Dommernes bok 11:9
Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?
Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder?
Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?
Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.
Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»
Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hvis dere tar meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, blir jeg da deres leder?"
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?»
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?
Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?
Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?»
Jephthah answered, 'If you bring me back to fight the Ammonites, and the Lord gives them to me, will I really become your head?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'
Og Jephthah sagde til de Ældste af Gilead: Dersom I lade mig komme tilbage for at stride imod Ammons Børn, og Herren giver dem for mit Ansigt, skal jeg, jeg da være eders Hoved?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, If ye bring me home again to fight against the children of Ammon, and the LORD deliver them before me, shall I be your head?
Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»
And Jephthah said to the elders of Gilead, If you bring me home again to fight against the children of Ammon, and the LORD delivers them before me, shall I be your head?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, If ye bring me home again to fight against the children of Ammon, and the LORD deliver them before me, shall I be your head?
Jefta sa til Gileads eldste: Hvis dere tar meg med hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?
Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem over til meg, skal jeg da bli deres leder?'
Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?
Iephthae sayde vnto the Elders of Gilead: Yf ye fetch me agayne to fighte agaynst the childre of Ammon, and the LORDE delyuer them before me shal I then be youre heade?
And Iphtah said vnto the Elders of Gilead, If ye bring me home againe to fight against the children of Ammon, if the Lord giue them before me, shall I be your head?
And Iephthah sayde vnto the elders of Gilead: If ye bring me home againe to fight against the children of Ammon, then yf the Lorde deliuer them before me, shall I be your head?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, If ye bring me home again to fight against the children of Ammon, and the LORD deliver them before me, shall I be your head?
Jephthah said to the elders of Gilead, If you bring me home again to fight with the children of Ammon, and Yahweh deliver them before me, shall I be your head?
And Jephthah saith unto the elders of Gilead, `If ye are taking me back to fight against the Bene-Ammon, and Jehovah hath given them before me -- I, am I to you for a head?'
And Jephthah said unto the elders of Gilead, If ye bring me home again to fight with the children of Ammon, and Jehovah deliver them before me, shall I be your head?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, If ye bring me home again to fight with the children of Ammon, and Jehovah deliver them before me, shall I be your head?
Jephthah said to the elders of Gilead, "If you bring me home again to fight with the children of Ammon, and Yahweh deliver them before me, shall I be your head?"
Jephthah said to the leaders of Gilead,“All right! If you take me back to fight with the Ammonites and the LORD gives them to me, I will be your leader.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var Jefta, gileaditten, en stor kriger; han var sønn av en løsaktig kvinne, og Gilead var hans far.
2Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag.
4Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;
6Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?
8Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk.
10Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
11Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa.
12Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?
13Og ammonittenes konge sa til mennene som Jefta hadde sendt: Fordi Israel, da de kom opp fra Egypt, tok mitt land, fra Arnon til Jabbok og helt til Jordan: gi meg nå de landene tilbake i fred.
14Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
15Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
27Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, han gikk gjennom Gilead og Manasse, og kom til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead dro han over til ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.
17Da samlet ammonittene seg og gjorde seg klar til kamp i Gilead. Og israelittene samlet seg og gjorde seg klar i Mispa.
18Og Israels folk sa til hverandre: Hvem vil være den første til å angripe ammonittene? Vi vil gjøre ham til leder over hele Gilead.
1Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
2Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.
3Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og førte krig mot Efraim; og Gileads menn seiret over Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når noen av Efraims menn forsøkte å flykte og sa: La meg gå over, spurte Gileads menn: Er du en efraimitt? Og hvis han svarte: Nei,
1Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
7Nå var Jefta dommer i Israel i seks år. Jefta gileaditten døde, og kroppen hans ble lagt til hvile i hans by, Mispa i Gilead.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
22Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
23Men Gideon sa til dem: Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere: Herren skal herske over dere.
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem skal gå opp først og kjempe mot kanaanittene for oss?
2Og Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hender.
14Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
36Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
9Hvis han klarer å kjempe mot meg og beseirer meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg vinner over ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
11Våre ledere og hele vårt folk sa til oss: Ta med mat til reisen og gå til dem, og si: Vi er deres tjenere; inngå en pakt med oss.
35Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
13Velg kloke, forutseende og respekterte menn blant dere fra hver stamme, så skal jeg sette dem over dere.
17(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
15Så tok jeg lederne av deres stammer, kloke og respekterte menn, og satte dem til ledere over dere, som høvdinger over tusen, hundre, femti og ti, og som ledere for deres stammer.
7Gilead er mitt, og Manasse er mitt; og Efraim er styrken av mitt hode; Juda er min lovgiver.
10Hvor er din konge, at han kan være din frelser? og alle dine herskere, at de kan ta din sak? om hvem du sa: Gi meg en konge og herskere.
8Gilead er min; Manasse er min; Efraim er styrken på mitt hode; Juda er min lovgiver;
2Tidligere, da Saul var konge, var du den som førte Israel ut og hjem; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og deres lede.
11Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.
12Og da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: Ikke mer av dette; vi vil ha en konge til hersker: når Herren deres Gud var deres konge.