2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud.
2 Kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å feire påsken i den andre måneden.
3 De kunne ikke feire den i rett tid fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem.
4 Denne beslutningen var riktig i kongens og hele forsamlingens øyne.
5 Så de vedtok et dekret om å kunngjøre over hele Israel, fra Be’ersheba til Dan, at alle skulle komme for å holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i slike store antall som det var skrevet.
6 Brevbudene gikk ut fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til restene som er igjen av dere, som har unnsluppet kongene i Assyriakongenes hånd.
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
8 Nå, vær ikke like stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, og gå inn i hans helligdom som han har helliget for alltid, og tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og komme tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, hvis dere vender tilbake til ham.
10 Brevbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men de ble latterliggjort og hånet.
11 Likevel ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg selv og kom til Jerusalem.
12 Også over Juda kom Herrens hånd for å gi dem ett hjerte til å gjøre kongens og fyrstenes befaling ved Herrens ord.
13 Det samlet seg mye folk i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling.
14 De reiste seg og fjernet de altrene som var i Jerusalem, og de tok bort alle altrene for røkelse og kastet dem i Kedronbekken.
15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden, og prestene og levittene følte skam, helliget seg selv, og brakte brennoffer til Herrens hus.
16 De stod på sine plasser etter sin orden, i samsvar med loven fra Moses, Guds mann: prestene sprutet blodet som de mottok fra levittene.
17 Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor hadde levittene ansvaret for å slakte påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.
18 For mange av folket, selv mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken på annen vis enn det er skrevet. For Hiskia ba for dem og sa: Den gode Herren tilgi hver enkelt
19 som setter sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, om enn ikke etter helligdommens renhet.
20 Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
21 Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, sang med sterke instrumenter til Herren.
22 Hiskia talte vennlig til alle levittene som hadde god forståelse i Herrens tjeneste. Så spiste de gjennom hele høytiden i de syv dagene, og ofret fredsofre og bekjente Herren, sine fedre Gud.
23 Hele forsamlingen besluttet å feire enda syv dager; og de feiret syv dager til med glede.
24 For Juda kong Hiskia ga forsamlingen tusen okser og sju tusen sauer som ofre; og fyrstene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer: og et stort antall prester helliget seg selv.
25 Hele Juda-forsamlingen, med prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
26 Så det var stor glede i Jerusalem; for siden Salomos tid, Davids sønn, kongen av Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
27 Så reiste prestene levittene seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med til himmelen.