Esra 10:7
Og de sendte ut en offentlig kunngjøring over hele Juda og Jerusalem til alle de som hadde vendt tilbake, at de skulle komme sammen i Jerusalem.
Og de sendte ut en offentlig kunngjøring over hele Juda og Jerusalem til alle de som hadde vendt tilbake, at de skulle komme sammen i Jerusalem.
Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.
Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.
Det ble sendt ut en proklamasjon i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om å samles i Jerusalem.
Så proklamerte de i Juda og Jerusalem at alle som hadde vendt tilbake fra eksil, skulle samles i Jerusalem innen en viss tid.
Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
Og de kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samles til Jerusalem;
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.
Deretter ble det sendt ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at alle som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, skulle samles i Jerusalem.
A proclamation was then issued throughout Judah and Jerusalem for all the exiles to assemble in Jerusalem.
Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
Og de lode udraabe i Juda og Jerusalem til alle de Folk, som havde været bortførte, at de skulde samles til Jerusalem.
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
Og de sendte ut en melding i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet om å samle seg i Jerusalem.
And they issued a proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather at Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
Så kunngjorde de i Juda og Jerusalem at alle fra eksilet skulle samles i Jerusalem.
De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle fangene at de skulle samle seg i Jerusalem.
And they made proclamation{H5674} throughout Judah{H3063} and Jerusalem{H3389} unto all the children{H1121} of the captivity,{H1473} that they should gather themselves together{H6908} unto Jerusalem;{H3389}
And they made proclamation{H5674}{(H8686)}{H6963} throughout Judah{H3063} and Jerusalem{H3389} unto all the children{H1121} of the captivity{H1473}, that they should gather themselves together{H6908}{(H8736)} unto Jerusalem{H3389};
And they caused a proclamacion be made thorow out Iuda and Ierusalem, vnto all the children which had bene in captiuite, yt they shulde gather them selues together vnto Ierusale:
And they caused a proclamation to goe throughout Iudah and Ierusalem, vnto all them of the captiuitie, that they should assemble themselues vnto Ierusalem.
And they caused a proclamation to go throughout Iuda & Hierusalem vnto al them of the captiuitie, that they shoulde gather them selues together vnto Hierusalem:
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
And they cause a voice to pass over into Judah and Jerusalem, to all sons of the removal, to be gathered to Jerusalem,
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
And they made proclamation throughout Judah and Jerusalem unto all the children of the captivity, that they should gather themselves together unto Jerusalem;
They made proclamation throughout Judah and Jerusalem to all the children of the captivity, that they should gather themselves together to Jerusalem;
A proclamation was circulated throughout Judah and Jerusalem that all the exiles were to be assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og at hvis noen ikke kom innen tre dager, som bestemt av lederne og de ansvarlige menn, ville alle hans eiendeler bli lagt under bann, og han selv ville bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake.
9 Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden; og hele folket satt på den store plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnværet.
10 Og presten Esra reiste seg og sa til dem: Dere har gjort feil ved å ta fremmede kvinner til koner, og dermed øke Israels synd.
11 Så nå, gi ære til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
6 Disse er folkene fra rikets divisjoner, av dem som var blitt tatt til fange av Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ført bort av ham, som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
16 Så gjorde de som hadde vendt tilbake det. Og Esra presten, sammen med visse familieoverhoder, etter deres fedres familier, alle ved navn, ble markert; og på den første dagen i den tiende måneden begynte de å granske denne saken.
1 Da sendte kongen bud og samlet alle de ansvarlige mennene fra Juda og Jerusalem.
1 Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer. Og alle menneskene samlet seg som én mann på plassen foran vannporten; og de ba Esra, skriveren, om å legge frem lovboken til Moses som Herren hadde gitt Israel.
2 Og Esra, presten, la loven fram for forsamlingen av folket, foran mennene og kvinnene og alle som var i stand til å forstå, på den første dagen av den sjuende måneden.
5 Og Esra reiste seg og fikk lederne blant prestene, levittene og hele Israel til å avlegge ed på at de ville gjøre dette. Så de avla eden.
6 Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
13 Nå befaler jeg at alle Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som er villige og har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
1 Dette er folket fra inndelingene i riket, blant de som var blitt tatt til fange av Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ført til Babylon, som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
29 Kongen sendte bud og samlet alle ledende menn i Juda og Jerusalem.
7 Noen av Israels barn, sammen med noen av prestene og levittene, sangere, dørvoktere og tempeltjenere, dro opp til Jerusalem i det syvende året av kong Artaxerxes.
1 Mens Esra bar frem sin bønn og bekjennelse, gråtende og fallende ned foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde israelittiske menn, kvinner og barn omkring ham; for folket gråt sårt.
2 De dro gjennom Juda og samlet levittene og lederne for slektene i Israel fra alle byene i Juda, og de kom til Jerusalem.
4 Så sier Herren, hærskarenes Gud, til alle som jeg har ført bort som fanger fra Jerusalem til Babylon:
5 Da gjorde lederne av familiene i Juda og Benjamin, sammen med prestene og levittene, seg klare, alle som Gud hadde rørt ved, til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
13 Og på den andre dagen kom lederne av familiene blant folket, og prestene og levittene sammen til Esra, skriveren, for å høre på ordene i loven.
14 Og de fant ut at det sto skrevet i loven at Herren hadde gitt Moses påbud om at Israels barn skulle bo i løvhytter under festen i den sjuende måneden:
15 Og at de skulle sende ut en kunngjøring og offentliggjøre det i alle byene og i Jerusalem, og si: Gå ut til fjellet og hent olivengrenene og grenene av feltoliven og myrter, og palmegrener og grener av tette trær, for å lage løvhytter, slik det står skrevet.
16 Og folket gikk ut og hentet dem og laget seg løvhytter, hver mann på taket av huset sitt, og i de åpne plassene og i de åpne gårdsplassene til Guds hus, og på plassen foran vannporten, og på plassen foran Efraims port.
17 Alle de tidligere fangene som hadde kommet tilbake, laget løvhytter og bodde i dem: for siden Jeshuas sønn, Nuns tid, hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var stor glede.
10 For Ezra hadde viet seg til å studere Herrens lov og å følge den, og til å lære Israels lover og regler.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Ezra, presten og skriftlærde, som skrev ned ordene fra Herrens bud og regler for Israel:
11 Så lytt nå til meg, og send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre: for Herrens vrede brenner mot dere.
1 Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
5 Så ble det gitt befaling om å sende ut budskapet gjennom hele Israel, fra Beerseba til Dan, om at de skulle komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den etter loven i stort antall.
6 Løperne gikk med brev fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, etter kongens ordre, og sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til den lille flokken av dere som er reddet ut av assyrerkongenes hånd.
10 Ta imot offergavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaia, og fra familien til Josjia, sønn av Sefanja, som har kommet fra Babylon;
20 Og nå, hør Herrens ord, alle dere som jeg har sendt bort som fanger fra Jerusalem til Babylon.
1 Og deretter skal det skje, sier Herren, at jeg vil utøse min ånd over alt kjøtt; deres sønner og døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, deres unge menn skal se syner.
1 Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de ansvarlige blant dem som hadde blitt bortført, og til prestene og profetene og til resten av folket som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem til Babylon som fanger.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, gir nå befaling til alle forvaltere av kongens midler over elva, at hva enn Ezra presten, himmelens Guds lovs skriftlærd, trenger fra dere, skal gjøres med all omhu,
5 Kunngjør dette i Juda, forkynn det i Jerusalem, si: La hornet lyde i landet; rop høyt, Kom sammen, la oss gå inn i de befestede byene.
15 Og du skal ta med sølvet og gullet som i fri vilje er gitt av kongen og hans vise menn til Israels Gud, hvis tempel er i Jerusalem,
14 Så la nå våre ledere være representanter for hele folket, og la alle de i våre byer som er gift med fremmede kvinner komme til bestemte tider, sammen med de ansvarlige mennene og dommerne i hver by, inntil vår Guds brennende vrede er snudd bort fra oss, og dette er gjort.
36 Og de ga kongens befalinger til kongens høvdinger og lederne på den andre siden av elven, og de ga folket og Guds hus den hjelpen som var nødvendig.
2 Nå hadde de fra Betel sendt Sjezer og Regem-Melek for å be om nåde fra Herren,
3 og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
3 La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna deres, som det synes rett for min herre og for de som frykter vår Guds ord; og la det skje i samsvar med loven.
21 Og Israels barn som hadde kommet tilbake, og alle som hadde sluttet seg til dem etter å ha skilt seg fra landets folks onde veier for å bli Herrens, Israels Guds tjenere, spiste sammen,
6 Og Herren sa til meg: Gå ut med disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør på ordene i denne avtalen og lev etter dem.
22 De skal bli tatt med til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg sender straffen på dem, sier Herren. Da vil jeg hente dem opp og sette dem tilbake på deres plass.
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
15 De samlet sine brødre og helliget seg selv og gikk inn, slik kongen hadde sagt ved Herrens ord, for å rense Herrens hus.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.