Apostlenes gjerninger 10:31
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and{G2532} saith,{G5346} Cornelius,{G2883} thy{G4675} prayer{G4335} is heard,{G1522} and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415} in the sight of{G1799} God.{G2316}
And{G2532} said{G5346}{(G5748)}, Cornelius{G2883}, thy{G4675} prayer{G4335} is heard{G1522}{(G5681)}, and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415}{(G5681)} in the sight{G1799} of God{G2316}.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en kaptein for den såkalte italienske garnisonen.
2 Han var from og fryktet Gud sammen med hele sitt hus, og han ga rikelig med gaver til de trengende blant folket og ba alltid til Gud.
3 Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
4 Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
5 Send nå noen menn til Joppa for å hente Simon, som også kalles Peter.
6 Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved sjøen."
7 Da engelen som talte med ham var gått, kalte Cornelius til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som stadig var i hans tjeneste.
8 Han forklarte alt for dem og sendte dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
29 Derfor kom jeg uten innvending da dere sendte bud. Så jeg spør, hvorfor sendte dere etter meg?"
30 Cornelius svarte: "For fire dager siden fastet jeg fram til denne tiden, og ved den niende timen ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
21 Peter gikk ned til mennene og sa: "Se, jeg er den dere søker. Hvorfor er dere kommet?"
22 De svarte: "Cornelius, en kaptein, en rettferdig mann som frykter Gud, godt omtalt av alle jødene, har fått befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si."
23 Han ba dem inn og lot dem bo der. Neste dag sto Peter opp og dro med dem, sammen med noen brødre fra Joppa.
24 Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sammen slektninger og nærmeste venner.
25 Da Peter kom inn, gikk Cornelius for å møte ham, falt ned for hans føtter og tilba ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
27 Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32 Send derfor bud til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, vil han tale til deg.'
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det var godt gjort av deg å komme. Nå er vi alle her, framfor Gud, for å høre alt det Gud har befalt deg."
34 Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
35 Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rettferdighet, velkommen for ham.
13 En stemme sa til ham: "Stå opp, Peter, slakt og spis!"
14 Men Peter sa: "Bestemt ikke, Herre; jeg har aldri spist noe urent eller vanhellig."
15 For andre gang talte stemmen til ham: "Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent."
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: "Se, tre menn søker deg.
8 Men jeg svarte: 'Aldri, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
9 Men en stemme fra himmelen svarte meg igjen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.'
10 Dette skjedde tre ganger, og alt ble deretter tatt opp igjen til himmelen.
11 Med det samme stod tre menn foran huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send bud til Joppa og hent Simon, som har tilnavnet Peter,
14 som vil tale til deg og ved disse ordene bli du og hele ditt hus frelst.'
44 Mens Peter fortsatt talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte ordet.
45 De troende av jødefolket som var kommet med Peter ble forundret, fordi Den Hellige Ånds gave også var utgytt over hedningene.
46 For de hørte dem tale med andre språk og prise Gud. Peter svarte da:
1 Nå fikk apostlene og søsknene som var i Judea høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
4 Men Peter begynte å forklare for dem rekkefølgen av det som skjedde, og sa:
5 «Jeg var i byen Joppa og ba, og i et åndelig syn så jeg en visjon: En slags beholder kom ned, som et stort laken, fire hjørner ble senket fra himmelen. Den nådde helt frem til meg.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
40 Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
11 Han så himmelen åpne seg og noe som lignet en stor duk bli senket ned på jorden etter de fire hjørnene.
11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
18 Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
37 Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn i tempelet, ba han om almisse.