Josva 22:34
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed. For, sa de, det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed. For, sa de, det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss om at HERREN er Gud.
Rubens sønner og Gads sønner kalte alteret «Vitne», for, sa de: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.
Reubens barn og Gads barn kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene gav alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens og Gads barn ga alteret navnet: Det er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret for 'Ed', for det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, for det skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene ga alteret navnet Vitne, for de sa: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
And the Reubenites and the Gadites named the altar 'A Witness Between Us that the LORD is God.'
Rubenittene og gadittene ga alteret et navn, og sa: Dette er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Og Rubens Børn og Gads Børn gave Alteret (det) Navn: At det er et Vidne imellem os, at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, og sa: «For det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.»
Og Rubens og Gads sønner erklærte at alteret skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Og Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Ed', for de sa: Det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
And the children{H1121} of Reuben{H7205} and the children{H1121} of Gad{H1410} called{H7121} the altar{H4196} [Ed]: For, [said they], it is a witness{H5707} between us that Jehovah{H3068} is God.{H430}
And the children{H1121} of Reuben{H7205} and the children{H1121} of Gad{H1410} called{H7121}{(H8799)} the altar{H4196} Ed: for it shall be a witness{H5707} between us that the LORD{H3068} is God{H430}.
And ye childre of Ruben and Gad called the name of the altare: This altare be witnesse betwene vs, that the LORDE is God.
Then the children of Reuben, and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witnesse betweene vs, that the Lord is God.
And the children of Ruben, and the children of Gad, called the aulter Ed for it shalbe a witnes betweene vs, that the Lorde is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: for it [shall be] a witness between us that the LORD [is] God.
The children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: For, [said they], it is a witness between us that Yahweh is God.
And the sons of Reuben and the sons of Gad proclaim concerning the altar, that `it `is' a witness between us that Jehovah `is' God.'
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed] : For, [said they], it is a witness between us that Jehovah is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar `Ed': For, `said they', it is a witness between us that Jehovah is God.
The children of Reuben and the children of Gad named the altar "A Witness Between Us that Yahweh is God."
The Reubenites and Gadites named the altar,“Surely it is a Reminder to us that the LORD is God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.
9 Så dro rubenittene og gadittene og den halve Manasse-stammen tilbake, og forlot Israels barn ved Silo i Kanaans land, for å dra til Gileads land, det landet de hadde arvet etter Herrens befaling til Moses.
10 Da de kom til landet ved Jordan i Kanaans land, reiste rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen der, ved Jordan, et stort alter til å se på fra lang avstand.
11 Og nyheten kom til Israels barn: Se, rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen har reist et alter overfor Kanaans land, i landet ved Jordan på den siden som tilhører Israel.
12 Da samlet hele menigheten av Israels barn seg ved Silo for å dra opp mot dem i krig.
21 Da sa rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i svar til Israels familienes overhoder,
22 Gud, ja, Gud Herren, Gud, ja, Gud Herren, han ser, og Israel vil se - hvis det er i stolthet eller synd mot Herren,
23 at vi har gjort oss et alter, og vært troløse mot Herren, må vi ikke bli skånet fra død denne dag; og hvis det er for å ofre brennoffer på det og matoffer, eller fredsoffer, la Herren selv sende straffen for det;
24 Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenittene og gadittene; dere har ingen del i Herren: så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.
26 Så vi sa: La oss nå lage et alter for oss selv, ikke for brennoffer eller for offer av dyr:
27 Men for å være et vitne mellom oss og dere, og mellom de kommende generasjoner, at vi har retten til å tilbe Herren med våre brennoffer og våre offer av dyr og våre fredsoffer; slik at deres barn ikke vil kunne si til våre barn i fremtiden, Dere har ingen del i Herren.
28 For vi sa til oss selv: Hvis de sier dette til oss eller til fremtidige generasjoner, så skal vi svare: Se dette alteret til Herrens form, som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller offer av dyr, men for å være et vitne mellom oss og dere.
29 Må det aldri sies at vi var troløse mot Herren, vendte oss bort fra ham i dag og bygde et alter for brennoffer og matoffer og offer av dyr, i tillegg til alteret til Herren vår Gud som er foran hans hus.
30 Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
31 Og Pinehas, Eleasars sønn, presten, sa til rubenittene og gadittene og Manasse-barna: Nå er vi sikre på at Herren er blant oss, fordi dere ikke har gjort denne overtredelsen mot Herren: og dere har holdt oss fra å falle i Herrens hender.
47 Og Laban kalte det Jegar-sahaduta, men Jakob kalte det Galed.
48 Og Laban sa: Disse steinene er et vitne mellom deg og meg i dag. Derfor ble det kalt Galed,
49 og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
15 Og de kom til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i Gileads land, og sa til dem,
16 Dette sier hele menigheten av Herrens folk: Hva er denne ulydigheten dere har gjort mot Israels Gud, ved å vende dere bort i dag fra Herren og bygge et alter for dere selv, og være troløse mot Herren?
20 Og der reiste han et alter og kalte det El, Israels Gud.
27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
31 Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan.
10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
30 Deretter reiste Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal,
1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg,
2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten,
15 Så bygde Moses et alter og kalte det 'Herren er mitt banner'.
44 Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
3 La oss dra opp til Betel, der skal jeg reise et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg gikk.»
28 Og de sa: Vi så klart at Herren var med deg; derfor sa vi: La oss få en pakt mellom oss og deg, og la oss inngå en avtale med deg;
51 Og Laban sa: Se denne stein og denne minnestein som jeg har satt mellom oss,
52 disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
53 Måtte Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, være vår dommer. Da avla Jakob en ed ved den Gud som Isak fryktet.
1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for Israels brennoffer.
25 Og Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre sier.
32 Med steinene bygde han et alter til Herrens navn; og han laget en dyp grav rundt alteret, stor nok til to sekkemål med korn.
6 Slik at dette kan være et tegn blant dere; når barna deres en gang spør dere: Hva er meningen med disse steinene?
1 Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen,
6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her?
14 Abraham ga dette stedet navnet «Herren ser». Den dag i dag sies det: På fjellet der Herren ser.
19 Men hvis landet dere har nå er urent, kom over til Herrens land hvor hans hus er, og ta deres arv blant oss: men vær ikke troløse mot Herren og mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til alteret til Herren vår Gud.
24 Da bygde Gideon et alter der til Herren og kalte det Jahve-Shalom; til denne dag er det i Ofra-n til abiesrittene.
4 Dagen etter stod folket tidlig opp og bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer.
29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv.
18 Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.