Josva 22:34

Norsk oversettelse av BBE

Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed. For, sa de, det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:27 : 27 Men for å være et vitne mellom oss og dere, og mellom de kommende generasjoner, at vi har retten til å tilbe Herren med våre brennoffer og våre offer av dyr og våre fredsoffer; slik at deres barn ikke vil kunne si til våre barn i fremtiden, Dere har ingen del i Herren.
  • Jos 24:27 : 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
  • 1 Kong 18:39 : 39 Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
  • Jes 43:10 : 10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg, og forstå at jeg er den samme; før meg fantes ingen Gud, og det vil ikke være noen etter meg.
  • Matt 4:10 : 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud og tjene bare ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 33 Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.

  • 77%

    9 Så dro rubenittene og gadittene og den halve Manasse-stammen tilbake, og forlot Israels barn ved Silo i Kanaans land, for å dra til Gileads land, det landet de hadde arvet etter Herrens befaling til Moses.

    10 Da de kom til landet ved Jordan i Kanaans land, reiste rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen der, ved Jordan, et stort alter til å se på fra lang avstand.

    11 Og nyheten kom til Israels barn: Se, rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen har reist et alter overfor Kanaans land, i landet ved Jordan på den siden som tilhører Israel.

    12 Da samlet hele menigheten av Israels barn seg ved Silo for å dra opp mot dem i krig.

  • 76%

    21 Da sa rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i svar til Israels familienes overhoder,

    22 Gud, ja, Gud Herren, Gud, ja, Gud Herren, han ser, og Israel vil se - hvis det er i stolthet eller synd mot Herren,

    23 at vi har gjort oss et alter, og vært troløse mot Herren, må vi ikke bli skånet fra død denne dag; og hvis det er for å ofre brennoffer på det og matoffer, eller fredsoffer, la Herren selv sende straffen for det;

    24 Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?

    25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenittene og gadittene; dere har ingen del i Herren: så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.

    26 Så vi sa: La oss nå lage et alter for oss selv, ikke for brennoffer eller for offer av dyr:

    27 Men for å være et vitne mellom oss og dere, og mellom de kommende generasjoner, at vi har retten til å tilbe Herren med våre brennoffer og våre offer av dyr og våre fredsoffer; slik at deres barn ikke vil kunne si til våre barn i fremtiden, Dere har ingen del i Herren.

    28 For vi sa til oss selv: Hvis de sier dette til oss eller til fremtidige generasjoner, så skal vi svare: Se dette alteret til Herrens form, som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller offer av dyr, men for å være et vitne mellom oss og dere.

    29 Må det aldri sies at vi var troløse mot Herren, vendte oss bort fra ham i dag og bygde et alter for brennoffer og matoffer og offer av dyr, i tillegg til alteret til Herren vår Gud som er foran hans hus.

    30 Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.

    31 Og Pinehas, Eleasars sønn, presten, sa til rubenittene og gadittene og Manasse-barna: Nå er vi sikre på at Herren er blant oss, fordi dere ikke har gjort denne overtredelsen mot Herren: og dere har holdt oss fra å falle i Herrens hender.

  • 72%

    47 Og Laban kalte det Jegar-sahaduta, men Jakob kalte det Galed.

    48 Og Laban sa: Disse steinene er et vitne mellom deg og meg i dag. Derfor ble det kalt Galed,

    49 og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.

  • 71%

    15 Og de kom til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i Gileads land, og sa til dem,

    16 Dette sier hele menigheten av Herrens folk: Hva er denne ulydigheten dere har gjort mot Israels Gud, ved å vende dere bort i dag fra Herren og bygge et alter for dere selv, og være troløse mot Herren?

  • 20 Og der reiste han et alter og kalte det El, Israels Gud.

  • 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.

  • 70%

    31 Da sa Gads barn og Rubens barn: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

    32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og dere vil gi oss vår arv på denne siden av Jordan.

  • 10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.

  • 30 Deretter reiste Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal,

  • 69%

    1 Nå hadde Rubens barn og Gads barn et stort antall kveg, og da de så at landet Jaser og landet Gilead var godt egnet for kveg,

    2 kom Gads barn og Rubens barn og sa til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten,

  • 15 Så bygde Moses et alter og kalte det 'Herren er mitt banner'.

  • 44 Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.

  • 3 La oss dra opp til Betel, der skal jeg reise et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg gikk.»

  • 28 Og de sa: Vi så klart at Herren var med deg; derfor sa vi: La oss få en pakt mellom oss og deg, og la oss inngå en avtale med deg;

  • 67%

    51 Og Laban sa: Se denne stein og denne minnestein som jeg har satt mellom oss,

    52 disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.

    53 Måtte Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, være vår dommer. Da avla Jakob en ed ved den Gud som Isak fryktet.

  • 1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for Israels brennoffer.

  • 25 Og Gads barn og Rubens barn sa til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre sier.

  • 32 Med steinene bygde han et alter til Herrens navn; og han laget en dyp grav rundt alteret, stor nok til to sekkemål med korn.

  • 6 Slik at dette kan være et tegn blant dere; når barna deres en gang spør dere: Hva er meningen med disse steinene?

  • 1 Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen,

  • 6 Men Moses sa til Gads barn og Rubens barn, Skal deres brødre gå i krig mens dere hviler her?

  • 14 Abraham ga dette stedet navnet «Herren ser». Den dag i dag sies det: På fjellet der Herren ser.

  • 19 Men hvis landet dere har nå er urent, kom over til Herrens land hvor hans hus er, og ta deres arv blant oss: men vær ikke troløse mot Herren og mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til alteret til Herren vår Gud.

  • 24 Da bygde Gideon et alter der til Herren og kalte det Jahve-Shalom; til denne dag er det i Ofra-n til abiesrittene.

  • 4 Dagen etter stod folket tidlig opp og bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer.

  • 29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går med dere over Jordan, hver mann væpnet til kampen foran Herren, og hele landet blir gitt i deres hender, skal de få Gileads land som arv.

  • 18 Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.