1 Kongebok 18:3
Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
Ahab summoned Obadiah, who was in charge of the palace. (Now Obadiah revered the LORD greatly.)
Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
Og Achab havde kaldet ad Obadias, som var Hofmester; men Obadias frygtede Herren saare.
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
And Ahab called Obadiah, who was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
og Akab kalte til seg Obadja, som hadde ansvar for hans hus. Obadja fryktet Herren sterkt.
Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Achab called Abdia his chefe officer: (As for Abdia, he feared ye LORDE greatly:
And Ahab called Obadiah the gouernour of his house: (and Obadiah feared God greatly:
And Ahab called Obadia, which was the gouernour of his house: (and Obadia feared God greatly.
And Ahab called Obadiah, which [was] the governor of [his] house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
and Ahab calleth unto Obadiah, who `is' over the house -- and Obadiah hath been fearing Jehovah greatly,
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
So Ahab summoned Obadiah, who supervised the palace.(Now Obadiah was a very loyal follower of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4for da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem og skjulte dem i en hule, femti og femti, og forsynte dem med brød og vann.)
5Og Akab sa til Obadja: Kom, la oss dra gjennom landet til alle vannkildene og elvene, så vi kanskje kan finne gress til hestene og muldyrene, slik at vi kan berge noen av dyrene.
6Så de delte landet mellom seg og dro hver sin vei; Akab dro alene en vei, og Obadja dro alene en annen vei.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Og Elia svarte: Ja, det er jeg. Gå nå og si til din herre: Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
15Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
16Så gikk Obadja til Akab og ga ham beskjed; og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
18Da svarte han: Jeg har ikke forstyrret Israel, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene.
19Send nå bud og samle hele Israel hos meg på Karmelfjellet, med de fire hundre og femti Baal-profetene som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud etter alle Israels barn, og samlet profetene på Karmelfjellet.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
27Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
29Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans levetid, men i hans sønns tid vil jeg bringe ulykken over hans slekt.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
3Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
18Gå ned til Akab, kongen av Israel, i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth fra Jisre'el, hvor han har gått for å ta den i eie.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Og han svarte: Ja, jeg har funnet deg fordi du har overgitt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
45Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
30Akab, sønn av Omri, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, verre enn alle dem som hadde vært før ham.
31Det var som om det var en ringe sak for ham å følge Jeroboams, Nebats sønns, synder, så han tok til kone Jesabel, datter av Etbaal, kongen av Sidon, og begynte å tjene og tilbe Baal.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
41Deretter sa Elia til Akab: Opp! Ta mat og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia.
12Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Nå hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, nær huset til Akab, kongen av Samaria.
8Så kom Herrens ord til ham og sa:
2Og etter noen år dro han ned til Samaria for å besøke Ahab. Ahab laget et festmåltid for ham og folket som var med ham, og slaktet store mengder sauer og okser; og han overtalte Josjafat til å dra med ham til Ramot i Gilead.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Dere kan være sikre på at intet av det Herren har sagt om Ahabs hus vil mislykkes; for Herren har gjort det han sa ved sin tjener Elia.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
7Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
13Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
25(Det var ingen som var som Akab, som overga seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, oppmuntret av sin kone Jesabel.
9Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?