1 Samuelsbok 2:29
Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
Hvorfor trår du på mitt offer og mitt matoffer, som jeg har befalt å gjøre i min bolig? Du ærer dine sønner over meg ved å feite dere med det beste av mitt folks, Israels, ofre.
Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Why do you scorn My sacrifice and offering that I commanded for My dwelling? Why do you honor your sons more than Me by fattening yourselves on the best of all the offerings of My people Israel?
«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor slaae I bag op mod mit Slagtoffer og mod mit Madoffer, som jeg bød (at offre) i Boligen? og du ærer dine Sønner mere end mig, idet I fede eder med det Bedste af alt mit Folks Israels Madoffer.
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor trår dere da på mitt offer og på min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle mitt folks Israels offergaver?
Why do you scorn my sacrifice and my offering, which I have commanded in my habitation; and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og min gaver, som jeg har befalt å bringe til min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, så dere kan gjøre dere fete med de beste av alle Israels folks offer?
Hvorfor ser du med misunnelse på mine offer og gaver, som jeg beordret, og setter din sønner foran meg, mens dere feder dere på det beste av Israel, mitt folk?
Wherefore kick{H1163} ye at my sacrifice{H2077} and at mine offering,{H4503} which I have commanded{H6680} in my habitation,{H4583} and honorest{H3513} thy sons{H1121} above me, to make yourselves fat{H1254} with the chiefest{H7225} of all the offerings{H4503} of Israel{H3478} my people?{H5971}
Wherefore kick{H1163}{(H8799)} ye at my sacrifice{H2077} and at mine offering{H4503}, which I have commanded{H6680}{(H8765)} in my habitation{H4583}; and honourest{H3513}{(H8762)} thy sons{H1121} above me, to make yourselves fat{H1254}{(H8687)} with the chiefest{H7225} of all the offerings{H4503} of Israel{H3478} my people{H5971}?
Why layest thou thy selfe then agaynst my sacrifices and meatofferinges, which I commaunded (to offer) in the habitacion: and thou honourest thy sonnes more then me, that ye mighte fede youre selues with the firstlinges of all the meatofferynges of my people of Israel?
Wherefore haue you kicked against my sacrifice and mine offering, which I commaunded in my Tabernacle, and honourest thy children aboue mee, to make your selues fatte of the first fruites of all the offerings of Israel my people?
Wherfore treade ye downe my sacrifice and mine offering which I comaunded in the tabernacle, and honorest thy chyldren aboue me, to make your selues fat of the first fruites of all the offerynges of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded [in my] habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why do ye kick at My sacrifice, and at Mine offering which I commanded `in' My habitation, and dost honour thy sons above Me, to make yourselves fat from the first part of every offering of Israel, of My people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in `my' habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in [my] habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why then are you looking with envy on my offerings of meat and of meal which were ordered by my word, honouring your sons before me, and making yourselves fat with all the best of the offerings of Israel, my people?
Why do you kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?'
Why are you scorning my sacrifice and my offering that I commanded for my dwelling place? You have honored your sons more than you have me by having made yourselves fat from the best parts of all the offerings of my people Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Valgte jeg ham ikke ut blant alle Israels stammer til å være min prest, til å gå opp til mitt alter, til å brenne røkelse, til å bære en efod for meg? Gav jeg ikke din fars hus alle Israels barns ildofre?
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
6 "En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7 Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
8 Når dere ofrer det blinde til slaktoffer, er ikke det ondt? Og når dere ofrer det halte og syke, er ikke det ondt? Presenter det nå for deres guvernør! Vil han være tilfreds med dere? Eller vil han akseptere dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
23 Du har ikke brakt meg av dine sauer til brennoffer; heller ikke har du æret meg med dine offergaver. Jeg har ikke plaget deg med ofringer, og ikke gjort deg sliten med røkelse.
11 «Hva er mengden av deres ofre for meg?», sier Herren. «Jeg har fått nok av brennoffer av værer og fett fra hvilte dyr. Jeg har ingen glede i blodet av okser eller lam eller geitebukker.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har bedt dere om det, å tråkke i mine forgårder?
10 "Å, om det bare var en blant dere som ville lukke dørene, så dere ikke skulle tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere," sier Herren, hærskarenes Gud, "og jeg vil heller ikke akseptere et offer fra dere.
12 "Men dere vanhelliger det ved å si, 'Herrens bord er urent, og dets frukt, endog dets mat, er foraktelig.'
13 Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
14 "Men bedrageren er forbannet, han som har en hann i sin flokk, og lover, og ofrer til Herren en mangelfull ting; for jeg er en stor Konge," sier Herren, hærskarenes Gud, "og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene."
8 Du skal si til dem: 'Enhver mann av Israels hus, eller av de fremmede som bor som utlendinger blant dem, som ofrer et brennoffer eller offer,
9 Har dere ikke drevet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere som folkeslagene i [andre] land? slik at hver den som kommer for å vie seg med en ung okse og syv værer, kan bli en prest for dem som ikke er guder.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
22 Ja, selv om dere ofrer meg brennoffer og grødeoffer, Vil jeg ikke akseptere dem; Heller ikke vil jeg se på fredsofrene fra deres fete dyr.
15 Ja, før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt til å steke for presten. Han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
16 Hvis mannen sa til ham: De skal brenne fettet først, og så kan du ta så mye du ønsker, svarte han: Nei, gi det nå, ellers tar jeg det med makt.
17 De unge menns synd var meget stor for Herren, for de foraktet Herrens offer.
21 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktofre, og spis dere kjøtt.
22 For jeg snakket ikke til deres fedre, og jeg befalte dem ikke den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer eller slaktoffer:
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus, og si til dem: Så sier Herren Gud: Endog i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de handlet troløst mot meg.
28 For da jeg førte dem inn i landet, som jeg hadde svoret å gi dem, så de hver høy bakke og hvert tett tre, der de ofret sine ofre, og der de la fram sine krenkende gaver; der laget de også sine velduftende røkelsen, og øste ut sine drikkofre.
11 Mine sønner, vær ikke sløve nå; for Herren har utvalgt dere til å stå framfor ham, til å tjene ham, og til å være hans tjenere og brenne røkelse.
29 Du skal ikke utsette å gi fra din høst og fra pressesatsen. Du skal gi dine førstefødte sønner til meg.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
2 Påby Israels barn og si til dem: Mitt offer, min mat for mine ildofringer, min velbehagelige duft, skal dere sørge for å bære fram til meg i deres fastsatte tid.
25 «Brakte dere ofre og gaver til meg i ørkenen i førti år, Israels hus?
29 Hvorfor vil dere strides med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Yahweh.
8 Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt deg til å ta vare på mine løfteoffer, alle Israels barns hellige ting. Jeg har gitt dem til deg og dine sønner på grunn av salvingsoljen, som en evig del.
9 Dette skal være ditt av de høyhellige ting, reservert fra ilden: hvert av deres offer, hvert matoffer, hvert syndoffer, og hvert skyldoffer som de gir til meg, skal være høyhellig for deg og dine sønner.
13 og dere skal spise det på et hellig sted, for det er din del og dine sønners del av Herrens ildoffer, for så er det befalt meg.
20 Hva er formålet med å bringe røkelse fra Saba og det søte rør fra et fjernt land? Dine brennoffer er ikke akseptable, og dine ofre behager meg ikke.
29 Av alle deres gaver skal dere gi alle løfteoffer til Herren, av det beste av dem, til og med den hellige delen av det.
40 For på mitt hellige fjell, på Israels fjells høyde, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle sammen, tjene meg i landet: der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offer, og førstegrøden av deres gaver, med alle deres hellige ting.
31 og når dere frembærer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder til denne dag? og skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
22 Samuel sa: Har Herren like stor glede i brennoffer og slaktoffer som i å adlyde Herrens røst? Se, å adlyde er bedre enn offer, og å lytte bedre enn fett av værer.
8 Jeg klandrer deg ikke for dine ofre. Dine brennoffer er alltid for meg.
15 Det skal føres frem sammen med fettets ildoffer for å svinges som et svingoffer for Herrens ansikt, og det skal være ditt og dine sønners med deg som en evig del, slik Herren har befalt."
8 Dere har ikke holdt orden på mine hellige ting, men dere har satt opp vaktmenn for min tjeneste i min helligdom for deres egen skyld.
16 For du har ikke lyst til offer, ellers ville jeg gitt det; brennoffer har du ingen glede i.
10 De skal lære Jakob dine forskrifter, Israel din lov. De skal legge røkelse for ditt åsyn og helbrennoffer på ditt alter.
6 Der skal dere bringe deres brennoffer, deres slaktoffer, deres tiender, offergaver fra deres hånd, deres løfter, frivillige gaver og deres førstefødte av storfeet og småfeet.
6 Blant dalens glatte steiner er din del; de, de er din lodd; til dem har du utgytt drikkoffer, du har brakt et offer. Skal jeg bli blidgjort over disse tingene?
9 «Derfor har jeg også gjort dere foraktet og ringeaktet blant hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vist partiskhet i loven.
13 Pass på at du ikke ofrer dine brennoffer på hvilket som helst sted du ser.
17 "Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? For det er høyhellig, og han har gitt det til dere for å bære menighetens synd og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
8 Ved å vekke min vrede med deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere bor, vil dere gjøre dere selv til en forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner?
33 Og den mann av ditt hus, som jeg ikke fjerner fra mitt alter, skal bli til sorg for dine øyne og sorg for ditt hjerte; og hele ditt hus skal dø i sin ungdom.
23 hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren; eller for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer der, la Herren selv skaffen.