Apostlenes gjerninger 24:4
For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.
Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.
Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
But so as not to take more of your time, I beg you to listen to us briefly in your kindness.
For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.
Men paa det jeg ikke skal opholde dig længe, beder jeg, at du vil formedelst din Mildhed høre os korteligen.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
However, that I may not be further tedious to you, I beg you to hear us briefly in your kindness.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
For å ikke kjede deg mer enn nødvendig, ber jeg deg om i din nåde å høre noen få ord fra oss.
Notwithstondinge that I be not tedeous vnto the I praye the that thou woldest heare vs of thy curtesy a feawe wordes.
Notwithstondinge yt I be nomore tedious vnto the, I praye the, that of thy curtesy thou woldest heare vs a few wordes.
But that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy courtesie a fewe wordes.
Notwithstandyng, that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy curtesie a fewe wordes.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
and that I may not be further tedious to thee, I pray thee to hear us concisely in thy gentleness;
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
But so that I may not delay you any further, I beg you to hear us briefly with your customary graciousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da Paulus ble hentet inn, begynte Tertullus sitt innlegg og sa: På grunn av deg lever vi i fred, og ved din kløkt blir urett ferdig for dette folket.
3Overalt og til enhver tid er vi klar over vårt store skyld til deg, edle Felix.
3Særlig fordi du er ekspert på alle spørsmål angående jødene og deres skikker. Derfor ber jeg deg lytte tålmodig til meg.
19Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
20Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
21Bortsett fra denne ene ting jeg ropte ut blant dem: 'Jeg blir dømt i dag på grunn av troen på oppstandelsen fra de døde.'
22Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
23Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
24Etter noen dager kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var av jødisk herkomst, og ba om å få høre Paulus tale om troen på Kristus Jesus.
25Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
26For han håpet at Paulus skulle gi ham penger; derfor tilkalte han ham ofte og snakket med ham.
27Etter to år tok Porcius Festus over for Felix, som, for å vinne jødenes gunst, lot Paulus bli sittende i fengsel.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å svare, sa Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg gladelig:
11Du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
25Og han skrev et brev med følgende ord:
26Claudius Lysias, til den ærverdige landshøvdingen Felix: Hilsener.
20Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.
21Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
23Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor prakt var kommet inn i høringssalen sammen med hærens ledere og de prominente mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres fram.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere tilstedeværende, her er mannen som hele den jødiske folkemengden har protestert mot, både i Jerusalem og her, og sier at det ikke er passende at han lever lenger.
25Men etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden, og siden han selv har anmodet om å bli dømt av keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
27For det virker meningsløst for meg å sende en fange uten å gjøre klart hva anklagen mot ham er.
11Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
13Da det var gått noen dager, kom Kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de var der i flere dager, fortalte Festus dem om Paulus' sak, og sa: Det er en mann her som ble satt i fengsel av Feliks.
15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
8Paulus svarte dem: Jeg har ikke gjort noe galt mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
5For denne mannen er, etter vår oppfatning, en kilde til trøbbel, en oppvigler blant jødene i hele riket, og en hovedleder i nasareernes sekt.
3og ba Festus innfri deres plan mot ham og sende ham til Jerusalem, hvor de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
18(Måtte Herren gi ham nåde på den dagen); og alt hva han har gjort for meg i Efesos, vet du godt.
22Brødre, ta vel imot de ordene jeg har skrevet til dere for deres eget beste, for jeg har ikke skrevet et langt brev.
29Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
30Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg anke til keiseren, men ikke fordi jeg hadde noe å klage på mot mitt eget folk.
7[]
8Ved å avhøre ham selv vil du kunne få kunnskap om alt vi sier mot ham.
39Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
21De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
22Men vi ønsker å høre hva du mener, for det er kjent at denne læren blir motsagt overalt.»
35sa han: Jeg skal høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.
1Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
29Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere mot til å forkynne ditt ord med frimodighet,