Lukas 19:24
Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
Og han sa til dem som sto ved, «Ta fra ham minen og gi den til ham som har ti miner.»
Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved: 'Ta minan fra ham og gi til den som har de ti miner.'
Then he said to those standing by, 'Take the mina away from him and give it to the one who has ten minas.'
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Og han sagde til dem, som stode hos: Tager det Pund fra ham og giver det til den, som haver de ti Pund; —
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Og han sa til dem som sto der: 'Ta pounden fra ham, og gi det til den som har ti pund.'
And he said to those who stood by, Take the pound from him and give it to him who has ten pounds.
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'
Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
And{G2532} he said{G2036} unto them that{G3588} stood by,{G3936} Take{G142} away from{G575} him{G846} the pound,{G3414} and{G2532} give{G1325} it unto him that{G3588} hath{G2192} the ten{G1176} pounds.{G3414}
And{G2532} he said{G2036}{(G5627)} unto them that stood by{G3936}{(G5761)}, Take{G142}{(G5657)} from{G575} him{G846} the pound{G3414}, and{G2532} give{G1325}{(G5628)} it to him that hath{G2192}{(G5723)} ten{G1176} pounds{G3414}.
And he sayde to them that stode by: take fro him that pounde and geve it him that hath ten poude.
And he sayde vnto them that stode by: Take ye pounde from him, and geue it vnto him that hath ten pounde.
And he sayd to them that stoode by, Take from him that piece, and giue it him that hath ten pieces.
And he sayde vnto them that stoode by: Take from hym that peece, and geue it to hym that hath ten peeces.
‹And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give› [it] ‹to him that hath ten pounds.›
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
`And to those standing by he said, Take from him the pound, and give to him having the ten pounds --
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
And he said to his attendants,‘Take the mina from him, and give it to the one who has ten.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
26 Jeg sier dere: Til enhver som har, skal det gis mer, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
14 For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
15 Til en ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje en, alt etter deres evne. Så reiste han av sted.
16 Den som hadde fått fem talenter, gikk straks ut og drev handel med dem og vant fem til.
17 Likeså vant han som hadde fått to, to til.
18 Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
20 Den som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har vunnet fem til.
21 Herren svarte: Godt gjort, gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
22 Han med de to talentene kom så og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har vunnet to til.
23 Herren svarte: Godt gjort, gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.
24 Da kom han som hadde fått en talent og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og samler der du ikke spredte:
25 Så jeg ble redd og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.
26 Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29 For enhver som har, skal få og ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt også det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
12 Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
13 Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa: ‘Gjør forretninger med dette til jeg kommer tilbake.’
14 Men hans folk hatet ham og sendte en delegasjon etter ham med beskjed: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.’
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
16 Den første kom og sa: ‘Herre, ditt pund har tjent ti pund.’
17 Han svarte: ‘Vel gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i en liten sak, skal du ha myndighet over ti byer.’
18 Den andre kom og sa: ‘Ditt pund har tjent fem pund.’
19 Han sa til ham: ‘Du skal være over fem byer.’
20 En annen kom og sa: ‘Herre, her er ditt pund; jeg har gjemt det i et klede.
21 For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
22 Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23 hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
25 Den som har, til ham skal det bli gitt; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
14 Ta det som er ditt, og gå. Det er min vilje å gi denne siste det samme som deg.
23 Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24 Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
12 Den som har, skal få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal det bli tatt bort, selv det han har.
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
5 Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
28 Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
11 Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12 Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
34 Og hans herre ble harm og overga ham til torturistene til han hadde betalt alt det han skyldte.
10 Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
7 Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
18 Vær derfor nøye med hvordan dere hører, for den som har, til ham skal det bli gitt mer, og fra den som ikke har, skal selv det han tror han har, bli tatt fra ham.
35 Dagen etter tok han to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham, og hvis det koster mer, skal jeg betale det når jeg kommer tilbake.»
41 To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.