1 Kongebok 18:28
Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
Da ropte de enda høyere, og de skar seg, slik de pleide, med kniver og lanser, til blodet flommet over dem.
Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
Da ropte de enda høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant.
Så ropte de med høy stemme og skar seg selv, slik de pleide, med sverd og spyd, til blodet rant på dem.
De ropte høyt og skar seg selv, som var deres skikk, med kniver og lansetter, til blodet fløt over dem.
Og de ropte høyt, og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser, til blodet sprutet ut over dem.
Så ropte de høyere og skar seg etter sitt skikk med sverd og spyd til blod strømmet.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til de blødde.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
Da ropte de høyt og skar seg med kniver og syl, slik de pleide, helt til blodet rant over dem.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
De ropte høyere og skar seg med sverd og spyd etter deres skikk, til blodet rant av dem.
So they shouted louder and slashed themselves with swords and spears, as was their custom, until their blood flowed.
Så ropte de høyt og kuttet seg, som deres skikk var, med sverd og spyd, inntil blodet fløt over dem.
Og de raabte med høi Røst og saarede sig efter deres Viis med Knive og med Syle, indtil de udøste Blod over sig.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyere og rispet seg selv med kniver og lanser, slik deres skikk var, til blodet strømmet nedover dem.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyt og skar seg etter sitt sedvanlige vis med sverd og spyd, til de blødde.
Så ropte de enda høyere og skar seg etter skikk med sverd og spyd, til blodet fløt over dem.
Så ropte de høyere og skar seg som de pleide, med sverd og spyd, så blodet fløt over dem.
And they cried{H7121} aloud,{H6963} and cut{H1413} themselves after their manner{H4941} with knives{H2719} and lances,{H7420} till the blood{H1818} gushed out{H8210} upon them.
And they cried{H7121}{(H8799)} aloud{H6963}{H1419}, and cut{H1413}{(H8704)} themselves after their manner{H4941} with knives{H2719} and lancets{H7420}, till the blood{H1818} gushed out{H8210}{(H8800)} upon them.
And they cried loude, and prouoked the selues with knyues & botkens, (as their maner was) tyll ye bloude folowed.
And they cryed loude, and cut them selues as their maner was, with kniues and launcers, till the blood gushed out vpon them.
And they cried lowde, and cut them selues as their maner was with kniues & launcers, till the blood folowed on the.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
They cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out on them.
And they call with a loud voice, and cut themselves, according to their ordinance, with swords and with spears, till a flowing of blood `is' on them;
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
They cried aloud, and cut themselves in their way with knives and lances, until the blood gushed out on them.
So they yelled louder and, in accordance with their prescribed ritual, mutilated themselves with swords and spears until their bodies were covered with blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Fra midt på dagen fortsatte de med sine bønner til tiden for ofringen; men det var ingen stemme, ingen som svarte, ingen som brydde seg om dem.
30 Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg; og hele folket kom nær. Og han satte opp igjen Herrens alter som var blitt nedbrutt.
23 La dem nå gi oss to okser; de skal ta den ene for seg selv og kutte den opp og legge den på veden uten å sette ild under den; jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild under den.
24 Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
25 Da sa Elia til Baal-profetene: Ta en okse for dere selv, gjør den klar først, for dere er mange; og be til deres gud, men sett ikke ild under.
26 Så tok de oksen som ble gitt dem og gjorde den klar, ropte til Baal fra morgen til midt på dagen, og sa: Å Baal, hør oss. Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
27 Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
38 Da falt Herrens ild ned og fortærte offeret og veden og steinene og jorden, og slikket opp vannet i graven.
39 Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
40 Og Elia sa til dem: Ta Baal-profetene, la ingen av dem slippe unna. Så tok de dem, og Elia førte dem ned til elven Kisjon og drepte dem der.
5 kom det noen menn fra Sikem, fra Sjilo og Samaria, åtti i tallet, med skjegg klippet og klærne revet i stykker, og med sår på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse som de skulle føre til Herrens hus.
32 Med steinene bygde han et alter til Herrens navn; og han laget en dyp grav rundt alteret, stor nok til to sekkemål med korn.
33 Han la veden i orden, kuttet opp oksen og la den på veden. Så sa han: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden. Så sa han: Gjør det en gang til, og de gjorde det en gang til.
34 Og han sa: Gjør det en tredje gang, og de gjorde det en tredje gang.
35 Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.
36 Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
17 Og de lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, de brukte okkulte kunster og søkte spådom, og de hengav seg til det som var ondt i Herrens øyne, slik at han ble veldig sint.
2 Da jeg kalte på dem, gikk de bort fra meg; de ofret til Baalene, brente røkelse til avgudsbilder.
22 Så slaktet de oksene, og prestene tok deres blod og skvettet det på alteret; deretter slaktet de værene og skvettet deres blod på alteret, og de slaktet lammene og skvettet deres blod på alteret.
11 De slaktet påskelammene, blodet ble tappet av prestene da det ble gitt dem, og levittene flådde dem.
39 For når hun hadde ofret sine barn til sine bilder, kom hun inn i mitt hellige sted for å gjøre det urent; se, dette er hva hun har gjort i mitt hus.
37 De ble steinet, de ble saget i to, de ble fristet, de ble drept med sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, dekket av nød og undertrykkelse.
21 Derfor, la deres barn være uten mat, og gi dem over til sverdets makt; la deres koner være barnløse og bli enker; la deres menn falle i døden, og deres unge menn bli drept i kamp.
41 De ropte, men ingen kom til deres hjelp: selv til Herren, men han svarte dem ikke.
1 Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
21 Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.
32 De kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, drepte dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
12 Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
25 Da brennofferet var ferdig, sa Jehu straks til de væpnede mennene og kapteinene: Gå inn og drep dem; la ingen slippe unna. Så de drepte dem med sverdet, og de dro ned bildene til jorden og gikk inn i det hellige stedet i Baals hus.
3 Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere, og jeg er den eneste som er igjen, og de vil ta livet mitt.
12 Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
30 Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
5 Dere som brenner av onde lyster blant eikene, under hvert grønt tre, ofrer barn i dalene, under kløftene i fjellene?
3 Deres blod har flytt som vann omkring Jerusalem, uten at noen begravde dem.
37 De ofret til og med sine sønner og døtre til onde ånder,
38 Og ga blodet av sine sønner og døtre som ikke hadde gjort noe galt, ved å ofre dem til Kanaans bilder; og landet ble gjort urent med blod.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
27 Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
28 Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
5 Natt og dag ropte han stadig i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.
18 Og jeg vil gi mennene som har gått mot min avtale og ikke har gjennomført ordene i avtalen som de gjorde foran meg, da oksen ble delt i to og de gikk mellom delene av den,
13 Kle dere i sekkelerret og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret: kom inn, og kledd i sekkelerret la natten gå over, dere som tjener min Gud: for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4 Da vil de rope til Herren om hjelp, men han vil ikke svare dem: ja, han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, på grunn av deres onde gjerninger.
4 Han fikk ødelagt Baals altere mens han selv var til stede; han hugget ned solbildene som stod over dem; og billedstøttene av tre og metall knuste han til støv, og spredde støvet over gravene til dem som hadde ofret til dem.
19 Nå, send bud etter alle Baals profeter og alle hans tjenere og prester, la ingen være borte; for jeg har et stort offer å gi til Baal; enhver som ikke kommer, vil bli drept. Dette gjorde Jehu i list, med det formål å tilintetgjøre Baals tjenere.
12 Da vil Judas byer og Jerusalems folk rope til gudene som de har brent røkelse for, men de vil ikke gi dem frelse i deres nød.
64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte.
19 Send nå bud og samle hele Israel hos meg på Karmelfjellet, med de fire hundre og femti Baal-profetene som spiser ved Jesabels bord.
4 Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet fremmed, brent røkelse for andre guder som verken de, deres fedre eller Juda konger kjente; og de har fylt dette stedet med blodet av uskyldige;
21 Elisha gikk tilbake, tok oksene og slaktet dem, kokte kjøttet på redskapene og ga folket å spise. Så reiste han seg og fulgte Elia og ble hans tjener.