2 Samuelsbok 4:9
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,
David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beørot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg fra all nød!'
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
David answered Rechab and Baanah, his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble...
David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
Da svarede David Rechab og Baena, hans Broder, Rimmons, den Beerothiters, Sønner, og sagde til dem: (Saa vist som) Herren lever, som haver forløst min Sjæl af al Angest,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,
David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
And David{H1732} answered{H6030} Rechab{H7394} and Baanah{H1196} his brother,{H251} the sons{H1121} of Rimmon{H7417} the Beerothite,{H886} and said{H559} unto them, As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} who hath redeemed{H6299} my soul{H5315} out of all adversity,{H6869}
And David{H1732} answered{H6030}{(H8799)} Rechab{H7394} and Baanah{H1196} his brother{H251}, the sons{H1121} of Rimmon{H7417} the Beerothite{H886}, and said{H559}{(H8799)} unto them, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, who hath redeemed{H6299}{(H8804)} my soul{H5315} out of all adversity{H6869},
Then answered Dauid vnto Rehob and Baena his brother, ye sonnes of Rimon ye Berothite, & sayde: As truly as the LORDE lyueth, which hath deliuered my soule out of all trouble,
Then Dauid answered Rechab & Baanah his brother, the sonnes of Rimmon the Beerothite, and saide vnto them, As the Lorde liueth, who hath deliuered my soule out of al aduersity,
And Dauid aunswered Rechab and Baanah his brother ye sonnes of Rimmon the Berothite, and said vnto them: As the Lorde lyueth, whiche hath deliuered my soule out of all aduersites:
¶ And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, [As] the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answereth Rechab and Baanah his brother, sons of Rimmon the Beerothite, and saith to them, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
David replied to Recab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite,“As surely as the LORD lives, who has delivered my life from all adversity,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Rekab og Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, dro ut og kom til huset til Isjbosjet midt på dagen, mens han hvilte seg midt på dagen. Kvinnen som voktet døren holdt da på å rense korn, og ble overmannet av søvn.
6 Rekab og hans bror Baanah kom seg inn usett.
7 Da de kom inn i huset, lå Isjbosjet utstrakt på sengen i sitt sovekammer; de angrep ham og drepte ham, kuttet av hodet hans, tok det med og dro av sted på veien gjennom Araba hele natten.
8 De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.
29 Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
10 da en kom til meg med nyheten om Sauls død, i troen på at det ville være godt nytt, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var lønnen jeg ga ham for nyheten:
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
12 Og David ga ordre til sine unge menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved siden av dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet og la det i graven med Abners kropp i Hebron.
2 Sønnen til Saul hadde to menn, ledere for røverbander, en ved navn Baanah og den andre Rechab, sønner av Rimmon fra Beerot, av Benjamins stamme; (for Beerot ble en gang regnet som en del av Benjamin:
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David spurte den unge mannen som brakte ham nyhetene: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
13 David sa til den unge mannen som hadde brakt ham nyhetene: Hvor kommer du fra? Og han sa: Jeg er sønn av en fremmed mann; jeg er en amalekitt.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
31 Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
58 Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
18 Han sa til David: Du har rett, og jeg tar feil: for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
10 Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
19 Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.
8 Og se, du har hos deg Sjime'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg stygt den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
5 Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
14 Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er så tro som David, kongens svigersønn, leder for dine krigere, og har ære i ditt hus?
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
19 Han sa: De var mine brødre, min mors sønner: Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
4 Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
1 Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?