2 Peters brev 2:22
Men det har skjedd med dem som det sanne ordtaket sier: "Hunden vender tilbake til sitt eget spy," og "grisen som er vasket, vender tilbake til å velte seg i sølen."
Men det har skjedd med dem som det sanne ordtaket sier: "Hunden vender tilbake til sitt eget spy," og "grisen som er vasket, vender tilbake til å velte seg i sølen."
Det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og purka som var vasket, til å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og purka som var vasket, tilbake for å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og en nyvasket purke ruller seg i søla.
Men det har hendt med dem som det er skrevet i det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet som er vasket vender tilbake til sitt skitt.
De har fått oppfylt det som er sagt i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast», og «Grisen som har badet, vender tilbake til sitt søle.»
Men det har hendt dem som det ekte ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast; og svinet som ble vasket, vender tilbake til sitt skitt.
Det har gått med dem som i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og «grisen som er vasket til gjørmen.»
Men det har hendt dem etter det sanne ordspråket: Hunden vender tilbake til sin egen spy, og grisen som var vasket, til å valse i sølen.
Det har gått med dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vaskede purka til å rulle seg i søla.
Men det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som er vasket, til sitt søle.
Men dette har skjedd med dem, i samsvar med det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet, som ble vasket, vender tilbake til å rulle seg i gjørmen.
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har hendt dem i samsvar med det sanne ordtaket: En hund vender tilbake til sitt eget spy, og en vasket gris går tilbake til sølebadet.
Of them the true proverb has come true: "A dog returns to its own vomit," and, "A sow that is washed returns to wallowing in the mud."
Det har skjedd med dem i henhold til det sanne ordspråket: 'Hunden vender tilbake til sitt eget spy,' og: 'En renset gris vender tilbake til å velte seg i gjørmen.'
Men det er gaaet dem efter det sande Ordsprog: Hunden vender sig igjen til sit eget Spy, og Soen, som var toet, til skiden Søle.
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Men det har hendt dem i henhold til det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som ble vasket til å velte seg i søla.
But it has happened to them according to the true proverb: "The dog returns to his own vomit," and "the sow that was washed to her wallowing in the mire."
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Det har skjedd med dem som ordtaket sier: 'En hund vender tilbake til sitt eget spy,' og 'En nyvasket gris velter seg i gjørmen.'
Det har gått dem som det sande ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vasket gris vender tilbake til søla.
De er et eksempel på det sanne ordtaket: Hunden har gått tilbake til sin egen spy, og grisen som ble vasket, til å rulle seg i den skitne gjørmen.
{G1161} It has happened{G4819} unto them{G846} according to the{G3942} true{G227} proverb,{G3942} The dog{G2965} turning{G1994} to{G1909} his own{G2398} vomit{G1829} again,{G1994} and{G2532} the sow{G5300} that had washed{G3068} to{G1519} wallowing{G2946} in the mire.{G1004}
But{G1161} it is happened{G4819}{(G5758)} unto them{G846} according to{G3588} the true{G227} proverb{G3942}, The dog{G2965} is turned{G1994} to{G1909} his own{G2398} vomit{G1829} again{G1994}{(G5660)}; and{G2532} the sow{G5300} that was washed{G3068}{(G5671)} to{G1519} her wallowing{G2946} in the mire{G1004}.
It is happened vnto them accordinge to the true proverbe: The dogge is turned to his vomet agayne and the sow that was wesshed to her wallowynge in the myre.
It is happened vnto them acordynge vnto the true prouerbe: ye dogg is turned to his vomyte agayne: and ye sowe that was wasshed, vnto hir walowynge in the myre.
But it is come vnto them, according to the true Prouerbe, The dogge is returned to his owne vomit: and, The sowe that was washed, to the wallowing in the myre.
But the same is happened vnto them that is vsed to be spoken by the true prouerbe: The dogge is tourned to his owne vomite againe, and the sowe that was wasshed, is turned againe to her wallowyng in the myre.
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog [is] turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
and happened to them hath that of the true similitude; `A dog did turn back upon his own vomit,' and, `A sow having bathed herself -- to rolling in mire.'
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
They are an example of that true saying, The dog has gone back to the food it had put out, and the pig which had been washed to its rolling in the dirty earth.
But it has happened to them according to the true proverb, "The dog turns to his own vomit again," and "the sow that has washed to wallowing in the mire."
They are illustrations of this true proverb:“A dog returns to its own vomit,” and“A sow, after washing herself, wallows in the mire.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 For når de uttaler store, svulmende ord av tomhet, lokker de med kjødelige lyster og utsvevelser dem som virkelig har sluppet unna dem som lever i villfarelse;
19 og mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordærv; for av det en er overvunnet, av det er han også bundet.
20 For hvis de, etter at de har sluppet unna verdens besmittelse ved kunnskapen om Herren og Frelseren Jesus Kristus, igjen blir fanget og overvunnet, er deres siste tilstand verre enn den første.
21 For det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg fra det hellige bud som ble overgitt til dem.
11 Som en hund som vender tilbake til sitt spy, slik er en dåre som gjentar sin dumhet.
6 Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene dine for svinene, så de ikke tråkker dem ned og vender seg og river dere i stykker.
12 Men disse, som ufornuftige skapninger, født som naturlige dyr for å bli fanget og ødelagt, snakker bespottende om ting de ikke forstår, og i sin ødeleggelse vil de bli ødelagt,
13 idét de mottar urettferdighetens lønn; folk som ser det som en glede å leve i utskeielser om dagen, de er skampletter og lyter, nytende sin egen bedragerske ferd mens de fester med dere;
8 For alle bord er fulle av oppkast og skitt, så det er ikke noe rent sted.
15 de har forlatt den rette vei og gått vill, idet de har fulgt Balaam, Beors sønn, som elsket det urettferdige gods,
16 men han ble irettesatt for sin overtredelse; et målløst esel talte med menneskets stemme og forpurret profetens galskap.
32 Han sa til dem: "Gå!" De kom ut og gikk inn i grisene, og se, hele flokken raste ned skrenten ut i sjøen og druknet i vannet.
2 Mange vil følge deres umoralske veier, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.
14 De som gjette svinene, flyktet og fortalte om det i byen og på landet. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
10 Men disse taler ondskapsfullt om alt de ikke vet. Hva de forstår naturlig, som de dyrene uten forstand, i disse ting blir de ødelagt.
11 Ve dem! For de har fulgt Kains vei, har kastet seg ut i Bileams villfarelse for profitt, og er gått til grunne i Korahs opprør.
11 Ja, hundene er grådige, de får aldri nok, og de er hyrder som ikke kan forstå. De har alle vendt seg til sine egne veier, hver til sin egen vinning, fra ethvert hold.
22 Som en gullring i en grisetryne, er en vakker kvinne uten skjønn.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
19 Når det gjelder mine sauer, så spiser de det dere har tråkket ned med føttene, og drikker det dere har skitnet til med føttene.
15 Han gikk da og slo seg sammen med en av landsmennene der, som sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
9 Men de vil ikke komme lenger, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik som også deres dårskap ble.
15 For de rene er alt rent; men for de urene og vantro er ingenting rent; både deres sinn og samvittighet er urene.
16 De bekjenner at de kjenner Gud, men ved sine gjerninger fornekter de ham, idet de er avskyelige, ulydige og uskikket til enhver god gjerning.
6 og så har falt fra, er det umulig å fornye dem til omvendelse, da de igjen korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.
16 Men unngå tomt snakk, for det vil føre til mer gudløshet,
17 og deres ord vil spre seg som koldbrann. Hymeneus og Filetus er blant dem,
31 Derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes med sine egne planer.
32 For den enfoldiges avvik vil drepe dem. Dårenes likegyldighet vil ødelegge dem.
27 Fordi de vendte seg fra å følge ham, Og ville ikke bry seg om noen av hans veier:
10 Den som får de oppriktige til å gå på avveie, han vil falle i sin egen snare; men de lytefrie vil arve det gode.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte, og om svinene.
5 Hvorfor har da dette folket i Jerusalem falt tilbake ved en evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
6 De vender tilbake om kvelden, hyler som hunder og sniker seg rundt i byen.
8 De som holder seg til tomme avguder, forlater sin egen nåde.
30 Nå var det en stor flokk med griser som beitet et stykke fra dem.
26 og at de kan våkne opp av djevelens snare, hvor de er fanget for å gjøre hans vilje.
27 Den som graver en grav, faller selv i den. Den som ruller en stein, den kommer tilbake.
15 Han har slukt rikdommer, og han skal spy dem opp igjen. Gud vil kaste dem ut av hans mage.
33 Demonene gikk ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet seg ned i sjøen fra bratten og druknet.
13 som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier,
7 Og grisen, fordi den har kløvd hov, men ikke tygger drøv, er den uren for dere.
9 De har fordervet seg grundig, som i Gibeas dager. Han vil huske deres misgjerning. Han vil straffe dem for deres synder.
19 Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
6 og dømte byene Sodoma og Gomorra til ødeleggelse ved å gjøre dem til aske, og satte dem som et eksempel for dem som vil leve ugudelig,
10 Derfor vender folket seg til dem, og de drikker i seg vann i overflod.
8 Den munnfullen du har spist, må du kaste opp, og du mister dine vennlige ord.
28 Og fordi de ikke gadd å beholde Gud i kunnskap, overga Gud dem til en livsførsel utenfor fornuft, til å gjøre de ting som ikke passer seg;