Jesaia 46:9

Norsk oversettelse av BBE

La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:7 : 7 Husk de tidligere dager, tenk på årene av svunne generasjoner: gå til din far, og han vil klargjøre det for deg, til de gamle menn og de vil fortelle deg.
  • 5 Mos 33:26 : 26 Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himlene til din hjelp, og lar sin herlighet ses i skyene.
  • Sal 78:1-9 : 1 Lytt til min lov, mitt folk; bøy ørene mot ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en fortelling, med gåtefulle ord fra gammel tid; 3 Ord som vi har hørt og kjent, som fedrene våre har fortalt oss. 4 Vi vil ikke skjule dem for barna våre; vi vil fortelle kommende generasjoner om Herrens lovsang, hans styrke og de underfulle gjerningene han har gjort. 5 Han satte opp en lov for Jakob og fastsatte en lov i Israel, som han ga til våre fedre, for at de skulle lære den videre til sine barn; 6 slik at kommende generasjoner skulle kjenne dem, barna som skulle fødes, og de igjen fortelle dem til sine barn; 7 slik at de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud; 8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem. 12 Han gjorde store gjerninger for deres fedres øyne, i Egypt-dalen, på marken i Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; vannet stod som en mur på begge sider. 14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys. 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd; 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undere på marken i Soan. 44 Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han ga marken deres til larver, og avlingen deres til gresshopper. 47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres kveg til brennende ild. 49 Han sendte sin brennende vrede over dem, vrede, harme og nød, en sky av ulykkesengler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, kraftens førstegrøde i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet, som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder. 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover. 57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue. 58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene. 61 Han overga sin makt til fangenskap og sin herlighet i fiendehånd. 62 Han ga sitt folk over til sverdet, og var vred på sin arv. 63 Ungguttene deres ble fortært av ild, og jomfruene deres hadde ingen bryllupsang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en stridbar mann som roper etter vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, låt dem lide evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene; 71 fra de diegivende sauene hentet han ham, for å gjete sitt folk Jakob og sin arv Israel. 72 Han gjetet dem med et oppriktig hjerte, og ledet dem med kloke hender.
  • Sal 111:4 : 4 Minnet om hans underverker er evig: Herren er full av medfølelse og miskunn.
  • Jes 42:9 : 9 Se, det som er sagt tidligere, har skjedd, og nå forteller jeg om nye ting: før de kommer, gir jeg dere beskjed om dem.
  • Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de tidligere ting skal ikke mer huskes.
  • Jer 23:7-8 : 7 Og så, sannelig, dager kommer når de ikke lenger skal si: Ved den levende Herren, som førte Israels barn opp fra Egyptens land; 8 Men ved den levende Herren, som førte Israels ætt og fikk dem til å komme ut av nordlandet og fra alle landene hvor jeg hadde sendt dem; og de skal bo i sitt eget land.
  • Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og alt folket i landet. 7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg. 8 Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, for vi har handlet troløst mot ham; 10 Og har ikke lyttet til stemmen fra Herren vår Gud for å vandre i hans lover som han ga oss ved profetenes munn. 11 Hele Israel har syndet mot din lov, vendt seg bort og har ikke hørt din røst: og forbannelsen har kommet over oss, og eden nedtegnet i Moseloven, Guds tjener, for vi har gjort ondt mot ham. 12 Og han har virkeliggjort sine ord som han talte mot oss og mot dem som dømte oss, ved å sende stor elendighet over oss: for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har skjedd med Jerusalem. 13 Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom. 14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst. 15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
  • Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; det er ingen Gud utenom meg. Jeg vil ruste deg til strid, selv om du ikke kjente meg. 6 Slik at de fra øst til vest kan se at det ikke finnes noen annen Gud enn meg: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
  • Jes 45:14 : 14 Herren sier: Egypternes arbeidere, etiopiernes handelsmenn og de høye sabéer vil krysse havet til deg, og de skal bli dine; de vil følge etter deg, i lenker skal de komme: de vil kaste seg ned for deg, og si i bønn til deg: Sannelig, Gud er iblant deg; det finnes ingen annen Gud.
  • Jes 45:18 : 18 For dette er Herrens ord som skapte himlene; han er Gud; skaperen og designeren av jorden; som ikke skapte den for å være øde, men som et bosted for mennesket: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
  • Jes 45:21-22 : 21 Fremlegg deres sak, sett den frem; la oss diskutere sammen: hvem har forkynt dette fra gammel tid? Hvem har gjort det kjent fra fortidens dager? Var det ikke jeg, Herren? Og det finnes ingen annen Gud enn meg; en sann Gud og en frelser; det finnes ingen annen. 22 Vend hjertene til meg, så dere kan bli frelst, alle jordens ender: for jeg er Gud, og det er ingen annen.
  • Jes 46:5 : 5 Hvem er min likemann i deres øyne? eller hva vil dere sammenligne med meg?
  • Sal 105:1-9 : 1 Gi lov til Herren; gi ære til hans navn, og fortell om hans gjerninger blant folkene. 2 La din stemme lyde i sang og melodi; la alle dine tanker være om undrene i hans verk. 3 Gi ære til hans hellige navn; la dem som søker Herren, glede seg. 4 Søk Herren og hans styrke; la hjertene deres alltid vende seg til ham. 5 Husk på de store gjerningene han har gjort; hans underfulle verk og ord fra hans munn; 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans elskede. 7 Han er Herren vår Gud; han er dommer over hele jorden. 8 Han har alltid husket sin pakt, det ord han ga til tusen slektsledd; 9 Pakten han gjorde med Abraham, og edven han sverget til Isak; 10 Og han ga den til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt; 11 Han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, den målte arv du skal eie. 12 Da de ennå var få i antall, og fremmede i landet; 13 Da de vandret fra et folk til et annet, og fra et kongerike til et annet folk. 14 Han tillot ingen å skade dem; han holdt selv konger tilbake for deres skyld, 15 og sa: Rør ikke dem som er salvet av meg, og gjør ikke mine profeter noe ondt. 16 Han tok bort all mat fra landet, slik at folket var uten brød. 17 Han sendte en mann foran dem, nemlig Josef, som ble solgt som slave; 18 Hans føtter ble satt i lenker; hans hals ble lagt i jern; 19 Inntil tiden kom da hans ord ble sant; han ble prøvet av Herrens ord. 20 Kongen sendte folk for å ta av ham lenkene; selv folkenes hersker lot ham gå fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over alt han eide; 22 For å lære sine ledere visdom etter sin vilje, og slik at hans lovgivere kunne få visdom fra ham. 23 Da kom Israel til Egypt, og Jakob bodde i Hams land. 24 Hans folk ble svært tallrike, og sterkere enn dem som var imot dem. 25 Deres hjerter ble vendt til hat mot hans folk, slik at de planla i hemmelighet mot dem. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, den utvalgte mannen. 27 Han lot sine tegn bli sett blant folket, og sine underverker i Hams land. 28 Han sendte dyp natt og gjorde det mørkt; og de brøt ikke hans ord. 29 På hans ord ble deres vann til blod, og han sendte død over alle deres fisk. 30 Deres land ble fylt med frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han ga ordet, og spyfluene kom, og insekter over hele landet. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han ødela deres vinstokker og fikentrær, og trærne i landet ble brutt ned. 34 På hans ord kom gresshoppene, og unge gresshopper som var umulig å telle, 35 Og de gjorde ende på alle plantene i deres land, tok all jordens frukt for føde. 36 Han drepte den førstefødte i hvert hus i landet, den førstegrøden av deres styrke. 37 Han førte sitt folk ut med sølv og gull; det var ikke en svak person blant dem. 38 Egypt gledet seg da de dro; for frykten for dem hadde falt over dem. 39 En sky ble strukket ut over dem som dekke; og han sendte ild for å gi lys i natten. 40 Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat. 41 Hans hånd åpnet klippen, og vann strømmet ut; det flommet gjennom tørre steder som en elv. 42 For han husket sitt hellige ord, og Abraham, sin tjener. 43 Og han tok sitt folk ut med glede, de utvalgte med glade rop. 44 Og ga dem folkeslagenes land; og de tok folkets arbeid som sin arv; 45 Slik at de kunne holde hans bud, og være tro mot hans lover. Gi lov til Herren.
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren, Gud, som tok Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham om å gi ham Kanaans land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans etterkommere, og du har holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinaifjellet, og fra himmelen talte du til dem og ga dem rette beslutninger og sanne lover, gode regler og bud. 14 Du gjorde kjent for dem din hellige sabbat og ga dem bud, lover og en lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem. 16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud. 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt, 19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det. 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette. 22 Du ga dem kongedømmer og folk, delte ut til dem i alle deler av landet: de tok landet til Sihon, til og med land kongen i Heshbon og landet til Og, kongen av Bashan, som sin arv. 23 Du gjorde barna deres like mange som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres, at de skulle gå inn for å ta det. 24 Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og fruktbar jord, og ble eiere av hus fulle av godsaker, brønner gravd ut av fjell, vingårder og olivenlunder og en overflod av frukttrær: således hadde de rikelig med mat og ble mette, og de gledet seg i det gode du ga dem. 26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede. 27 Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse. 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke. 30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene. 31 Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag. 33 Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt: 34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem. 35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger. 36 Nå, i dag, er vi tjenere, og når det gjelder landet som du ga våre fedre å nyte dens frukt og det gode, ser vi at vi er tjenere i det: 37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; det er ingen Gud utenom meg. Jeg vil ruste deg til strid, selv om du ikke kjente meg.

    6 Slik at de fra øst til vest kan se at det ikke finnes noen annen Gud enn meg: Jeg er Herren, og det er ingen annen.

  • 81%

    21 Fremlegg deres sak, sett den frem; la oss diskutere sammen: hvem har forkynt dette fra gammel tid? Hvem har gjort det kjent fra fortidens dager? Var det ikke jeg, Herren? Og det finnes ingen annen Gud enn meg; en sann Gud og en frelser; det finnes ingen annen.

    22 Vend hjertene til meg, så dere kan bli frelst, alle jordens ender: for jeg er Gud, og det er ingen annen.

  • 80%

    6 Herren, Israels konge, han, hærskarenes Herre, som har forsvart sin sak, sier: Jeg er den første og den siste, og det finnes ingen Gud uten meg.

    7 Om det finnes noen som meg, la ham tre frem og si det, la ham gjøre det tydelig og sette det i orden for meg: hvem har kunngjort tidligere tiders hendelser? La ham kunngjøre fremtiden for meg.

    8 Frykt ikke, vær sterke i hjertet; har jeg ikke tidligere gjort det klart for dere, og lot dere se det? Og dere er mine vitner. Finnes det noen Gud uten meg, eller en Klippe som jeg ikke kjenner til?

  • 78%

    9 La alle folkeslag komme sammen, og la folkene være til stede: Hvem blant dem kan gjøre dette klart og fortelle oss om ting som har skjedd tidligere? La deres vitner komme fram, så de kan vise seg å være sanne, og at de kan høre og si: Det er sant.

    10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg, og forstå at jeg er den samme; før meg fantes ingen Gud, og det vil ikke være noen etter meg.

    11 Jeg, ja jeg, er Herren; det finnes ingen frelser uten meg.

    12 Jeg ga ordet, og gjorde det klart, det var ingen fremmed gud blant dere; derfor er dere mine vitner, sier Herren.

    13 Fra evighet til evighet er jeg Gud, og fra denne dag er jeg den samme; det er ingen som kan fri deg ut av min hånd: Når jeg utfører noe, hvem kan da endre min beslutning?

  • 10 Som klargjør fra begynnelsen hva som skal komme, og fra fortidens tider det som ennå ikke har skjedd; som sier: Min hensikt er fast, og jeg vil gjøre alt som behager meg.

  • 4 Men jeg er Herren din Gud, fra Egypts land; du kjenner ingen annen Gud og det finnes ingen frelser foruten meg.

  • 75%

    11 For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.

    12 Lytt til meg, Jakob, og Israel, min elskede; jeg er den første og jeg er den siste.

  • 75%

    8 Jeg er Herren; det er mitt navn: Jeg vil ikke gi min ære til en annen, eller min pris til utskårne bilder.

    9 Se, det som er sagt tidligere, har skjedd, og nå forteller jeg om nye ting: før de kommer, gir jeg dere beskjed om dem.

  • 4 Hvem har hatt denne hensikt og utført dette? Han som sendte ut generasjonene fra begynnelsen. Jeg, Herren, den første, og med den siste, jeg er han.

  • 18 For dette er Herrens ord som skapte himlene; han er Gud; skaperen og designeren av jorden; som ikke skapte den for å være øde, men som et bosted for mennesket: Jeg er Herren, og det er ingen annen.

  • 5 Hvem er min likemann i deres øyne? eller hva vil dere sammenligne med meg?

  • 8 Det er ingen gud som deg, Herre; det er ingen gjerninger som dine gjerninger.

  • 6 Det er ingen som deg, Herre; du er stor, og ditt navn er stort i kraft.

  • 20 Herre, det er ingen som deg, og ingen annen Gud enn deg, som tydelig fra alt vi har hørt.

  • 39 Se nå, jeg er Han; det er ingen annen gud enn meg: giver av død og liv, sårende og helbredende: og ingen har makt til å befri dere fra min hånd.

  • 35 Alt dette lot han dere se, så dere kunne være sikre på at Herren er Gud og det er ingen annen.

  • 8 Husk dette og bli skamfulle; la det komme tilbake til hukommelsen, dere syndere.

  • 22 Sannelig, du er stor, Herre Gud: det er ingen som deg, og ingen Gud uten deg, som det er klart fra alt vi har hørt med våre ører.

  • 18 Tenk ikke på det som har vært; la de tidligere tider gå ut av tankene dine.

  • 24 Herren, han som har tatt opp din sak, og som ga deg liv i din mors liv, sier: Jeg er Herren som skaper alle ting; som strekker ut himmelen alene, og som gir jorden sine grenser; som var med meg?

  • 25 Hvem ser du da som min like? sier Den Hellige.

  • 3 Jeg har tidligere forkynt de hendelser som fant sted; de kom fra min munn, og jeg gjorde dem tydelige: plutselig utførte jeg dem, og de skjedde.

  • 60 Så alle jordens folk kan se at Herren er Gud, og det er ingen annen.

  • 39 Så vit i dag, og bevar denne kunnskapen dypt i hjertene deres, at Herren er Gud, både i himmelen der oppe og her på jorden; det finnes ingen annen Gud.

  • 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over deg selv, dine tjenere og ditt folk, for at du skal skjønne at det ikke er noen som meg i hele verden.

  • 18 Hvem kan da Gud sammenlignes med, etter din mening? eller hva vil du sette frem som en sammenligning med ham?

  • 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen annen Gud enn deg; det er ingen Klippe som vår Gud.

  • 16 Kom nær til meg og hør dette; fra begynnelsen har jeg ikke holdt det skjult; fra det øyeblikket det kom til, var jeg der: og nå har Herren Gud sendt meg, og gitt meg sin Ånd.

  • 5 Derfor gjorde jeg det kjent for deg på forhånd, før det skjedde, fortalte jeg om det, så du ikke skulle si: Min gud gjorde dette, og mine utskjårne og støpte bilder fikk det til å skje.

  • 10 For du er stor, og gjør store underverk; du alene er Gud.

  • 9 Du skal ikke ha noen fremmed gud blant deg; du skal ikke tilbe noen annen gud.

  • 25 Jeg, ja jeg, er den som tar bort dine synder; og jeg vil ikke lenger huske dine onde gjerninger.

  • 19 Din rettferdighet, Gud, er meget høy; du har gjort store ting; Gud, hvem er som deg?

  • 11 Jeg vil minnes Jahs gjerninger: jeg vil holde minnet om dine vidundere i fortiden.

  • 15 Jeg er Herren, din Hellige, Israels skaper, din konge.

  • 10 Vær stille og kjenn at jeg er Gud: Jeg blir opphøyd blant folkene, jeg er æret på jorden.

  • 26 Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himlene til din hjelp, og lar sin herlighet ses i skyene.

  • 6 På grunn av dette vil jeg gjøre mitt navn klart for mitt folk; den dagen skal de vite at det er mitt ord som kommer til dem; se, her er jeg.

  • 7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

  • 5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye,