Apostlenes gjerninger 4:32
De som trodde, var ett i hjerte og sinn; ingen av dem sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
De som trodde, var ett i hjerte og sinn; ingen av dem sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som trodde var ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det han eide for sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Og hele skaren av de troende hadde ett hjerte og én sjel; og ingen sa at noe av det de eide var sitt eget, men alt var felles for dem.
Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn. Og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Hele mengden av dem som hadde kommet til tro, var av ett hjerte og én sjel. Og ingen av dem sa at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
Alle de troende var ett i sitt hjerte og sin sjel; ingen erklærte at noe de eide var hans privat, men de delte alt i fellesskap.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som hadde kommet til tro var ett hjerte og en sjel, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, de hadde alt felles.
The multitude of believers were of one heart and soul, and no one claimed that any of their possessions was their own, but they had everything in common.
Hele mengden av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det de eide for sitt eget, men hadde alt felles.
Men den ganske Hob, som troede, havde eet Hjerte og een Sjæl; og end ikke Een sagde Noget af sit Gods at være hans eget, men alle Ting vare dem tilfælles.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Og alle de troende var av ett hjerte og en sjel, og ingen sa om noe av det han eide at det var hans eget, men de hadde alt felles.
Now the multitude of those who believed were of one heart and one soul; neither did anyone say that any of the things he possessed was his own, but they had all things in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Ingen av dem sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
De troende hadde ett hjerte og én sjel, og ingen sa at noe av det de eide, var deres eget, men alt var felles.
Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
And{G1161} the multitude{G4128} of them{G4100} that{G3588} believed{G4100} were{G2258} of{G2588} one{G1520} heart{G2588} and{G2532} {G5590} {G2532} soul:{G5590} and not{G3761} one{G1520} [of]{G5100} [them] said{G3004} that{G3588} aught of the things which he possessed{G5224} was{G1511} his{G846} own;{G2398} but{G235} they{G846} had{G2258} all things{G537} common.{G2839}
And{G1161} the multitude{G4128} of them that believed{G4100}{(G5660)} were{G2258}{(G5713)} of one heart{G2588} and{G2532} of one{G3391} soul{G5590}: neither{G2532}{G3761} said{G3004}{(G5707)} any{G1520} of them that ought{G5100} of the things which he{G846} possessed{G5224}{(G5723)} was{G1511}{(G5750)} his own{G2398}; but{G235} they{G846} had{G2258}{(G5713)} all things{G537} common{G2839}.
And the multitude of them that beleved were of one hert and of one soule. Also none of them sayde that eny of the thinges which he possessed was his awne: but had all thinges commen.
The multitude of them that beleued, were of one hert and of one soule. Also none of them sayde of his goodes, that they were his awne, but had all thinges comen.
And the multitude of them that beleeued, were of one heart, and of one soule: neither any of them said, that any thing of that which he possessed, was his owne, but they had all thinges common.
And the multitude of them that beleued, were of one heart, and of one soule: Neither sayde any of them, that ought of ye thynges which he possessed, was his owne: but they had all thinges common.
¶ And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any [of them] that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
and of the multitude of those who did believe the heart and the soul was one, and not one was saying that anything of the things he had was his own, but all things were to them in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one `of them' said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
Conditions Among the Early Believers The group of those who believed were of one heart and mind, and no one said that any of his possessions was his own, but everything was held in common.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 De som tok imot hans ord ble døpt, og den dagen ble omkring tre tusen lagt til menigheten.
42 De holdt fast ved apostlenes lære og felleskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
43 Alle ble grepet av frykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44 Alle troende var samlet og hadde alt felles.
45 De solgte eiendommer og gods og delte ut til alle etter som hver av dem hadde behov.
46 Hver dag holdt de trofast sammen og gikk til tempelet, brøt brødet i hjemmene og spiste med glede og hjertets oppriktighet.
47 De lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Hver dag la Herren til dem de som ble frelst.
33 Med stor kraft vitnet apostlene om den oppstandne Herren Jesus, og stor nåde var over dem alle.
34 Ingen blant dem led nød; for de som eide jord eller hus, solgte det og brakte betalingen for det de hadde solgt,
35 og la det for apostlenes føtter, og det ble delt ut til de som hadde behov.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
11 Så kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
12 Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var samlet som ett på Salomos søylegang.
13 De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
14 Stadig flere menn og kvinner kom til troen og sluttet seg til Herren.
37 solgte en åker han eide, og brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.
1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.
6 Alle ga oppmerksomhet til de ordene som Filip sa, da de så tegnene han gjorde.
7 For urene ånder kom ut fra de som hadde dem, skrikende med høy røst; og mange av dem som var syke og lamme ble helbredet.
24 Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmel og jord og hav og alt som er i dem,
4 Og alle ble fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på ulike språk, etter som Ånden ga dem å tale.
5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6 Da lyden nådde dem, kom de sammen, forbauset, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7 Alle var forundret og sa: Er ikke alle disse som taler galileere?
3 Så de ble der lenge og satte sin lit til Herren, som bekreftet nådens ord ved å la tegn og under skje gjennom dem.
4 Men folket i byen ble delt; noen holdt med jødene, andre med apostlene.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik Han gjorde med oss.
9 Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, men renset deres hjerter ved tro.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38 Og Peter sa: Vend om, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
2 gjør da min glede fullkommen ved å være sammenstemt, ha den samme kjærlighet, vær samstemt og av ett sinn;
4 Da de kom til Jerusalem, hadde de et møte med menigheten og apostlene og lederne, og de fortalte om alt Gud hadde gjort gjennom dem.
4 For slik vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme funksjon,
5 slik er vi mange, men ett legeme i Kristus, og vi er avhengige av hverandre;
12 Alle var forbløffet og i tvil, og spurte hverandre: Hva kan dette bety?
1 I Ikonium gikk de sammen inn i synagogen til jødene og underviste slik at mange jøder og grekere kom til tro.
4 Men mange av dem som hørte ordet, kom til tro; og antallet steg til omkring fem tusen.
17 Da la de hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
14 Og alle disse holdt stadig samstemt sammen i bønn, med kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15 Og i de dagene sto Peter opp blant brødrene (det var omkring hundre og tjue av dem) og sa,
8 Og først og fremst, elsk hverandre inderlig; for i kjærligheten er det tilgivelse for mange synder.
8 Peter, fylt av Den Hellige Ånd, sa til dem: Dere folkets ledere og myndigheter,
26 Hva følger så av dette, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere noe å bidra med: en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde menn, undret de seg. De gjenkjente dem som noen som hadde vært sammen med Jesus.
32 Og de forkynte Herrens ord for ham og for alle i huset.
31 Og slik fikk menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria fred, og ble styrket; og i frykt for Herren og i Den hellige ånds trøst vokste den stort.
14 Men for at ting skal være likt; at av det dere har mer enn nok av nå, skal deres behov bli hjulpet, og at om dere har mangel, skal de hjelpe dere på samme måte, slik at ting blir likt.
15 Som det står skrevet, Den som hadde tatt opp mye hadde ingen til overs, og den som hadde lite hadde nok.
12 Alle var stille mens Barnabas og Paulus fortalte om tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.