Jeremia 38:27
Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
Da lederne kom til Jeremia og spurte ham, fortalte han dem alt som kongen hadde befalt ham, så de lot ham være, for saken hadde ikke blitt kjent.
Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent.
Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
All the officials did come to Jeremiah and questioned him, and he told them everything the king had ordered him to say. So they said no more to him, for no one had heard the conversation.
Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
Da kom alle Fyrsterne til Jeremias og spurgte ham, og han kundgjorde dem efter alle disse Ord, som Kongen havde befalet; da taug de (og lod af) fra ham, efterdi det Ord ikke var blevet hørt.
Then came all the princes unto emiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde pålagt ham. Så lot de være å snakke mer med ham, for saken var ikke kjent.
Then all the princes came to Jeremiah and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they stopped speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
Then came{H935} all the princes{H8269} unto Jeremiah,{H3414} and asked{H7592} him; and he told{H5046} them according to all these words{H1697} that the king{H4428} had commanded.{H6680} So they left off speaking{H2790} with him; for the matter{H1697} was not perceived.{H8085}
Then came{H935}{(H8799)} all the princes{H8269} unto Jeremiah{H3414}, and asked{H7592}{(H8799)} him: and he told{H5046}{(H8686)} them according to all these words{H1697} that the king{H4428} had commanded{H6680}{(H8765)}. So they left off speaking{H2790}{(H8686)} with him; for the matter{H1697} was not perceived{H8085}{(H8738)}.
Then came all the princes vnto Ieremy, and axed him, And he tolde them, after the maner as the kynge bad him. Then they helde their peace, for they perceaued nothinge.
Then came all the princes vnto Ieremiah and asked him; he tolde them according to all these wordes that the King had commaunded: so they left off speaking with him, for the matter was not perceiued.
Then came all the princes vnto Ieremie, and asked hym: and he tolde them after the maner as the kyng bad hym. Then they helde their peace, and let hym alone: for they perceaued nothyng.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes to Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
And all the heads come in unto Jeremiah, and ask him, and he declareth to them according to all these words that the king commanded, and they keep silent from him, for the matter was not heard;
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes to Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
All the officials did indeed come and question Jeremiah. He told them exactly what the king had instructed him to say. They stopped questioning him any further because no one had actually heard their conversation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
25 Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;
26 Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
28 Så Jeremia ble værende i vaktenes plass til den dagen Jerusalem ble tatt.
17 Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon.
18 Så sa Jeremia til kong Sidkia: Hva er min synd mot deg eller dine tjenere eller mot dette folket, siden du har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som sa til deg: Kongen av Babylon vil ikke komme mot deg og mot dette landet?
13 Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham ut av cisternen. Jeremia ble værende i vaktenes plass.
14 Deretter sendte kong Sedekia bud på profeten Jeremia og tok ham med til inngangen til Herrens hus hvor lederne holdt til. Kongen sa til Jeremia: Jeg har et spørsmål til deg; hold ingenting tilbake for meg.
15 Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.
19 Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
20 Så gikk de til plassen foran kongen; men de la boken til side i rommet til Elisjama skriveren, og de ga kongen en redegjørelse for alle ordene.
21 Så sendte kongen Jehudi for å hente boken, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Og Jehudi leste den høyt for kongen og alle lederne som sto ved kongens side.
14 Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
15 Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel.
12 Deretter sa Jeremia til lederne og til hele folket: Herren har sendt meg som sin profet for å si mot dette huset og denne byen alle de ordene som dere har hørt.
1 Og det skjedde at da Jeremia var ferdig med å gi hele folket ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, ja, alle disse ordene,
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia.
3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
4 (For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.
5 Og Faraos hær hadde kommet ut fra Egypt. Og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem og trakk seg bort fra Jerusalem.)
6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa:
1 Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,
5 Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.
24 Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
25 Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
26 Og kongen ga ordre til Jerekemel, kongens sønn, og Seraja, sønnen til Asriel, og Sjelemja, sønnen til Abdeel, om å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten: men Herren beskyttet dem.
27 Etter at boken, i hvilken Baruk hadde skrevet ned Jeremias ord, hadde blitt brent av kongen, kom Herrens ord til Jeremia, og sa:
8 Ebed-Melek gikk ut fra kongens palass og sa til kongen,
3 Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia:
2 På den tiden var Babylons konges hær rundt Jerusalem og beleiret byen, og profeten Jeremia var innesperret i vakthuset til Juda konges slott.
3 For Sidkia, Juda konge, hadde fengslet ham, og sagt: Hvorfor har du, som profet, sagt: Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han vil ta den;
30 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og han sa:
7 Og i nærvær av prestene og profetene og hele folket, talte Jeremia disse ordene i Herrens hus.
8 Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
15 Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innelåst i vakten, og sa,
1 Da kom alle hærførerne, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hoshaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere,
6 Da sa profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, og sa,
21 Men hvis du ikke går ut, dette er hva Herren har gjort meg kjent:
21 Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
14 Så sendte alle lederne Jehudi, sønnen til Netanja, sønnen til Sjelemja, sønnen til Kusji, til Baruk og sa: Ta med deg boken du har lest opp for folket og kom. Så tok Baruk, Nerias sønn, boken i hånden og kom ned til dem.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham; for han hadde vært lagt i lenker blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført bort til Babylon.
10 Da lederne i Juda hørte om disse tingene, kom de fra kongens hus til Herrens hus, og satte seg ved den nye porten i Herrens hus.
4 Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg skal be til Herren deres Gud, slik dere har sagt; og det skal være slik at hva enn Herren sier som svar til dere, vil jeg kunngjøre for dere uten å holde noe tilbake.
12 Gikk han ned til kongens hus, til skriverens rom: og alle lederne satt der, Elisjama skriveren og Delaja, sønnen til Sjemaja, og Elnatan, sønnen til Akbor, og Gemarja, sønnen til Sjafan, og Sidkia, sønnen til Hananja, og alle lederne.
16 Da de hørte alle ordene, sa de til hverandre i frykt: Vi skal helt sikkert gi kongen en redegjørelse for alle disse ordene.
18 Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil denne byen bli overgitt til kaldeerne, og de vil sette den i brann, og du vil ikke slippe unna dem.
19 Kong Sedekia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for de vil kanskje gi meg til dem, og de vil ydmyke meg.