Lukas 22:42
Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.»
He said, "Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will, but yours be done."
Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
Fader, vil du tage denne Kalk fra mig! — dog skee ikke min Villie, men din!
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
Saying, Father, if you are willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but yours, be done.
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
«Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
saying,{G3004} Father,{G3962} if{G1487} thou be willing,{G1014} remove{G3911} this{G5124} cup{G4221} from{G575} me:{G1700} nevertheless{G4133} not{G3361} my{G3450} will,{G2307} but{G235} thine,{G4674} be done.{G1096}
Saying{G3004}{(G5723)}, Father{G3962}, if{G1487} thou be willing{G1014}{(G5736)}, remove{G3911}{(G5629)}{(G5625)}{G3911}{(G5628)} this{G5124} cup{G4221} from{G575} me{G1700}: nevertheless{G4133} not{G3361} my{G3450} will{G2307}, but{G235} thine{G4674}, be done{G1096}{(G5634)}.
sayinge: Father yf thou wilt withdrawe this cup fro me. Neverthelesse not my will but thyne be be fulfilled.
& sayde: Father, yf thou wilt, take awaye this cuppe fro me: Neuerthelesse, not my wyll, but thyne be fulfylled.
Saying, Father, if thou wilt, take away this cuppe from mee: neuerthelesse, not my will, but thine be done.
Saying: Father, yf thou wylt, remoue this cuppe from me. Neuerthelesse, not my wyl, but thine be fulfilled.
Saying, ‹Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.›
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
saying, `Father, if Thou be counselling to make this cup pass from me --; but, not my will, but Thine be done.' --
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
saying, "Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done."
“Father, if you are willing, take this cup away from me. Yet not my will but yours be done.”[
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene: «Bli her mens jeg går bort og ber.»
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han ble sorgfull og angstfull.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
39 Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
40 Han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg en time?»
41 «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse: Ånden er vel villig, men kroppen er svak.»
42 Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
43 Og han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
44 Og han forlot dem igjen, gikk bort og bad den samme bønn for tredje gang.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.»
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han ble grepet av frykt og angst.
34 Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35 Han gikk litt lengre fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi hvis mulig.
36 Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, slik at dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
39 Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
39 Og han gikk ut, så som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
41 Og han trakk seg litt bort fra dem, falt på knærne og ba:
43 Og en engel fra himmelen kom til ham og styrket ham.
44 Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
45 Og han reiste seg fra bønnen, gikk til disiplene og fant dem sovende av sorg.
46 Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
27 Nå er min sjel full av uro. Hva skal jeg da si? Far, frels meg fra denne time. Nei, for dette er jeg kommet til denne time.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort. Da kom en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.
11 Men Jesus sa til Peter: Sett sverdet tilbake i sliren; skal jeg ikke drikke den kalk min Far har gitt meg?
53 «Tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?»
54 «Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt som sier at dette må skje?»
2 Han sa til dem: Når dere ber, si: Far, la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme.
26 Ja, Far, for dette var din gode vilje.
7 I sitt jordiske liv ba han med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og hans bønn ble hørt på grunn av hans gudsfrykt.
41 Da kom han for tredje gang og sa: Sove videre og hvile! Nok nå; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.
42 Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
22 Men Jesus svarte og sa, Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg er nødt til å drikke?
23 De sa til ham, Vi kan. Han sa til dem, Dere skal drikke mitt beger, men å sitte ved min høyre og venstre hånd er ikke min å gi, men det er for dem som min Far har gjort det klart for.
33 Og han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
1 Jesus sa disse tingene; så løftet han blikket mot himmelen og sa: Far, tiden er kommet; gi din Sønn herlighet, så Sønnen kan gi deg herlighet.
38 Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans som har sendt meg.
22 Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
20 Og på samme måte, etter måltidet, tok han kalken og sa: Denne kalk er den nye pakt, gjort med mitt blod, som gis for dere.
24 Han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses for mange.
17 Og han tok en kalk og, etter å ha takket, sa han: Del denne mellom dere;
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, hvor han ba.
22 For Menneskesønnen går bort, slik Gud har bestemt, men ve det menneske som forråder ham.
12 På den tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn til Gud.
36 Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
24 Da sa Jesus til disiplene sine: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29 «Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten fra vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»