them, and sayde: Crye lowde, for he is a God, peraduenture he is talking, or occupied in folowing vpon his enemies, or is in his iourney, or happyly he slepeth, and must be awaked with your crie.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he [is] a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, [or] peradventure he sleepeth, and must be awaked.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleeps and must be awakened.
And it cometh to pass, at noon, that Elijah playeth on them, and saith, `Call with a loud voice, for he `is' a god, for he is meditating, or pursuing, or on a journey; it may be he is asleep, an doth awake.'
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, "Cry aloud; for he is a god. Either he is musing, or he has gone aside, or he is on a journey, or perhaps he sleeps and must be awakened."
At noon Elijah mocked them,“Yell louder! After all, he is a god; he may be deep in thought, or perhaps he stepped out for a moment or has taken a trip. Perhaps he is sleeping and needs to be awakened.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da svarte han: Jeg har ikke forstyrret Israel, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene.
19Send nå bud og samle hele Israel hos meg på Karmelfjellet, med de fire hundre og femti Baal-profetene som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud etter alle Israels barn, og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.
22Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som profet for Herren; mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La dem nå gi oss to okser; de skal ta den ene for seg selv og kutte den opp og legge den på veden uten å sette ild under den; jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild under den.
24Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
25Da sa Elia til Baal-profetene: Ta en okse for dere selv, gjør den klar først, for dere er mange; og be til deres gud, men sett ikke ild under.
26Så tok de oksen som ble gitt dem og gjorde den klar, ropte til Baal fra morgen til midt på dagen, og sa: Å Baal, hør oss. Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
28Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
29Fra midt på dagen fortsatte de med sine bønner til tiden for ofringen; men det var ingen stemme, ingen som svarte, ingen som brydde seg om dem.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg; og hele folket kom nær. Og han satte opp igjen Herrens alter som var blitt nedbrutt.
39Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
40Og Elia sa til dem: Ta Baal-profetene, la ingen av dem slippe unna. Så tok de dem, og Elia førte dem ned til elven Kisjon og drepte dem der.
41Deretter sa Elia til Akab: Opp! Ta mat og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
43Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
35Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan se at du, Herre, er Gud, og har vendt deres hjerter tilbake til deg.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
5Da mennene han hadde sendt, kom tilbake til kongen, spurte han dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: Vi møtte en mann som sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham, Herren sier: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
7Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
23Derfra gikk han opp til Betel, og på veien kom noen smågutter fra byen og hånte ham og ropte: Gå opp, din barnsboy! Gå opp, din barnsboy!
13Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
8Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
9Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
31Men Joasj sa til alle dem som angrep ham: Vil dere straffe for Baal? Vil dere redde ham? La enhver som forsvarer ham dø før det blir morgen: hvis han er en gud, la ham forsvare seg selv fordi hans alter er revet ned.
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
16Og han sa til ham: Dette er Herrens ord: Fordi du sendte menn for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron, skal du aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
14Han tok Elias kappe, som hadde falt av, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Da han slo på vannet, delte det seg, og Elisja krysset over.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
21Så strakte han seg over barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre min Gud, måtte dette barns liv komme tilbake i ham.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen over deg og dine femti menn, og gjøre ende på dere. Og Guds ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på ham og hans femti menn.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
31Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
21Elisha gikk tilbake, tok oksene og slaktet dem, kokte kjøttet på redskapene og ga folket å spise. Så reiste han seg og fulgte Elia og ble hans tjener.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
19Nå, send bud etter alle Baals profeter og alle hans tjenere og prester, la ingen være borte; for jeg har et stort offer å gi til Baal; enhver som ikke kommer, vil bli drept. Dette gjorde Jehu i list, med det formål å tilintetgjøre Baals tjenere.