Jeremia 5:24
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
De sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, han som gir regnet—både tidligregn og senregn—i sin tid, og som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
De sa ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid. Han sørger for oss i høsttiden.'
De sier ikke i sitt hjerte: ‘La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, som holder ukene for innhøsting i hevd for oss.’
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De har ikke sagt i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, og som holder innhøstingens uker for oss.'
They do not say in their hearts, 'Let us fear the Lord our God, who gives the rains in their season—the early and late rains—and who keeps for us the appointed weeks of harvest.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'
Og de sagde ikke i deres Hjerte: Lader os dog frygte Herren vor Gud, han, som giver Regn, baade tidlig Regn og sildig Regn i sin Tid; han skal bevare os Ugerne, (ja) de beskikkede Høsttider.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
Neither do they say in their heart, Let us now fear the LORD our God, that gives rain, both the former and the latter, in his season: he reserves unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
De sier heller ikke i sine hjerter: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både det tidlige og det sene, i riktig tid; som bevarer for oss fastsatte uker for innhøstingen.'
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
They thinke not in their hartes: O let vs feare the LORDE oure God, that geueth vs rayne early and late, when nede is: which kepeth euer still the haruest for vs yearly.
For they say not in their heart, Let vs nowe feare the Lorde our God, that giueth raine both early and late in due season: hee reserueth vnto vs the appointed weekes of the haruest.
They thinke not in their heartes, O let vs feare the Lord our God, who geueth vs raine early and late when nede is, whiche kepeth euer still the haruest for vs yerely.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.
And they have not said in their heart, `Let us fear, we pray you, Jehovah our God, who is giving rain, The sprinkling and the gathered, in its season, The appointed weeks of harvest He keepeth for us.'
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'
They do not say to themselves,“Let us revere the LORD our God. It is he who gives us the autumn rains and the spring rains at the proper time. It is he who assures us of the regular weeks of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ha ingen frykt, dere dyr på marken, for beitemarkene i ørkenen blir grønne, trærne gir frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
23Glad dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud, for han gir dere mat i rikt mål, og lar regnet komme ned for dere, tidlig og sent, som før.
24Og lagrene vil være fulle av korn, og presseplassene svømme over av vin og olje.
14Da vil jeg sende regn på ditt land i rett tid, både tidligregn og senregn, så du kan høste ditt korn, din vin og din olje.
22Kan noen av de falske gudene for folkene få regnet til å komme? Kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du han, Herre vår Gud? Så vi vil fortsette å vente på deg, for du har gjort alle disse tingene.
25Ved deres ondskap har disse tingene blitt vendt bort, og deres synder har holdt tilbake godhet fra dere.
1Be om regn fra Herren på vårens regntid, til Herren som skaper lyn; og han vil gi dem regnskurer, til hver mann gress på åkeren.
7Og jeg har holdt regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen: Jeg sendte regn over én by og holdt det tilbake fra en annen: en del fikk regn, og den delen hvor det ikke kom regn, ble en ødemark.
10Han gir regn over jorden og sender vann på markene:
12Så ut rettferdighets korn, høst din avling med miskunn, vend deres upløyde jord: for det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
10Av den grunn holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden avstår fra å bære frukt.
4Da vil jeg gi dere regn til rett tid, og landet vil gi sin avling, og trærne på marken vil gi sin frukt.
5Og tresking av kornet vil vare til druehøsten, og druehøsten vil vare til såingen, og dere vil ha brød i overflod, og leve trygt i landet.
10Som regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake, men vanner jorden, gir den grøde, gir såkorn til den som sår, og brød til den som spiser,
17For hvis du gjør det, vil Herrens vrede brenne mot deg, himmelen stenges så det ikke blir regn, og landet gir ingen frukt; og på kort tid vil du bli utryddet fra det gode landet Herren gir deg.
23Men hjertet til dette folket er ukontrollert og vendt bort fra meg; de har brutt løs og gått bort.
17Kornet er lite og tørt under spaden; lagerhusene er ødelagt, kornmagasiner er brutt ned; for kornet er tørt og dødt.
20Og hvis dere sier, Hvor skal maten vår komme fra i det sjuende året, når vi ikke kan så eller høste inn overvokst?
23De ventet på meg som på regnet, åpnet munnen brede som for vårregnet.
17Men uten vitnesbyrd var han ikke, for han gjorde godt, ga dere regn fra himmelen og avlinger i rette tid, og fylte deres hjerter med mat og glede.
3Nå vil de si: Vi har ingen konge, vi frykter ikke Herren; hva kan en konge gjøre for oss?
12De ville ikke ha noe med Herren å gjøre, og sa: Han vil ikke gjøre noe, og ingen ondskap vil komme over oss; vi vil ikke se sverdet eller lide mangel på mat:
27For han tar opp dråpene fra havet; han sender dem gjennom sin tåke som regn,
7Den som samler korn har ingen nytte av det; de lager ingen bånd for halmstråene.
14Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
3La oss søke kunnskap, la oss jage etter kjennskap til Herren; hans komme er sikkert som morgengryet, hans beslutninger kommer som lyset; han vil komme til oss som regnet, som vårregnet som væter jorden.
17Og om noen av alle jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærene, vil det ikke falle regn på dem.
7For et land som drikker mye regn og bærer gode planter for dem det dyrkes for, får velsignelse fra Gud.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
6De høster blandet korn fra marken, og de tar den sene frukten fra de velståendes vinstokker.
6For han sier til snøen: Gjør jorden våt; og til regnværet: Kom ned.
35Når himmelen er lukket og det ikke er noen regn, på grunn av deres synd mot deg; hvis de ber med ansiktene vendt mot dette stedet, ærer ditt navn og vender bort fra sin synd når du sender trøbbel over dem:
7Vent derfor tålmodig, brødre, på Herrens komme, slik bonden venter på jordens dyrebare frukt til tidlig og sen regn har kommet.
4De som arbeider på jorden frykter, for det har ikke regnet, og bøndene er skamfulle og tildekker hodene sine.
17Og jeg sendte svie og fordømmelse og en regn av hagl over alt arbeid med deres hender; men dere vendte dere likevel ikke mot meg, sier Herren.
26Når himmelen lukkes og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men de vender seg mot dette stedet, priser ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27så hør fra himmelen, tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, vis dem den gode vei de skal gå, og send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk som arv.
23Og han vil gi regn for sæden deres, så dere kan så i jorden; og dere vil ha brød fra jordens avling, godt og mer enn nok for deres behov: den dagen vil dyrene beite på store gressleid.
26Jeg vil sende regn i rett tid; det skal være regn av velsignelser.
29Om de bare alltid ville ha et slikt hjerte i seg, frykte meg og holde mine bud, så det alltid kunne gå dem og deres barn vel!
12Herren vil gi det som er godt; og vårt land vil gi sin avling.
24Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
21Hør nå dette, dere tåpelige folk uten sans; som har øyne men ser ingenting, og ører uten hørsel:
10Du vanner de pløyde marker, jevner overflaten; du gjør jorden myk med regnskurer og velsigner dens vekst.
34Så til denne dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke Herren eller holder hans forskrifter, hans lover eller påbud, som Herren hadde gitt til Jakobs etterkommere, til hvem han ga navnet Israel.
4Den som venter på vinden, vil ikke få sådd, og den som ser på skyene, vil ikke få høstet.
18De farer hurtig over vannets overflate; deres arv er forbannet på jorden; steg av vindruekramper går ikke til deres vinmarker.
6Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
13Og Herren sa: fordi dette folket nærmer seg meg med sine munn, og gir meg ære med sine lepper, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg er falsk, en regel gitt av menneskers lære;
17Misunn ikke syndere i ditt hjerte, men la Herrens frykt fylle deg hele dagen;