Esekiel 37:17

Norsk oversettelse av BBE

Sett dem sammen til én stav, så de blir én i din hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 11:13 : 13 Misunnelse mellom Efraim og Juda skal forsvinne, og de som plaget Juda, skal bli borte: Efraim skal ikke misunne Juda lenger, og Juda skal ikke hate Efraim.
  • Jer 50:4 : 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de vil komme gråtende og be til Herren sin Gud.
  • Hos 1:11 : 11 Og Israels barn og Judas barn skal komme sammen, ta én leder for seg, og gå opp fra landet, for stor skal Jisreels dag være.
  • Sef 3:9 : 9 Da vil jeg gi folket et rent språk, slik at de alle kan påkalle Herrens navn og tjene ham med ett sinn.
  • Esek 37:22-24 : 22 Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle, og de skal ikke lenger være to folk og ikke lenger være oppdelt i to riker. 23 De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, sine motbydelige ting eller noen av sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle deres bosetninger hvor de har syndet, og jeg vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og holde mine bud og gjøre etter dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    18Når folket ditt spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?

    19Da si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efraims hånd, og Israels stammer som er med ham, og jeg vil sette den sammen med Judas stav, og de skal bli én stav i min hånd.

    20Og stavene du skrev på, skal være i din hånd for deres øyne.

    21Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn fra folkeslagene de har vært hos, og samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.

    22Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle, og de skal ikke lenger være to folk og ikke lenger være oppdelt i to riker.

  • 91%

    15Herrens ord kom til meg, og han sa:

    16Og du, menneskesønn, ta en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn som er med ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, staven til Efraim, og for hele Israels hus som er med ham.

  • 74%

    16Når han gjør seg klar til kamp, blir de sterke overveldet av frykt.

    17Sverdet kan komme nær ham, men trenger ikke gjennom ham; verken spyd, armbrøst eller spiss jern.

  • 43Og som du så jernet blandet med leire, vil de gifte seg med hverandre, men de vil ikke holde sammen, akkurat som jern ikke blander seg med leire.

  • 14Så tok jeg min andre stav, som heter Bånd, og brøt den i to, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.

  • 21Manasse spiste av Efraim, og Efraim av Manasse; og sammen angrep de Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.

  • 17Hvert bord skal forbindes med det nærmeste ved to tapper, og slik for hvert bord i huset.

  • 11Og Israels barn og Judas barn skal komme sammen, ta én leder for seg, og gå opp fra landet, for stor skal Jisreels dag være.

  • 11For slik som et belte går tett rundt en manns kropp, slik gjorde jeg hele Israels folket og hele Judas folket tett forent med meg, for at de skulle være mitt folk, et navn og en ære og en herlighet: men de ville ikke høre.

  • 11Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er uttørket, vårt håp er borte; vi er fullstendig avskåret.

  • 18I de dager skal Judas folk gå sammen med Israels folk, og de skal komme sammen fra landet i nord inn i landet som jeg ga deres fedre som arv.

  • 8Og de to skal være ett kjød, så de er ikke lenger to, men ett kjød.

  • 68%

    2Si til Israels barn at de skal gi deg staver, én for hver familie, for hver høvding, lederen for hans fars hus, tolv staver; la hver manns navn være på hans stav.

    3Og la Arons navn være på Levis stav, for det skal være én stav for lederen av hver familie.

    4Og la dem oppbevares i åpenbaringsteltet, foran vitnesbyrdets ark der jeg møter deg.

  • 36Knoppene og grenene skal være laget av samme metall; alt sammen et verk av hamret gull.

  • 13Deretter tok han Efraim med sin høyre hånd og satte ham på Israels venstre side, og Manasse med sin venstre hånd på Israels høyre side, og brakte dem nær ham.

  • 13Og på den dagen vil en stor frykt bli sendt blant dem fra Herren; og enhver vil gripe sin nestes hånd, og hver manns hånd vil løftes mot sin nabo.

  • 1For Herren vil ha medfølelse med Jakob og igjen gjøre Israel til sitt spesielle folk. Han vil føre dem til deres land, og innvandreren vil bli en del av dem og bli med i Jakobs familie.

  • 20Slik at de kan se og forstå og vie sin oppmerksomhet til det, og at det kan bli klart for dem alle at Herrens hånd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det.

  • 12Og i Juda ga Guds kraft dem ett hjerte til å utføre kongens og høvdingenes befalinger, som ble sett på som Herrens ord.

  • 8Bind dem som et tegn på hånden din, og la dem være merker på pannen din.

  • 5De vil spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt i dens retning, og si: Kom, la oss bli forenet med Herren i en evig pakt som vil bli husket for alltid.

  • 17Og ta i din hÃ¥nd denne staven som du skal gjøre de tegnene med.

  • 24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og holde mine bud og gjøre etter dem.

  • 12Jeg vil sannelig samle dere alle, Jakob; jeg vil samle resten av Israel; jeg vil sette dem sammen som sauene i en kve, som en flokk på beitemark; de vil være fulle av menneskeliv.

  • 37Og jeg vil få dere til å gå under staven og la dere bli få i antall.

  • 1Herrens hånd var over meg, og han førte meg i Herrens ånd ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av ben.

  • 6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.

  • 7Når de grep deg med hendene, ble du knust slik at armene deres ble brukket; og når de la sin vekt på deg for støtte, ble du knust og alle musklene deres sviktet.

  • 7Så oppmuntret metallarbeideren gullsmeden, og han som hamret metallet glatt sa vennlige ord til jernarbeideren, og sa om plata: Den er klar; og han festet den med nagler, så den ikke skulle skli.

  • 1Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.

  • 12Og det skal være på den dagen at Herren vil samle sitt korn, fra elven til Egypts bekk, og dere, Israels barn, vil bli samlet med omsorg.

  • 11Så kom Herrens ord til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 17Da skal du si, Dette er hva Herren har sagt: Jeg vil samle dere fra folkene, og få dere ut av landene hvor dere har blitt sendt i flukt, og jeg vil gi dere Israels land.

  • 25Så sier Herren: Når jeg har samlet Israels barn fra folkene blant hvem de er spredt, og har blitt helliget i dem for nasjonenes øyne, da vil de ha ro i sitt land, som jeg ga til min tjener Jakob.

  • 18Så bevar disse ordene dypt i ditt hjerte og din sjel, bind dem som et tegn på hånden og ha dem på pannen.

  • 22Knoppene og grenene var laget av samme metall, alt sammen ett fullstendig verk av det beste hamrede gull.

  • 17Og Herrens ord kom til meg og sa,

  • 7Den skal ha to stropper sydd fast øverst, slik at den blir samlet.