Apostlenes gjerninger 11:18
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
And when{G1161} they heard{G191} these things,{G5023} they held their peace,{G2270} and{G2532} glorified{G1392} God,{G2316} saying,{G3004} Then{G686} to the Gentiles{G1484} also{G2532} hath{G1325} God{G2316} granted{G1325} repentance{G3341} unto{G1519} life.{G2222}
When{G1161} they heard{G191}{(G5660)} these things{G5023}, they held their peace{G2270}{(G5656)}, and{G2532} glorified{G1392}{(G5707)} God{G2316}, saying{G3004}{(G5723)}, Then{G686} hath{G1325} God{G2316} also{G2534} to the Gentiles{G1484} granted{G1325}{(G5656)} repentance{G3341} unto{G1519} life{G2222}.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
1 Nå fikk apostlene og søsknene som var i Judea høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og opphøyde Herrens ord. De som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20 Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, i Jerusalem, i hele Judea, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som beviser omvendelsen.
28 La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, slik som også de."
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Etter at de hadde talt, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør på meg.
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
29 For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
30 For som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres ulydighet,
31 slik har også disse nå vært ulydige, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.
32 For Gud har innesluttet alle i ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
24 Og de priste Gud for det som skjedde med meg.
44 Mens Peter fortsatt talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte ordet.
45 De troende av jødefolket som var kommet med Peter ble forundret, fordi Den Hellige Ånds gave også var utgytt over hedningene.
46 For de hørte dem tale med andre språk og prise Gud. Peter svarte da:
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte blant dere at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og komme til tro.
8 Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, liksom han gjorde med oss.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med hjertets vilje å holde fast ved Herren.
37 Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
38 Peter sa til dem: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal legge byrder på de hedningene som vender seg til Gud,
46 Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
10 Men herlighet, ære og fred til enhver som gjør godt, både for jøden først og også for grekeren.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: "Se, bror, hvor mange tusen det er blant jødene som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
3 Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. Underveis fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette førte til stor glede blant alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt Gud hadde gjort med dem.
9 slik at hedningene kan ære Gud for hans miskunn. Som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, og synge ditt navn."
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro,
16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.
11 Jeg spør da: Snublet de for å falle? Aldri i livet! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
21 vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus.
30 De tider da Gud har sett bort fra uvitenheten, har nå endret seg. Nå befaler han alle mennesker overalt å vende om,
19 De som var blitt spredt utover på grunn av trengslene som oppstod omkring Stefanus, nådde til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de forkynte ordet kun til jøder.
20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, som kom til Antiokia, talte til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21 Herrens hånd var med dem, og mange kom til troen og vendte seg til Herren.
29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke Gud også for hedningene? Jo, også for hedningene,
14 som vil tale til deg og ved disse ordene bli du og hele ditt hus frelst.'
15 Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, som på oss i begynnelsen.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppmuntret dem til å fortsette i Guds nåde.
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådesord og ga dem mulighet til å utføre tegn og under.
18 Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
31 Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
31 Gud opphøyer ham ved sin høyre hånd til å være en Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og syndernes forlatelse.
6 Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med like følelser som dere, og vi forkynner et godt budskap for at dere skal vende om fra disse unyttige tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.