Esekiel 46:17
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men gir han en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigjøringsåret; da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans arv skal tilfalle sønnene; den skal være deres.
Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
Men hvis han gir noe av arven sin til en av tjenerne sine, skal den tilhøre ham til frihetsåret, men deretter skal den vende tilbake til fyrsten. Hans arv skal være hans sønners, slik at den kan tilhøre dem.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans frem til frihetsåret; etter det skal det returnere til høvdingen; men hans arv skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men om han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham inntil frihetsåret; deretter skal den tilbakeføres til fyrsten, men arven hans skal forbli hos hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men dersom fyrsten gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frigivelsesåret, og så skal det gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner og skal være deres besittelse.
If he gives a gift of part of his inheritance to one of his servants, it will only belong to the servant until the year of release. After that, it will revert to the prince. His inheritance is for his sons alone; it belongs to them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
Men naar han giver en af sine Tjenere en Gave af sin Arv, da skal det høre ham til indtil Frihedens Aar, og da komme til Fyrsten igjen; thi hans Arv (er) hans Børns, dem skal det høre til.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
But if he gives a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall belong to him until the year of liberty; after that it shall return to the prince: but his inheritance shall belong to his sons for them.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Når han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret og deretter returnere til fyrsten. Bare arven til hans sønner skal være deres.
Men dersom han gir en del av sin arv som gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frihetsåret; da skal det gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal forbli for hans sønner.
But if he give{H5414} of his inheritance{H5159} a gift{H4979} to one{H259} of his servants,{H5650} it shall be his to the year{H8141} of liberty;{H1865} then it shall return{H7725} to the prince;{H5387} but as for his inheritance,{H5159} it shall be for his sons.{H1121}
But if he give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} of his inheritance{H5159} to one{H259} of his servants{H5650}, then it shall be his to the year{H8141} of liberty{H1865}; after it shall return{H7725}{(H8804)} to the prince{H5387}: but his inheritance{H5159} shall be his sons{H1121}' for them.
But yf he wil geue one of his seruauntes some of his heretage, it shall be his to the fre yeare, and the to returne agayne vnto ye prynce: for his heretage shalbe his sonnes only.
But if hee giue a gift of his inheritance to one of his seruantes, then it shall bee his to the yere of libertie: after, it shal returne to ye prince, but his inheritance shall remaine to his sonnes for them.
But if he geue a gift of his inheritaunce to one of his seruauntes, then it shalbe his to the yere of libertie, and then returne to the prince: but the inheritaunce thereof is his sonnes and shalbe theirs.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And when he giveth a gift out of his inheritance to one of his servants, then it hath been to him till the year of freedom, and it hath turned back to the prince, only the inheritance of his sons is theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he gives a gift from his inheritance to one of his servants, it will be his until the year of liberty; then it will revert to the prince. His inheritance will only remain with his sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Dette er hva Herren har sagt: Hvis høvdingen gir en eiendom til noen av sine sønner, er det hans arv og vil bli hans sønners eiendom; det er deres arv.
18 Høvdingen skal ikke ta arven fra noen av folket, drive dem ut av deres eiendom; han skal gi en arv til sine sønner av den eiendommen som er hans, slik at mitt folk ikke skal bli drevet bort fra sin eiendom.
40 La ham være hos deg som en tjener som arbeider for betaling, inntil jubelåret.
41 Da skal han gå ut fra deg, han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin familie og til sine fedres eiendom.
48 Etter at han har gitt seg, har han rett til å bli løst, for en pris, av en av sine brødre,
49 Eller sin fars bror, eller sønnen til sin fars bror, eller noen nær slektning; eller hvis han får penger, kan han gjøre seg selv fri.
50 Og årene skal telles fra det tidspunktet han ga seg til sin eier til jubelåret, og prisen for ham vil være i forhold til antallet år, på samme nivå som betalingen for en tjener.
51 Hvis det er lang tid igjen, skal han gi tilbake, på grunnlag av det, en del av prisen som ble gitt for ham.
52 Og hvis det bare er kort tid igjen, skal han ta hensyn til det med sin herre, og i forhold til antallet år skal han gi tilbake prisen for å gjøre seg fri.
53 Og han skal være med ham som en tjener som arbeider for betaling år for år; hans herre skal ikke være grusom mot ham foran deres øyne.
54 Og hvis han ikke blir gjort fri på denne måten, skal han gå ut i jubelåret, han og hans barn med ham.
9 Hvis han ikke har noen datter, så gi hans arv til hans brødre.
10 Og hvis han ikke har noen brødre, så gi hans arv til farens brødre.
11 Og hvis hans far ikke har noen brødre, så gi den til hans nærmeste slektning i familien som arv: Dette skal være en lovbeslutning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
27 Da la ham regne årene fra det tidspunktet han ga det opp, og han skal gjøre opp tapet for resten av årene til den som tok det, slik at han får tilbake sin eiendom.
28 Men hvis han ikke er i stand til å få det tilbake for seg selv, da vil det bli beholdt av den som betalte for det, til jubelåret; og i det året vil det gå tilbake til sin første eier, og han vil få sin eiendom igjen.
4 Og ved jubileumsåret for Israels barn, vil deres eiendom bli lagt til arven til den stammen de er en del av, og vil bli tatt bort fra arven til våre fedre.
23 Da vil verdien fastsatt av deg opp til jubelåret bli beregnet for ham av presten, og på den dag vil han gi beløpet av din verdi som hellig for Herren.
24 I jubelåret vil marken gå tilbake til ham som han fikk den fra, det vil si til ham hvis arv det var.
13 I dette jubelåret skal hver mann vende tilbake til sin arv.
14 Ved slutten av syv år skal hver mann la sin landsmann, som er en hebraisk tjener, gå fri; han har vært din tjener i seks år; du skal la ham gå fri: men deres fedre brydde seg ikke om det og lyttet ikke.
33 Og hvis en levitt ikke gir penger for å få tilbake sin eiendom, vil hans hus i byen, som ble gitt i bytte mot penger, gå tilbake til ham i jubelåret. For husene i byene til levittene er deres eiendom blant Israels barn.
10 La dette femtiende året være hellig, og proklamér at alle i landet er frigjort fra gjeld: det er jubelåret, og enhver kan vende tilbake til sitt arv og sin familie.
2 Hvis du kjøper en hebraisk tjener for penger, skal han tjene deg i seks år, og i det syvende året skal du la ham gå fri uten betaling.
17 Hvis han gir marken fra jubelåret, vil verdien bli fastsatt ved din avgjørelse.
18 Men hvis han gir marken etter jubelåret, vil beløpet av pengene bli beregnet av presten i forhold til antall år til det kommende jubelåret, og det nødvendige beløpet vil bli trukket fra din verdi.
46 Og de skal være dine barns arv etter deg, for å ha som sin eiendom; de skal være dine tjenere for alltid; men du skal ikke være hard mot dine landsmenn, Israels barn.
8 Hans mat skal være den samme som deres, i tillegg til det han har fått som betaling for sin eiendom.
7 For herskeren skal det være en del på den ene siden og på den andre siden av det hellige offeret og byens eiendom, foran det hellige offeret og byens eiendom, både mot vest og mot øst: målt på samme linje som en av delene av landet, fra grensen i vest til grensen i øst.
8 Og dette skal være hans arv i Israel. Mine herskere skal ikke lenger være nådeløse overfor mitt folk, men de skal gi landet som arv til Israels barn etter deres stammer.
12 Hvis en av deres landsmenn, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til dere og tjener dere i seks år, skal han gå fri i det sjuende året.
54 Til de familier som er større i antall, gi en større arv; til de som er færre i antall, en mindre del: til hver i forhold til antall i hans familie.
30 Og hvis han ikke får det tilbake innen året er omme, vil huset i byen bli eiendommen til den som betalte pengene for det, og til hans barn for alltid; det vil ikke gå fra ham i jubelåret.
23 I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
21 Men marken, når den blir fri ved jubelåret, vil være hellig for Herren, som en mark gitt under ed: den vil være prestens eiendom.
16 Alle mennesker skal gi denne offergaven til herskeren.
17 Og herskeren vil være ansvarlig for brennofferet og måltidsofferet og drikkofferet ved høytidene og nymånefestene og sabbatene, ved alle de fastsatte høytidene til Israels barn: han skal gi syndofferet og måltidsofferet og brennofferet og fredsofferet for å ta bort Israels barns synd.
14 Og dere skal dele det likt, slik jeg sverget å gi det til deres forfedre. Dette landet skal være deres arv.
2 De skal ikke ha noen arv blant sine landsmenn. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
54 Og dere skal ta opp deres arv i landet ved Herrens avgjørelse, til hver familie sin del; jo større familien er, desto større blir dens arv, og jo mindre familien er, desto mindre blir dens arv; der hvor Herrens beslutning gir hver mann hans del, der skal hans del være; fordelingen skal gjøres etter fedrenes stammer.
4 Hvis hans herre gir ham en kone, og hun føder sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre herren, og tjeneren skal gå alene.
9 At hver mann skulle la sin hebraiske mannlig tjener og sin hebraiske kvinnelige tjener gå fri; slik at ingen kunne gjøre bruk av en jøde, sin landsmann, som tjener.
2 En klok tjener vil herske over en sønn som bringer skam, og vil få sin del av arven blant brødre.
1 På slutten av hvert sjuende år skal all gjeld ettergis.
2 Slik skal det gjøres: Hver kreditor skal gi avkall på sin rett til det han har lånt ut til sin nabo; han skal ikke kreve det tilbake, for gjeldsettergivelse er beordret av Herren.
9 Og alle løftede gaver av de hellige ting som Israels barn gir til presten, skal være hans.
10 Og hver manns hellige ting skal tilhøre ham: det som en mann gir til presten, skal være hans.
28 De skal ikke ha arv; jeg er deres arv: gi dem ingen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
22 Og levittenes eiendom og byens eiendom skal være midt i prinsens eiendom; mellom grensen av Judas del og grensen av Benjamins del skal være prinsens.
14 Men dere skal gi ham rundhåndet fra deres buskap, korn og vin: Etter som Herren deres Gud har velsignet dere, skal dere gi til ham.