Jona 1:6

Norsk oversettelse av BBE

Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

  • Norsk King James

    Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • o3-mini KJV Norsk

    Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The captain came to him and said, "What are you doing, sound asleep? Get up, call on your god! Perhaps your god will consider us, so that we will not perish."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Styrmanden gik til ham og sagde til ham: Hvi sover du saa hart? staa op, kald paa din Gud, maaskee Gud vilde tænke mildelig paa os, at vi ikke forgaae.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • KJV 1769 norsk

    Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • KJV1611 – Modern English

    So the shipmaster came to him, and said to him, What do you mean, O sleeper? arise, call upon your God, perhaps that God will consider us, that we do not perish.

  • King James Version 1611 (Original)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster{H7227} came{H7126} to him, and said{H559} unto him, What meanest thou, O sleeper?{H7290} arise,{H6965} call{H7121} upon thy God,{H430} if so be that God{H430} will think{H6245} upon us, that we perish{H6} not.

  • King James Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster{H7227}{H2259} came{H7126}{(H8799)} to him, and said{H559}{(H8799)} unto him, What meanest thou, O sleeper{H7290}{(H8737)}? arise{H6965}{(H8798)}, call{H7121}{(H8798)} upon thy God{H430}, if so be that God{H430} will think{H6245}{(H8691)} upon us, that we perish{H6}{(H8799)} not.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And ye master of the sheppe came to him and sayd vn to hi why slomberest thou? vpp and call vn to thy god that God maye thinke on vs that we perish not.

  • Coverdale Bible (1535)

    So the master of the shippe came to him and sayde vnto him: why slomberest thou? Vp, call vpon thy God: yf God (happly) wil thynke vpon vs, that we peryshe not.

  • Geneva Bible (1560)

    So the shipmaster came to him, and saide vnto him, What meanest thou, O sleeper? Arise, call vpon thy God, if so be that God wil thinke vpon vs, that we perish not.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the shippe maister came to him, and saide: What meanest thou sleeper? Up, and call vpon thy God, if so be that God wyl shine vnto vs, that we perishe not.

  • Authorized King James Version (1611)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Webster's Bible (1833)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your gods! Maybe the gods will notice us, so that we won't perish."

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the chief of the company draweth near to him, and saith to him, `What -- to thee, O sleeper? rise, call unto thy God, it may be God doth bethink himself of us, and we do not perish.'

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • World English Bible (2000)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your God! Maybe your God will notice us, so that we won't perish."

  • NET Bible® (New English Translation)

    The ship’s captain approached him and said,“What are you doing asleep? Get up! Cry out to your god! Perhaps your god might take notice of us so that we might not die!”

Henviste vers

  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet, kanskje Gud vil omvende seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde og elsk det gode, og la rettferd skje på torget: så kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil ha nåde med resten av Josef.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Spis og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestejenter vil også faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Hvis det fører til min død, så får det skje.
  • Sal 78:34 : 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
  • Sal 107:12-13 : 12 Derfor tynget han dem med lidelse; de snublet uten noen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
  • Sal 107:18-20 : 18 De avskyr all mat og nærmer seg dødens porter. 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra dødens grep.
  • Sal 107:28-29 : 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter. 29 Han gjør stormen stille, så bølgene legger seg.
  • Jes 3:15 : 15 Med hvilken rett knuser dere mitt folk, og legger et bittert åk på de fattiges nakker? Dette er Herrens, hærskarenes Herres, ord.
  • Jer 2:27-28 : 27 Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser. 28 Men hvor er de gudene du har laget for deg selv? La dem komme, hvis de er i stand til å frelse deg i din nød: for antallet av dine guder er som antallet av dine byer, Juda.
  • Esek 18:2 : 2 Hvorfor bruker dere dette ordtaket om Israels land: Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner er skjære?
  • Joel 2:11 : 11 Og Herren roper foran sine styrker, for veldig er hans hær; for han er sterk, han som fullfører sitt ord: for Herrens dag er stor og fryktinngytende, og hvem kan stå imot den?
  • Mark 4:37-41 : 37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg. 38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred. 40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro? 41 Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
  • Rom 13:11 : 11 Tiden er kommet for å våkne opp av søvnen, for nå er vår frelse nærmere enn da vi kom til troen.
  • Ef 5:14 : 14 Derfor sier han: Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus vil lyse over deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2 Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.

    3 Men Jona gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker.

    5 Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • 80%

    7 De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8 Da sa de til ham, Forklar oss hva du har gjort, hvor du kommer fra, hva ditt land er, og hvem ditt folk er.

    9 Han svarte dem, Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt hav og tørt land.

    10 Da ble mennene fylt av stor frykt og sa til ham, Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde sagt det til dem.

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

    14 Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.

    16 Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.

  • 76%

    37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

    38 Og han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 75%

    24 Og da ble det en voldsom storm på sjøen, så båten nesten gikk under; men han sov.

    25 De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg opp og truet vinden og sjøen, og det ble fullstendig stille.

  • 73%

    1 Og Herren ordnet det slik at en stor fisk slukte Jona, og Jona var inne i fisken i tre dager og tre netter.

    2 Så ba Jona til Herren sin Gud inne fra fisken og sa,

  • 72%

    8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind: og solens hete var så sterk på hodet hans at Jona ble utmattet, og ønsket seg døden, og sa: Døden er bedre for meg enn livet.

    9 Og Herren sa til Jona: Har du noen rett til å være sint over busken? Og han sa: Jeg har rett til å være virkelig sint.

    10 Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.

  • 72%

    23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.

    24 Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • 72%

    1 Men dette virket svært galt for Jona, og han ble sint.

    2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Dette er grunnen til at jeg flyktet til Tarsis: for jeg visste at du er en kjærlig Gud, full av medfølelse, sen til å bli sint og stor i barmhjertighet, og klar til å vende deg bort fra din hensikt om ondskap.

  • 10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.

  • 70%

    29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.

    30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.

  • 69%

    26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.

  • 39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.

  • 69%

    1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa,

    2 Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.

  • 68%

    17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

    18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

    19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.

    20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.

  • 41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

  • 46 Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 23 Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Kom til vår hjelp, gi oss ikke opp for alltid.

  • 10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.

  • 30 Men da han så vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: Herre, frels meg!

  • 4 Og Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager vil Ninive bli ødelagt.

  • 4 Og Herren sa: Har du noen rett til å være sint?