Forkynneren 6:2
en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, en fremmed spiser det. Dette er meningsløshet og en ond sykdom.
en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, en fremmed spiser det. Dette er meningsløshet og en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.
En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
Det er en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe han ønsker. Likevel gir ikke Gud ham muligheten til å nyte det; en annen nyter hans rikdom. Dette er meningsløst og en tung byrde.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han mangler ingenting av det han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. I stedet er det en fremmed som nyter det. Dette er tomhet og en ond lidelse.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe for sin sjel av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å nyte det; en fremmed får nyte det i stedet. Dette er meningsløst, det er en ond sykdom.
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og som ikke mangler noe for sin sjel av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. I stedet skal en fremmed fortære det: dette er også forgjengelighet, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, eiendeler og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer, men Gud lar ham ikke selv nyte det, for en fremmed spiser det opp. Dette er forgjengelighet og en svær lidelse.
En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han intet mangler for sin sjel av alt han begjærer, men likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
Noen mennesker får rikdom, eiendom og ære av Gud, slik at de ikke mangler noe av det de ønsker seg. Men Gud gir dem ikke makt til å nyte av det, for det er en fremmed som spiser det. Dette er forgjeveshet og en vond plage.
God gives a man wealth, possessions, and honor, so that he lacks nothing his heart desires. Yet God does not enable him to enjoy them, but instead a foreigner eats them. This is meaningless and a grievous misfortune.
En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
En Mand, som Gud giver Rigdom og Gods og Ære, og (ham) fattes Intet for sin Sjæl af alt det, som han vil begjære, og Gud giver ham ikke Magt til at æde deraf, men en fremmed Mand skal æde det: dette er (og) Forfængelighed, og det er en ond Syge.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.
En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av det hans sjel ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det. Dette er forgjeves, og det er en ond sykdom.
A man to whom God has given riches, wealth, and honor, so that he wants nothing for his soul of all he desires, yet God does not give him the power to eat of it, but a stranger eats it: this is vanity, and it is an evil disease.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og det mangler ikke hans sjel noe av det han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det; dette er forgjengelighet og en ond sykdom.
en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er meningsløst, og det er en ond sykdom.
En mann som Gud gir penger, rikdom og ære, slik at han har alle sine ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å glede seg over det, og en fremmed tar det. Dette er meningsløst og en ond sykdom.
when God geueth a man riches, goodes & honoure, so that he wanteth nothinge of all that his herte can desyre: and yet God geueth him not leue to enioye the same, but another man spedeth them. This is a vayne thinge & a miserable plage.
A man to whom God hath giuen riches and treasures and honour, and he wanteth nothing for his soule of all that it desireth: but God giueth him not power to eate thereof, but a strange man shall eate it vp: this is vanitie, and this is an euill sicknesse.
when God geueth a man riches, goodes, and honour, so that he wanteth nothyng of all that his heart can desire, and yet God geueth him not leaue to enioy the same, but another man spendeth them: This is a vayne thyng and a miserable plague.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this [is] vanity, and it [is] an evil disease.
A man to whom God giveth wealth, and riches, and honour, and there is no lack to his soul of all that he desireth, and God giveth him not power to eat of it, but a stranger eateth it; this `is' vanity, and it `is' an evil disease.
a man to whom God giveth riches, wealth, and honor, so that he lacketh nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but an alien eateth it; this is vanity, and it is an evil disease.
a man to whom God giveth riches, wealth, and honor, so that he lacketh nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but an alien eateth it; this is vanity, and it is an evil disease.
A man to whom God gives money, wealth, and honour so that he has all his desires but God does not give him the power to have joy of it, and a strange man takes it. This is to no purpose and an evil disease.
a man to whom God gives riches, wealth, and honor, so that he lacks nothing for his soul of all that he desires, yet God gives him no power to eat of it, but an alien eats it. This is vanity, and it is an evil disease.
God gives a man riches, property, and wealth so that he lacks nothing that his heart desires, yet God does not enable him to enjoy the fruit of his labor– instead, someone else enjoys it! This is fruitless and a grave misfortune.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det finnes et ondt jeg har sett under solen, og det hviler tungt på mennesker:
10Den som elsker sølv, blir ikke tilfreds med sølv; heller ikke den som elsker overflod, med økt rikdom: også dette er forgjeves.
11Når rikdommen vokser, vokser også de som spiser den; og hva annet har eieren igjen enn å se at den blir fortært?
12Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye; men den rikes overflod lar ham ikke sove.
13Det er en sørgelig ulykke jeg har sett under solen: rikdom holdt av sin eier til hans egen skade.
14Disse rikdommer går tapt ved en ulykke, og hvis han har fått en sønn, er det ingenting i hans hånd.
3Hvis en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene i hans liv er mange, men hans sjel fylles ikke med godt, og han dessuten ikke får noen gravferd; sier jeg at et tidlig dødfødt barn er bedre enn han:
4for det kommer i meningsløshet, og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
5Dessuten har den verken sett solen eller kjent den. Denne har fred heller enn den andre.
6Ja, selv om han lever tusen år, to ganger over, og likevel ikke nyter det gode, går ikke alle til ett sted?
7All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
8For hva fordeler den vise har fremfor dåren? Hva har den fattige som vet hvordan man omgås de levende?
9Bedre er det å se med øynene enn å streife om med ønsket. Dette er også meningsløshet og et jag etter vinden.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel må han la det bli del av en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og en stor ondskap.
22Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
23For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
24Det er ingenting bedre for en mann enn at han spiser og drikker, og får sin sjel til å glede seg i sitt arbeid. Også dette så jeg, at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
26For til den mannen som behager ham, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han slit, for å samle og hopte opp, for at han skal gi det til den som behager Gud. Også dette er tomhet og jag etter vind.
16Dette er også en sørgelig ulykke, at han skal gå som han kom. Hva gagn har han av å streve for vinden?
17Alle sine dager spiser han også i mørke, han er frustrert, og har sykdom og vrede.
18Se, det jeg har sett være godt og passende er for en å spise og drikke, og å glede seg over sitt arbeid, som han strever med under solen, alle de dager Gud har gitt ham; for dette er hans del.
19Enhver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og har gitt ham makt til å nyte det, og å ta sin del, og å glede seg over sitt arbeid - dette er Guds gave.
6"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
8Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
11For det finnes mange ord som skaper meningsløshet. Hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han lever som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
14Det er en forfengelighet som skjer på jorden, at det finnes rettferdige mennesker som opplever det som om de var onde. Igjen finnes det onde mennesker til hvem det skjer som om de var rettferdige. Jeg sa at dette også er forfengelighet.
7Noen later som de er rike, men har ingenting. Noen later som de er fattige, men har stor rikdom.
19Hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel vil han ha makt over alt arbeidet mitt som jeg har arbeidet for, og hvor jeg har vist meg vis under solen. Også dette er tomhet.
9Alt dette har jeg sett og lagt minnet til alle gjerninger som blir gjort under solen. Det er en tid når en mann har makt over en annen til hans skade.
10Så jeg så de onde bli begravet. Ja, de kom også fra helligdommen. De gikk bort og ble glemt i byen hvor de gjorde dette. Dette er også forfengelighet.
11Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på det arbeidet jeg hadde arbeidet med, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
21Det var ingenting igjen som han ikke fortærte, derfor skal hans velstand ikke vare.
22I overflod av det han har, skal nød overvelde ham: Alles hånd som er i nød skal komme over ham.
10så fremmede ikke får meske seg med din rikdom og ditt arbeid ikke gagner en annens hus.
22En gjerrig mann skynder seg etter rikdom, og vet ikke at fattigdom venter på ham.
19Han legger seg ned rik, men skal ikke gjøre det igjen. Han åpner øynene, og så er han borte.
3Hva tjener et menneske på alt sitt arbeid som han strever med under solen?
4Så så jeg at all flid og dyktighet som er en manns nabos misunnelse. Også dette er tomhet og jag etter vind.
6Spis ikke maten til en som er gjerrig, og lengt ikke etter hans delikatesser;
16Det var ingen ende på alt folket, alle dem han hersket over—men de som kommer etter, skal ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
17Pålegg de rike i denne nåværende verden at de ikke er hovmodige, og at de ikke setter sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, som rikelig gir oss alt til å nyte;
15Alt dette har jeg sett i mine أيام av forgjengelighet: det er en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det er en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
23En overflod av mat er på de fattiges marker, men urettferdighet feier den bort.
16Den som undertrykker de fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, vil begge komme til nød.
19For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
22Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans alminnelige del: for hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
11Velstand som er vunnet uærlig svinner hen, men den som samler litt etter litt, øker den.
26Det finnes de som grådig begjærer hele dagen lang; men den rettferdige gir og holder ikke tilbake.