Salmenes bok 78:38
Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut.
Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut.
Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs.
Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme.
Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme.
Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme.
Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme.
Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne.
Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
Men han, full av barmhjertighet, tilgav deres ugudelighet og ødela dem ikke; mange ganger lot han sitt sinne gå fra seg og rørte ikke opp hele sin vrede.
Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme.
Yet He, being compassionate, forgave their iniquity and did not destroy them. Time and again, He restrained His anger and did not stir up His full wrath.
Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.
Dog han, (som er) barmhjertig, forsonede Misgjerning og fordærvede ikke, men vendte sin Vrede mangfoldige Gange af fra dem, og vilde ikke opvække al sin Hastighed.
But he, being full of compassion, forgave their iniquity, and destroyed them not: yea, many a time turned he his anger away, and did not stir up all his wrath.
Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme.
But he, being full of compassion, forgave their iniquity, and did not destroy them: yes, many a time he turned away his anger, and did not stir up all his wrath.
But he, being full of compassion, forgave their iniquity, and destroyed them not: yea, many a time turned he his anger away, and did not stir up all his wrath.
Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede.
Men han, den Barmhjertige, tilgir skyld og ødelegger ikke, og har ofte holdt tilbake sin vrede, og vekket ikke opp hele sin harme.
Men han, som er barmhjertig, tilga deres skyld og ødela dem ikke; mange ganger vendte han bort sin vrede, og vekket ikke all sin harme.
But he, being merciful,{H7349} forgave{H3722} [their] iniquity,{H5771} and destroyed{H7843} [them] not: Yea, many a time{H7235} turned{H7725} he his anger{H639} away,{H7725} And did not stir up{H5782} all his wrath.{H2534}
But he, being full of compassion{H7349}, forgave{H3722}{H8762)} their iniquity{H5771}, and destroyed{H7843}{H8686)} them not: yea, many a time{H7235}{H8689)} turned{H7725} he his anger{H639} away{H7725}{H8687)}, and did not stir up{H5782}{H8686)} all his wrath{H2534}.
But he was so mercifull, that he forgaue their mysdedes, and destroyed them not:
Yet he being merciful forgaue their iniquitie, & destroied them not, but oft times called backe his anger, & did not stirre vp all his wrath.
Yea many a tyme he dyd much for to represse his anger: and neuer woulde suffer his whole rage to breake out.
But he, [being] full of compassion, forgave [their] iniquity, and destroyed [them] not: yea, many a time turned he his anger away, and did not stir up all his wrath.
But he, being merciful, forgave iniquity, and didn't destroy them. Yes, many times he turned his anger away, And didn't stir up all his wrath.
And He -- the Merciful One, Pardoneth iniquity, and destroyeth not, And hath often turned back His anger, And waketh not up all His fury.
But he, being merciful, forgave `their' iniquity, and destroyed `them' not: Yea, many a time turned he his anger away, And did not stir up all his wrath.
But he, being merciful, forgave [their] iniquity, and destroyed [them] not: Yea, many a time turned he his anger away, And did not stir up all his wrath.
But he, being merciful, forgave iniquity, and didn't destroy them. Yes, many times he turned his anger away, and didn't stir up all his wrath.
Yet he is compassionate. He forgives sin and does not destroy. He often holds back his anger, and does not stir up his fury.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir overtredelser og overser syndene til resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, fordi hans glede er i barmhjertighet.
19 Han vil igjen ha medfølelse med oss; han vil tråkke våre synder under føttene sine: og du vil sende alle våre synder ned i havets dyp.
8 Herren er nådig og barmhjertig, ikke rask til å bli sint, men alltid rede til å vise nåde.
9 Han vil ikke alltid anklage, og han bærer ikke nag for alltid.
10 Han har ikke gitt oss straff for våre synder eller gjengjeldt våre misgjerninger.
37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt.
43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder.
44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter:
45 Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse.
18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, tilgir synd og overtredelser, men etterlater ikke den skyldige ustraffet, men lar straffen for fedrenes synder komme over barna til tredje og fjerde generasjon.
19 Tilgi nå dette folkets synd, i henhold til din store miskunn, slik du har tilgitt dem fra Egypt og til nå.
8 Herren er nådig og full av medlidenhet; sen til vrede og rik på miskunn.
32 For selv om han sender sorg, vil han fortsatt ha medynk i full mål av sin kjærlighet.
3 Du var ikke lenger sint: du vendte deg bort fra din brennende vrede.
4 Kom tilbake til oss, Gud vår frelser, og vær ikke lenger sint på oss.
5 Vil du fortsette å være sint på oss for alltid? Vil du beholde din vrede gjennom alle generasjonene?
17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene.
31 Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten.
7 Han viser miskunnhet mot tusener, tilgir ondskap, overtredelser og synd, men lar ikke den skyldige slippe straff; han lar fedrenes synd ramme barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.
16 For jeg vil ikke straffe for alltid, eller være vred uten ende: for fra meg går pusten ut; og det var jeg som skapte sjelene.
17 Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg.
10 Og Gud så hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde ferd; og Gud ombestemte seg angående den straffen han hadde sagt han ville gi dem, og han gjorde det ikke.
28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud; du tilgav dem, selv om du straffet dem for deres misgjerninger.
17 Men likevel var mitt øye fylt av medlidenhet med dem, og jeg skånet dem fra ødeleggelse og gjorde ikke helt slutt på dem i ødemarken.
50 Besvar deres bønn med tilgivelse, til folket som har gjort urett mot deg, og overse det onde de har gjort mot deg; la de som tok dem som fanger, bli beveget til medfølelse med dem, og ha medlidenhet med dem;
8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
15 Men du, Herre, er en Gud full av medfølelse og tilgivelse, sen til vrede, stor i barmhjertighet og visdom.
23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse.
4 Assyria skal ikke være vår frelse; vi vil ikke ri på hester; vi vil ikke lenger si til det vi har laget, Dere er våre guder; for hos deg er det barmhjertighet for den farløse.
3 Herren er sen til vrede og stor i kraft, og han lar ikke synderen slippe ustraffet: Herrens vei er i storm og uvær, og skyene er støvet på hans føtter.
4 Minnet om hans underverker er evig: Herren er full av medfølelse og miskunn.
31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.
23 Men du, Herre, kjenner til alle planene de har lagt mot mitt liv; la ikke deres ugjerninger bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet for dine øyne: men la det være en grunn for fall for deg: så gjør mot dem i din vredes tid.
8 I overveldende vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk, men jeg vil ha barmhjertighet med deg for alltid, sier Herren som fører din sak.
14 Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
9 Har Gud glemt sin medfølelse? Er hans barmhjertighet stengt av hans vrede? (Selah.)
33 Men jeg vil ikke ta bort min barmhjertighet fra ham, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå.
8 Husk ikke mot oss våre fedres synder; la din barmhjertighet komme raskt til oss, for vi er blitt meget nedtrykte.
11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem.
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
26 Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
9 For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel.
23 Men Herren var nådig mot dem og hadde medlidenhet med dem, og tok seg av dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob; han ville ikke utrydde dem eller sende dem bort fra sin åsyn til nå.