Hebreerbrevet 9:7
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og på samme måte ble blodet strøket på teltet og alle de hellige karene.
22Og etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten blod er det ingen tilgivelse.
23Av denne grunn var det nødvendig å rense kopiene av de himmelske tingene med disse ofringene; men tingene selv blir renset med bedre ofringer enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med menneskehender som en kopi av det sanne; men han gikk inn i himmelen selv, og er nå for Guds ansikt for oss.
25Og han trengte ikke å ofre seg selv igjen og igjen, som ypperstepresten går inn i det hellige sted hvert år med blod som ikke er hans eget;
26For da måtte han ha gjennomgått mange døder fra verdens skapelse: Men nå har han kommet til oss ved slutten av den gamle orden, for å fjerne synd ved å ofre seg selv.
6Mens disse tingene var til, gikk prestene alltid inn i det første teltet for bønn og for å gjøre ofringer.
26Det var passende at vi skulle ha en slik yppersteprest, hellig, uskyldig, uten synd, adskilt fra syndere og opphøyet over himlene.
27Han har ikke behov for å ofre for sine egne synder før, og så for folkets, som de andre yppersteprestene, fordi han gjorde dette en gang for alle da han ofret seg selv.
28Loven gjør mennesker, som er svake, til yppersteprester; men eden som kom etter loven, gjør en Sønn, i hvem all godhet er fullkomment for alltid.
11Men nå har Kristus kommet som yppersteprest for de gode tingene i fremtiden, gjennom dette større og bedre teltet, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne verden.
12Og han har gått en gang for alle inn i det hellige stedet, med en evig frelse, ikke gjennom blodet av geiter og unge okser, men gjennom sitt eget blod.
13For hvis blodet av geiter og okser, og asken av en kalv brent for urenhet, gjør kjødet rent:
14Hvor mye mer vil Kristi blod, som uten synd, ofret seg selv til Gud gjennom den Hellige Ånd, rense deres hjerter fra døde gjerninger for å tjene den levende Gud?
8Den Hellige Ånd vitner om at veien inn til det hellige stedet ikke på det tidspunktet var åpnet, mens det første teltet fortsatt eksisterte.
9Og dette er et bilde av den nåværende tiden; hvor ofringene som gis ikke kan gjøre tilbedernes hjerte helt rent.
11Kroppene til dyrene, hvis blod tas inn i det hellige rommet av ypperstepresten som syndoffer, brennes utenfor leiren.
12Av denne grunn ble Jesus drept utenfor byporten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
14Og la ham ta noe av blodet fra oksen, strø med fingeren sin på lokket av paktkisten på østsiden, og foran den, sju ganger.
15Deretter la ham drepe geiten til syndoffer for folket, og ta blodet dens innenfor forhenget og gjøre med det som han gjorde med blodet av oksen, dryppe det på og foran lokket av paktkisten.
16Og la ham gjøre det hellige stedet fri fra alt som er urent blant Israels barn og fra deres feil i alle deres synder; og la ham gjøre det samme for møteteltet, som er plassert blant et urent folk.
17Og ingen mann kan være i møteteltet fra det øyeblikket Aron går inn for å fri fra synd i det hellige stedet til han kommer ut, etter å ha gjort seg selv og sitt hus og hele Israels folket fri fra synd.
18Og han skal gå ut til alteret som er foran Herren og gjøre det fri fra synd; og han skal ta noe av blodet fra oksen og blodet fra geiten og sette det på hornene av alteret og rundt om;
19Strø dråper av blodet fra fingeren sin på det sju ganger for å hellige og gjøre det rent fra det som er urent blant Israels barn.
3Og innenfor det andre forhenget var stedet som kalles det aller helligste.
3Og fordi han er svak, må han også bære frem syndoffer for seg selv, i tillegg til for folket.
1Hver øversteprest som blir valgt blant mennesker, blir gitt sin stilling for å ta seg av menneskenes anliggender i saker som angår Gud, slik at han kan bære frem offer for synder.
1Loven er bare en skygge av det gode som kommer, ikke det sanne bildet av tingene. Den kan aldri gjøre dem som kommer til alteret hvert år med de samme ofringene fullstendig rene.
2For hadde det vært mulig, ville ofringene ikke ha opphørt, siden de som tilber ville ha blitt fullstendig rene og ikke lenger vært bevisste på synd?
3Men år etter år er det en påminnelse om synder i disse ofringene.
4For det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.
19Så da, brødre, siden vi kan gå inn i det hellige stedet uten frykt på grunn av Jesu blod,
2Som tjener for de hellige tingene og det sanne Teltet, som er reist av Gud, ikke av mennesker.
3Hver yppersteprest er gitt myndighet til å fremføre gaver og ofre til Gud, derfor må også denne presten ha noe å ofre.
18Så også den første avtalen ble ikke gjort uten blod.
19For da Moses hadde gitt alle reglene for loven til folket, tok han blodet av geiter og unge okser, med vann og rød ull og isop, og strøk det på boken og på hele folket.
33Og han skal gjøre det hellige stedet, møteteltet og alteret fri fra synd; han skal fri prestene og hele folket fra synd.
34Og la dette være en ordre for alltid for dere, slik at syndene til Israels barn kan bli tatt bort én gang hvert år. Og han gjorde som Herren ga ordre til Moses.
11Og hver prest står dag etter dag ved alteret, og gjør gang på gang de samme ofringene, som aldri kan fjerne synder.
10Og en gang hvert år skal Aron rense hørene: med blodet fra syndofferet skal han gjøre det rent en gang hvert år fra generasjon til generasjon: det er høyst hellig for Herren.
5Den øverste presten skal ta noe av blodet og bære det til møteteltet;
6Presten skal dyppe fingeren i blodet og sprute det syv ganger for Herren foran forhenget til helligdommen.
17Og han skal dyppe fingeren i blodet og sprute det syv ganger for Herren foran forhenget.
3La Aron komme inn i det hellige rommet på denne måten: med en okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
28Så, Kristus, som ved sitt første komme tok på seg menneskenes synder, vil bli sett en annen gang, uten synd, av dem som venter på ham, til deres frelse.
3Hvis den øverste presten ved å gjøre feil blir en årsak til synd for folket, skal han gi Herren en okse uten lyte for den synden han har gjort, som et syndoffer.
15Og han ofret for folket, og tok geitebukken som syndoffer for folket og slaktet den, og ofret den for synd på samme måte som den første.
7Dette er loven om grødeofferet: det skal ofres til Herren foran alteret av Arons sønner.
27Og på den dagen han går inn i den indre forgård for å gjøre tjeneste i helligdommen, skal han bære fram sitt syndoffer, sier Herren Gud.
17Derfor måtte han bli lik sine brødre i alle ting, for å kunne være en barmhjertig og trofast yppersteprest i det som angår Gud, for å gjøre soning for folkets synder.