Dommernes bok 11:28

Norsk oversettelse av BBE

Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:11 : 11 Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går forut for fall, og en overmodig ånd forut for undergang.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.

    3 Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.

    4 Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.

    5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;

    6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7 Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?

    8 Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.

    9 Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?

    10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.

    11 Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.

    12 Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?

    13 Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.

    14 Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,

    15 Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;

  • 80%

    1 Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.

    2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.

    3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim.

  • 27 Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.

  • 79%

    29 Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.

    30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,

    31 Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.

    32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.

    33 Og han slo dem fra Aroer til Minnit, erobret tjue byer, helt til Abel-Keramim, og drepte mange. Så ammonittene ble knust foran Israels barn.

  • 11 Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.

  • 18 Fordi du ikke gjorde som Herren sa, og ikke viste hans brennende vrede mot Amalek. Derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.

  • 71%

    35 Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.

  • 1 Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.

  • 10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet.

  • 37 Men dere gikk ikke i nærheten av Ammons barns land, det vil si, på den andre siden av Jabok-elven eller byene i fjellandet, hvor Herren vår Gud hadde sagt vi ikke skulle gå.

  • 1 Om Ammons barn. Dette er Herrens ord: Har ikke Israel sønner? Har han ingen som arver? Hvorfor har da Milkom tatt Gad som sin egen og latt folket hans slå seg ned i byene?

  • 9 Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.

  • 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia.

  • 19 Hvorfor har du da ikke fulgt Herrens ordre, men kastet deg over byttet og gjort det som er ondt i Herrens øyne?

  • 13 Dette er ordene fra Herren: For de tre overtredelsene til Ammon, ja for de fire, vil jeg ikke endre deres skjebne, fordi de i Gilead skar opp gravide kvinner for å utvide sine grenser.

  • 7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.

  • 17 Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.

  • 68%

    17 Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.

    18 Og Israels folk sa til hverandre: Hvem vil være den første til å angripe ammonittene? Vi vil gjøre ham til leder over hele Gilead.

  • 20 Men Amazja ga ingen oppmerksomhet; og dette var Guds hensikt, så han kunne overgi dem i hendene på Joash fordi de hadde vendt seg til edomittenes guder.

  • 1 Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat.

  • 1 Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen av Ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.

  • 45 Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.

  • 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;

  • 8 Mine ører har hørt Moabs bitre ord og skamordene til Ammons barn, som de har sagt mot mitt folk, idet de hevet seg opp over grensene til deres land.

  • 18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:

  • 17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?

  • 11 Så Herren har sagt: Jeg vil sende onde ting over dem, som de ikke vil kunne flykte fra; og de vil rope til meg om hjelp, men jeg vil ikke høre dem.