1 Tessalonikerbrev 2:1
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår inngang til dere ikke var forgjeves.
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.
For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
I vide selv, Brødre! om vor Indgang hos eder, at den ikke var forgjæves;
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere, brødre, vet hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For you yourselves, brothers, know our entrance to you, that it was not in vain:
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
For{G1063} yourselves,{G846} brethren,{G80} know{G1492} our{G2257} entering in{G1529} unto{G4314} you,{G5209} that{G3754} it hath{G1096} not{G3756} been found vain:{G2756}
For{G1063} yourselves{G846}, brethren{G80}, know{G1492}{(G5758)} our{G2257} entrance in{G1529} unto{G4314} you{G5209}, that{G3754} it was{G1096}{(G5754)} not{G3756} in vain{G2756}:
For ye youre selves knowe brethren of oure entraunce in vnto you howe that it was not in vayne:
For ye youre selues (brethren) knowe of oure intrauce vnto you, how that it was not in vayne,
For ye your selues knowe, brethren, that our entrance in vnto you was not in vaine,
For ye your selues, brethren, knowe our entraunce in vnto you, yt it was not in vayne:
¶ For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For yourselves have known, brethren, our entrance in unto you, that it did not become vain,
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For you yourselves, brothers, are conscious that our coming among you was not without effect:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
Paul’s Ministry in Thessalonica For you yourselves know, brothers and sisters, about our coming to you– it has not proven to be purposeless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet før, som dere vet, i Filippi, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, midt i stor konflikt.
3 For vår formaning er ikke av villfarelse, eller urenhet, eller med svik.
4 Men som vi er godkjent av Gud for å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5 For vi ble aldri funnet å bruke smigrende ord, som dere vet, eller en maske for griskhet (Gud er vitne).
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker (hverken fra dere eller andre), selv når vi kunne ha gjort krav som Kristi apostler.
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og med stor visshet. Dere vet hva slags mennesker vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
6 Dere ble våre etterlignere, og Herrens, da dere mottok ordet under mye trengsel, med glede i Den Hellige Ånd,
8 Så, i øm lengsel etter dere, var vi svært fornøyde med å gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
10 Dere er vitner, sammen med Gud, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss mot dere som tror.
4 For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide, akkurat som det skjedde, og det vet dere.
5 Derfor, fordi jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for å se om den frister hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
8 For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også på hvert sted hvor deres tro på Gud har blitt kjent, slik at vi ikke trenger å si noe.
9 For de selv forteller om oss hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud,
1 Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overtalende ord eller visdom, for å forkynne Guds vitnesbyrd.
12 For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
13 For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil forstå helt til slutt;
14 slik dere delvis har forstått at vi er deres stolthet, som dere også er vår, på vår Herre Jesu dag.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
17 Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
16 holdende frem livets ord, så jeg kan ha grunn til å være stolt på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
12 Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
11 For slik vil inngangen til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus' evige rike bli riklig gitt dere.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
7 For dere vet hvordan dere burde etterligne oss. For vi levde ikke i opprør blant dere,
8 og vi spiste ikke brød gratis fra noen, men jobbet med slit natt og dag for ikke å være en byrde for noen av dere;
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
1 Nå, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi komme, og når vi skal samles hos ham, ber vi dere
19 For hva er vårt håp, eller glede, eller krans av glede? Er det ikke dere, foran vår Herre Jesus ved hans komme?
20 For dere er vår ære og vår glede.
7 derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår nød og prøvelse gjennom deres tro.
58 Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid overflødige i Herrens verk, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
4 Har dere lidd så mye uten grunn, hvis det da faktisk er uten grunn?
12 med mål om at dere skulle vandre verdig for Gud, som kaller dere til sitt eget rike og sin herlighet.
13 Derfor takker vi også Gud uten opphør, fordi da dere mottok ordet fra oss, som er Guds budskap, aksepterte dere det ikke som menneskers ord, men slik det i sannhet er, Guds ord, som også virker i dere som tror.
14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus; for dere led også de samme ting fra deres egne landsmenn, akkurat som de gjorde fra jødene;
16 For vi fulgte ikke kløktig utformede fabler, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, men vi var øyenvitner til hans majestet.
5 Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
2 Åpne deres hjerter for oss. Vi har ikke gjort noen urett. Vi har ikke fordærvet noen. Vi har ikke utnyttet noen.
4 Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, for å bringe oss inn i trelldom.
1 Sammen jobber vi, og vi ber også om at dere ikke mottar Guds nåde forgjeves.
3 stadig i minne deres troens gjerning og kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
2 Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker;
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
13 men dere vet at det på grunn av sykdom i kroppen jeg først forkynte evangeliet for dere.
5 for deres fellesskap i evangeliets fremme fra første dag og til nå;
12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og da en dør var åpnet for meg i Herren,