Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
'Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrs hjerte. Han levde blant ville esler, fikk gress som okser å spise, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den Høyeste Gud har herredømme over menneskerikene og gir dem til hvem han vil.'
Han ble jaget bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort lik dyrenes; hans bolig var med de ville eslene. De fôret ham med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil han forstod at den høyeste Gud råder over menneskenes rike, og han setter over det hvem han vil.
Og han ble drevet bort fra menneskene; og hans hjerte ble gjort lik dyrene, og hans bolig var med ville esler: de ga ham gress som okser, og kroppen hans ble våt av dugg fra himmelen; til han visste at den høyeste Gud rår over menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble lik dyrenes, han hadde tilhold blant ville esler, han måtte spise gress som oksene, og hans kropp ble vætet av himmelens dugg, inntil han skjønte at den Høyeste Gud har makt over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble gjort lik dyrets, og han bodde blant ville esler. Gras som oksene ble hans føde, og kroppen hans ble døpt med himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskenes rike, og han gir det til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
«Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
Han ble drevet bort fra mennesker, og hans forstand ble lik dyrenes. Han bodde blant villese. Han spiste gress som en okse, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, til han innså at Den høyeste Gud rår over menneskers riker og setter den han vil over dem.
He was driven away from people, his mind became like that of an animal, and he lived among the wild donkeys. He ate grass like cattle, and his body was drenched with the dew of heaven until he acknowledged that the Most High God rules over the kingdom of men and sets over it whomever He wishes.
Han ble utstøtt fra menneskenes selskap. Hans hjerte ble som dyrenes, og han fikk sin bolig blant ville esler. Han spiste gress som okser, og himmelens dugg fuktet hans kropp, inntil han erkjente at Den høyeste Gud har makt over menneskers rike og kan sette over det hvem han vil.
Og han blev udstødt fra Menneskens Børn, og hans Hjerte blev ligesom Dyrenes, og hans Bolig var hos vilde (Dyr); man lod ham smage Urter som Øxne, og hans Legeme vædedes af Himmelens Dug, indtil han kjendte, at den høieste Gud haver Magt over Menneskenes Rige, og opreiser over det, hvem han vil.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, han bodde blant villæsler, de fôret han med gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over menneskenes riker og kan sette den han vil over dem.
Then he was driven from the sons of men; his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild donkeys. They fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that He appoints over it whomever He chooses.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Han ble drevet bort fra menneskene, hjertet ble lik dyrenes, og han levde blant villaser. Urter fikk han å spise som en okse, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Gud, den Høyeste, rår over menneskenes riker og gir makten til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble likt dyrets, og hans bosted var blant de ville esler. Han ble fôret med gress som oksene, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskers rike, og at han opphøyer hvem han vil over det.
«Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrets, han bodde blant ville esler, spiste gress som oksene og kroppen hans var fuktig med himmelens dugg, til han erkjente at Den Høyeste Gud hersker over menneskers riker og kan gi dem til hvem han vil.»
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
He was shot out from amonge men, his herte was like a beestes herte, and his dwellynge was with the wylde Asses: he was fayne to eate grasse like an oxe, and his body was wet with the dew off the heauen: till he knewe, that the hyest had power vpon the kyngdomes of men, and setteth ouer them, whom he list.
And hee was driuen from the sonnes of men, and his heart was made like the beastes, and his dwelling was with the wilde asses: they fed him with grasse like oxen, and his body was wet with the dewe of the heauen, till he knewe, that the most high God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appointeth ouer it, whomsoeuer he pleaseth.
He was driuen out from the sonnes of men, his heart was made lyke the beastes, and his dwelling was with the wilde Asses, they fed him with grasse lyke Oxen, and his body was wet with the deawe of the heauen, till he knewe that the most hie God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appoynteth ouer it whom so euer he pleaseth.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling [was] with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and [that] he appointeth over it whomsoever he will.
and from the sons of men he is driven, and his heart with the beasts hath been like, and with the wild asses `is' his dwelling; the herb like oxen they cause him to eat, and by the dew of the heavens is his body wet, till that he hath known that God Most High is ruler in the kingdom of men, and whom He willeth He raiseth up over it.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was sent out from among the sons of men; and his heart was made like the beasts', and he was living with the asses of the fields; he had grass for his food like the oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he was certain that the Most High is ruler in the kingdom of men, and gives power over it to anyone at his pleasure.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the animals', and his dwelling was with the wild donkeys; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of the sky; until he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that he sets up over it whomever he will.
He was driven from human society, his mind was changed to that of an animal, he lived with the wild donkeys, he was fed grass like oxen, and his body became damp with the dew of the sky, until he came to understand that the most high God rules over human kingdoms, and he appoints over them whomever he wishes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22det er du, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Da kongen så en våker, en hellig, stige ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken, og la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på marken inntil syv tider går over ham;
24dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling, som skal komme over min herre kongen:
25at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med dyrene på marken, og du skal spise gress som økser, og bli fuktet av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26Og da de befalte å la stubbens rot være i jorden, skal ditt rike bli stående for deg, etter at du har erkjent at himlene hersker.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen som sa: Kong Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Du skal drives bort fra menneskene; din bolig skal være med dyrene på marken; du skal spise gress som økser; og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
33Samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar: Han ble drevet bort fra menneskene og spiste gress som økser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil hans hår vokste som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.
34Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
35Alle som bor på jorden er som ingenting regnet; og han gjør som han vil med himmelens hær og blant jordens innbyggere; ingen kan stoppe hans hånd eller si til ham: Hva gjør du?
36På samme tid vendte min forstand tilbake til meg; og for mitt rikes herlighet, vendte min majestet og ære tilbake til meg; mine rådgivere og adelsmenn søkte meg, og jeg ble styrket i mitt rike, og storheten ble lagt til meg.
37Nå priser, ophøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge; for alle hans gjerninger er sanne, og hans veier er rettferdige; og de som vandrer i stolthet kan han ydmyke.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
15Men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken; la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på jordens gress.
16La hans hjerte endres fra menneskets, og la et dyrehjerte gis til ham; og la syv tider gå over ham.
17Den avgjørelsen er ved de våkernes befal, og forlangende ved de helliges ord; for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter opp det laveste blant mennesker.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike kan ikke gi meg tydningen, men du kan; for de hellige gudenes ånd er i deg.
18Kongen, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet og storheten og æren og herligheten.
19Og på grunn av storheten som han ga ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål foran ham; hvem han ville, drepte han, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, løftet han opp, og hvem han ville, ydmyket han.
20Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
37Du, konge, er kongers konge, til hvem himmelens Gud har gitt riket, styrke, makt og ære;
38og hvor menneskebarna bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han gitt i din hånd, og har gjort deg til hersker over dem alle: du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, mindre enn ditt; og enda et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
22Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
23men du har løftet deg opp mot himmelens Herre; og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem; og du har prist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
24Da ble del av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble gravert.
5I samme stund kom fingrene til en menneskehånd til syne og skrev på pussen på veggen i kongens palass, mot lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
21Han forandrer tider og årstider; han avsetter konger og oppreiser konger; han gir de vise visdom og dem som har forstand, kunnskap;
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg selv og forherlige seg over enhver gud, og tale forunderlige ting mot gudenes Gud; han skal ha fremgang inntil vreden er fullført; for det som er fastsatt, skal bli utført.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en sesong.
4Men når han står fram, skal hans rike bli brutt opp og delt mot de fire himmelretninger, men ikke til hans etterkommere eller i samsvar med den makt han hadde; for hans rike skal bli revet opp, og det skal bli gitt til andre enn dem.
22inntil den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom at de hellige overtok riket.
23Så sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.
6Nå har jeg gitt alle disse landene i Nebukadnesars hånd, Babylons konge, min tjener; og dyrene på marken har jeg også gitt ham til å tjene ham.
19Deretter ønsket jeg å kjenne sannheten om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, overmåte fryktelig, med tenner av jern og klør av kobber; som fortærte, knuste i stykker, og tråkket på resten med føttene;
25Han skal tale ord mot Den Høyeste, og skal trettslite Den Høyestes hellige, og han skal forsøke å forandre tider og lov; og de skal gis i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme, for å fortære og ødelegge det til slutt.
27Riket og herredømmet, og storheten til rikene under hele himmelen, skal gis til folkene av Den Høyestes hellige: hans rike er et evig rike, og alle herskere skal tjene og lyde ham.
11Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
7Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske; et menneskehjerte ble gitt til det.
28Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
14Det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, for at alle folk, nasjoner og tungemål skulle tjene ham: hans herredømme er et evigvarende herredømme som ikke skal forsvinne, og hans rike som ikke skal bli ødelagt.
23På den siste tid av deres rike, når overtrederne har fylt sitt mål, skal en konge med fryktelig ansikt, kjent for gåtefulle utsagn, stå frem.
18Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal reise seg fra jorden.
26så sier Herren Gud: Fjern turbanen, og ta av kronen; dette skal ikke lenger være det samme; opphøy det lave, og fornedre det høye.
4Jeg så væren støte mot vest, nord og sør; ingen dyr kunne stå foran den, og ingen kunne redde ut av dens makt. Den gjorde som den ville og ble mektig.
26Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.