2 Mosebok 34:29
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
And it came to pass, when Moses{H4872} came down{H3381} from mount{H2022} Sinai{H5514} with the two{H8147} tables{H3871} of the testimony{H5715} in Moses'{H4872} hand,{H3027} when he came down{H3381} from the mount,{H2022} that Moses{H4872} knew{H3045} not that the skin{H5785} of his face{H6440} shone{H7160} by reason of his speaking{H1696} with him.
And it came to pass, when Moses{H4872} came down{H3381}{(H8800)} from mount{H2022} Sinai{H5514} with the two{H8147} tables{H3871} of testimony{H5715} in Moses{H4872}' hand{H3027}, when he came down{H3381}{(H8800)} from the mount{H2022}, that Moses{H4872} wist{H3045}{(H8804)} not that the skin{H5785} of his face{H6440} shone{H7160}{(H8804)} while he talked{H1696}{(H8763)} with him.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
31 Da kalte Moses på dem; og Aron og folkets ledere kom til ham, og Moses talte med dem.
32 Og senere kom alle israelittene nær, og han ga dem alle befalingene som Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet.
33 Og etter at han hadde talt til dem, la Moses et slør over ansiktet sitt.
34 Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret til han kom ut. Og når han kom ut, fortalte han israelittene hva han hadde fått befalt.
35 Og israelittene så at ansiktet til Moses skinte; derfor la Moses sløret over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
15 Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med de to steintavlene i hendene; de var skrevet på begge sider, foran og bak.
16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.
27 Og Herren sa til Moses: Skriv ned alle disse ordene, for det er på dem pakten jeg vil inngå med deg, blir basert.
28 I førti dager og netter var Moses der med Herren, uten mat eller drikke. Og han skrev på steinene ordene i pakten, de ti forskriftene.
18 Moses gikk inn i skyen og opp på fjellet, og han var der i førti dager og førti netter.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham:
15 Moses gikk opp på fjellet, og det ble dekket av skyen.
16 Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
15 Snuende meg om, gikk jeg ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og paktens to steiner var i hendene mine.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å få steinene med pakten Herren gjorde med dere, var jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise mat eller drikke vann.
10 Og Herren ga meg de to steinene med skrift skrevet av Guds finger: på dem var alle ordene som Herren sa til dere på fjellet ut av ildens hjerte, på dagen for den store sammenkomsten.
11 Etter de førti dagene og nettene ga Herren meg disse steinene, paktens steiner.
19 Da han kom nær leiren og så oksen og dansen, ble Moses brennende sint, kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
30 To menn, Moses og Elia, snakket med ham.
4 Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
20 Så steg Herren ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
11 Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og når Moses vendte tilbake til leiren, forlot ikke hans tjener, den unge mannen Josva, Nuns sønn, teltet.
12 Og Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem til folket.
9 Når Moses gikk inn i teltet, kom skyens søyle ned og stod ved døren til teltet, så lenge Herren snakket med Moses.
6 Da gikk Moses og Aron bort fra folket til inngangen til møteteltet; og de falt på sitt ansikt der og så Herrens herlighet.
4 Så hogg Moses ut to steiner lik de første; og tidlig om morgenen gikk han opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde sagt, med de to steinene i hånden.
5 Og Herren steg ned i skyen og stilte seg ved siden av Moses, og Moses tilba Herrens navn.
13 Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
4 Og foran dem kom Elia sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
2 Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og Moses og Elias viste seg for dem, og de snakket med ham.
18 Og da samtalen med Moses på Sinai-fjellet var slutt, ga han ham de to steintavlene med loven, to tavler med skrift skrevet med Guds finger.
23 Og Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet ble sett av hele folket.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, tydelig og ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
2 Gjør deg klar til morgenen og kom opp på Sinai-fjellet og still deg frem for meg der på toppen av fjellet i morgengryet.
7 For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
14 Da gikk Moses ned fra fjellet til folket og gjorde folket hellig, og de vasket sine klær.
9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og deretter tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herrens ord til folket.
25 Så gikk Moses ned til folket og sa dette til dem.
17 Og Moses ledet folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
35 Moses kunne ikke gå inn i Tabernaklet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte boligen.