Romerbrevet 4:17
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
As it is written: 'I have made you a father of many nations.' He is our father in the sight of God, in whom he believed—the God who gives life to the dead and calls things that are not as though they were.
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
— som skrevet er: Jeg haver sat dig til mange Folks Fader — for Gud, paa hvem han troede, som levendegjør de Døde, og kalder de Ting, der ikke ere, som om de vare.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is written, I have made you a father of many nations, before him whom he believed, even God, who gives life to the dead, and calls those things which do not exist as though they did.
As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
(som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
{G3754} (as{G2531} it is written,{G1125} A father{G3962} of many{G4183} nations{G1484} have I made{G5087} thee){G4571} before{G2713} him whom{G3739} he believed,{G4100} [even] God,{G2316} who giveth life{G2227} to the dead,{G3498} and{G2532} calleth{G2564} the things that are{G5607} not,{G3361} as{G5613} though they were.{G5607}
(As{G2531} it is written{G1125}{(G5769)},{G3754} I have made{G5087}{(G5758)} thee{G4571} a father{G3962} of many{G4183} nations{G1484},) before{G2713} him whom{G3739} he believed{G4100}{(G5656)}, even God{G2316}, who quickeneth{G2227}{(G5723)} the dead{G3498}, and{G2532} calleth{G2564}{(G5723)} those things which be{G5607}{(G5752)} not{G3361} as though{G5613} they were{G5607}{(G5752)}.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
As it is wrytten: I haue made the a father of many Heythe before God, whom thou hast beleued: which quyckeneth the deed, and calleth it which is not, that it maye be.
(As it is written, I haue made thee a father of many nations) euen before God whom he beleeued, who quickeneth the dead, and calleth those thinges which be not, as though they were.
(As it is written, that I haue made thee a father of many nations) before God, whom he beleued, which restoreth the dead vnto life, and calleth those thynges whiche be not, as though they were.
¶ (As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, [even] God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
who is father of us all (according as it hath been written -- `A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe -- God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, `even' God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written,“I have made you the father of many nations”). He is our father in the presence of God whom he believed– the God who makes the dead alive and summons the things that do not yet exist as though they already do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
19 Og uten å bli svak i tro tross at hans kropp nesten var som død (han var omkring hundre år gammel) og Saras morsliv ikke lenger kunne bære barn.
20 Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
21 Og han var fullt overbevist om at Gud var i stand til å holde sitt løfte.
22 Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
23 Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
24 Men også for vår, som det skal bli tilregnet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår herre, fra de døde,
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde fått løftet, ga sin eneste sønn som offer.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
19 For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
9 Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han ikke var omskåret? Ikke da han var omskåret, men da han ikke var omskåret.
11 Og han fikk omskjærelsens tegn som et vitnesbyrd på den tro han hadde før omskjæringen, for at han skulle være far til alle som tror, uten å være omskåret, så rettferdigheten kan tilregnes dem.
12 Og far til omskjærelsen for dem som ikke bare er omskåret, men som også følger den tro Abraham hadde før omskjæringen.
13 For løftet til Abraham om at han skulle være arving til verden ble ikke gitt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
4 Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger hete Abram, men Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, så folkeslag skal komme fra deg og konger skal være dine etterkommere.
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3 Hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6 Slik Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Vit derfor at de som har tro, det er de som er Abrahams barn.
8 Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte tidligere evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9 Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun stolte på ham som hadde gitt løftet.
12 Så fra en mann, som var så å si død, kom det et stort folk, like tallrikt som stjernene på himmelen eller som sanden ved sjøen, som ikke kan telles.
7 og ikke alle er barn selv om de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8 Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men de som er barn ved løftet som regnes som ætt.
9 For dette er ordet i løftet: På denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10 Det er ikke bare dette, men også da Rebekka var gravid ved vår far Isak--
11 før barna var født eller hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt ved utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
17 Da kastet Abraham seg ned på ansiktet, og lo og sa i sitt hjerte: Kan en mann på hundre år få et barn? Skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
18 Og Abraham sa til Gud: Hvis bare Ismael kunne få leve under din omsorg!
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen hans som rettferdighet.
6 Som David sier at det er en velsignelse over den mannen som Gud tilskriver rettferdighet uten gjerninger, og sier,
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
5 Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
8 Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som fremmed i det landet Gud hadde lovt ham, som i et fremmed land, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham fra disse steinene.
27 For det står skrevet: Vær glad, du som aldri har født; rop av glede, du som ikke har kjent fødselsveer; for den ensomme har flere barn enn hun som har en mann.
28 Nå, brødre, er vi, som Isak var, barn av løftet.
2 Og Sara ble gravid og ga Abraham en sønn da han var gammel, på den tiden Gud hadde angitt.
18 For Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsigne seg i ham.
3 Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, så det synlige ikke ble til av det som kan ses.
37 Og Moses viste selv at de døde oppstår, da han ved tornebusken kalte Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.