Jona 4:10
Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.
Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.
Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.
Da sa Herren: «Du har omsorg for ricinusbusken, som du ikke har arbeidet med og ikke fått til å vokse; den ble til i løpet av en natt og gikk tapt i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'
Da sa Herren: Du har hatt medlidenhet med ricinusplanten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som vokste opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'
But the LORD said, 'You cared about the plant, which you did not labor for or make grow; it appeared in the night and perished in the night.
Og Herren sa: «Du bryr deg om ricinusplanten, som du ikke har lagt noen arbeid i, og som du ikke har fostret, som oppstod på en natt og forsvant på en natt.»
Og Herren sagde: Du, du ynkes over det Kikajon, som du haver ikke arbeidet paa, og ei kommet det til at voxe, hvilket blev til paa een Nat, og blev fordærvet paa een Nat.
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Then the LORD said, You have had pity on the plant, for which you have not labored, nor made it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
And the LORde sayde thou hast compassion on a wild vine wheron thou bestoweddest no laboure ner madest it growe which sprange vp in one night and perished in a nother:
And the LORDE sayde: thou hast compassion vpon a wylde vyne, whero thou bestowdest no laboure, ner maydest it growe: which sprange vp in one night and perished in another:
Then said the Lorde, Thou hast had pitie on the gourde for the which thou hast not laboured, neither madest it growe, which came vp in a night, and perished in a night,
Then saide the Lorde, Thou hast had compassion on the gourde about the which thou bestowedst no labour, neither madest it growe: which came vp in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
And Jehovah saith, `Thou hast had pity on the gourd, for which thou didst not labour, neither didst thou nourish it, which a son of a night was, and a son of a night perished,
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
The LORD said,“You were upset about this little plant, something for which you have not worked nor did you do anything to make it grow. It grew up overnight and died the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og Herren sa: Har du noen rett til å være sint?
5Så gikk Jona ut av byen, og tok plass på østsiden av byen og lagde seg et tak av grener og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6Og Herren Gud lot en busk vokse opp over Jona for å gi ham skygge over hodet. Og Jona ble meget glad på grunn av busken.
7Men tidlig neste morgen sendte Gud en orm som angrep busken, og den ble tørr og død.
8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind: og solens hete var så sterk på hodet hans at Jona ble utmattet, og ønsket seg døden, og sa: Døden er bedre for meg enn livet.
9Og Herren sa til Jona: Har du noen rett til å være sint over busken? Og han sa: Jeg har rett til å være virkelig sint.
1Men dette virket svært galt for Jona, og han ble sint.
2Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Dette er grunnen til at jeg flyktet til Tarsis: for jeg visste at du er en kjærlig Gud, full av medfølelse, sen til å bli sint og stor i barmhjertighet, og klar til å vende deg bort fra din hensikt om ondskap.
11Og skal ikke jeg ha barmhjertighet med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen personer som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, samt mye buskap?
10For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
11På plantedagen deres passet dere på veksten, og om morgenen blomstret såkornet: men frukten ødelegges på bedrøvelsens og bittens sorgs dag.
14Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3Men Jona gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet var i ferd med å brytes i stykker.
5Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
6Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.
7Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
9Si, Dette sier Herren: Vil den klare seg? Vil han ikke trekke opp røttene og kutte av grenene, så alle de unge bladene tørker, og den blir revet opp med røttene?
10Og hvis den blir plantet, vil den klare seg? Vil den ikke bli helt tørr når østvinden blåser på den og tørker opp i stedet der den var plantet?
11Så kom Herrens ord til meg og sa:
6Om morgenen spirer det og gror; om kvelden visner det og tørker inn.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa,
2Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.
3Så reiste Jona seg og dro til Ninive slik Herren hadde sagt. Nå var Ninive en svært stor by, tre dagsreiser bred.
4Og Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager vil Ninive bli ødelagt.
5Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
10Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.
2Og det skjedde, etter at de hadde tatt alt gresset i landet, at jeg sa: Å, Herre Gud, vær nådig: hvordan skal Jakob kunne holde stand? For han er liten.
3Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
6Det fortsatte å vokse og ble en vinranke, lav og vidt utstrakt, med grenene vendt mot ham og røttene under ham: Slik ble det en vinranke, som satte ut grener og unge blader.
12Når det fortsatt er grønt og uten å bli kuttet, tørker det inn og dør før noen annen plante.
6Men da solen steg, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
27Og går til hvile og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser, selv om han ikke vet hvordan.
17Og jeg sendte svie og fordømmelse og en regn av hagl over alt arbeid med deres hender; men dere vendte dere likevel ikke mot meg, sier Herren.
9Jeg har sendt ødeleggelse på deres marker ved brann og sykdom: avlingen av deres hager og deres vingårder, deres fikentrær og oliventrær, ble mat for insekter: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
8Selv om roten er gammel i jorden, og det avkuttede endestykket død i støvet;
9Likevel, ved duften av vann, vil det sette skudd og skyte grener som en ung plante.
10Hvis dere fortsatt blir boende i landet, vil jeg fortsette å bygge dere opp og ikke rive ned, plante dere og ikke rykke opp; for min hensikt om å skade dere har endret seg.
9Før de selv vet det, la dem kuttes ned som torner; la en sterk vind bære dem bort som vissent ugress.
6Så ditt frø om morgenen, og la ikke hendene hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
15Den planten som din høyre hånd plantet, og den grenen du gjorde sterk for deg selv.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi opp min søthet og min gode frukt for å sveve over trærne?
21Men da jeg plantet deg, var du en edel vinranke, i alle henseender ekte frø: hvordan har du da blitt forvandlet til en avlegger av en fremmed vinranke?
9Du gjorde klar en plass for den, så den kunne slå dype røtter, og den strakte sine grener ut over hele landet.
4Er det noe mer jeg kunne ha gjort for vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ga den vanlige druer når jeg håpet på de beste druene?
6Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Også dette skal ikke skje.