2 Mosebok 5:16
Det gis ikke strå til dine tjenere, og de sier til oss: 'Lag tegl!' og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt eget folk."
Det gis ikke strå til dine tjenere, og de sier til oss: 'Lag tegl!' og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt eget folk."
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men det blir sagt til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, og skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
«Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
Tjenerne dine får ikke halm, men de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men det er ditt folk som har skylden.
Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
De gir ikke halm til dine tjenere, men sier: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som feiler.'
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
"No straw is given to your servants, yet we are told, 'Make bricks!' Your servants are being beaten, but the fault is with your own people."
Det blir ikke gitt halm til deres tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; likevel blir deres tjenere slått, mens skylden ligger på deres eget folk.
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
Dine Tjenere gives ikke Halm, og de sige til os: Gjører Tegl; og see, dine Tjenere faae Hug, dog dit Folk haver Skyld deri.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.»
There is no straw given to your servants, and they say to us, Make bricks: and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som har syndet.»
Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
There is no straw{H8401} given{H5414} unto thy servants,{H5650} and they say{H559} to us, Make{H6213} brick:{H3843} and, behold, thy servants{H5650} are beaten;{H5221} but the fault{H2398} is in thine own people.{H5971}
There is no straw{H8401} given{H5414}{(H8737)} unto thy servants{H5650}, and they say{H559}{(H8802)} to us, Make{H6213}{(H8798)} brick{H3843}: and, behold, thy servants{H5650} are beaten{H5221}{(H8716)}; but the fault{H2398}{(H8804)} is in thine own people{H5971}.
there is no strawe geuen vnto thy servauntes, and yet they saye vnto vs: make brycke. And loo, thy servauntes ar beaten, and thy people is foule intreated.
Thy seruauntes haue no strawe geuen the, & yet must we make the brycke that are appoynted vs. And beholde, thy seruauntes are beaten, & thy people are euell intreated.
There is no strawe giuen to thy seruantes, and they say vnto vs, Make bricke: and loe, thy seruants are beaten, and thy people is blamed.
There is no strawe geuen vnto thy seruauntes, and they say vnto vs, make brycke: and thy seruauntes are beaten, and the fault is thyne owne people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants [are] beaten; but the fault [is] in thine own people.
Straw is not given to thy servants, and they are saying to us, Make bricks, and lo, thy servants are smitten -- and thy people hath sinned.'
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault it in thine own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
They give us no dry stems and they say to us, Make bricks: and they give your servants blows; but it is your people who are in the wrong.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
No straw is given to your servants, but we are told,‘Make bricks!’ Your servants are even being beaten, but the fault is with your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Egypts konge sa til dem: "Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter!"
5 Farao sa: "Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra deres plikter."
6 Den samme dagen befalte farao arbeidsgjengerne og deres forvaltere og sa:
7 "Dere skal ikke lenger gi folket strå om å lage tegl, som tidligere. La dem gå og samle strå selv.
8 Det samme antallet tegl som de laget før, skal dere kreve fra dem. Dere skal ikke redusere noe av det, for de er late; derfor roper de og sier: 'La oss dra og ofre til vår Gud.'
9 Legg tyngre arbeid på mennene, så de må arbeide mer, og ikke gi akt på løgnaktige ord."
10 Arbeidsgjengerne og deres forvaltere gikk ut og talte til folket og sa: Dette sier farao: "Jeg vil ikke gi dere strå.
11 Gå selv, finn strå hvor dere kan, for ingenting av arbeidet deres skal reduseres."
12 Så spredte folket seg rundt i hele Egypts land for å samle halm til strå.
13 Arbeidsgjengerne var strenge og sa: "Oppfyll arbeidsplanen deres daglig, som når det var strå!"
14 Forvalterne over Israels barn, som faraos arbeidsgjenger hadde satt over dem, ble slått og spurt: "Hvorfor har ikke dere oppfylt kvoten deres hverken i går eller i dag, ved å lage tegl som før?"
15 Da kom forvalterne over Israels barn og ropte til farao, og sa: "Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
17 Han sa: "Dere er late! Dere er late! Derfor sier dere: 'La oss dra og ofre til Herren.'
18 Gå nå, og arbeid, for ikke noe strå skal bli gitt til dere, men dere skal levere det samme antallet tegl!"
19 Forvalterne over Israels barn så at de var i vanskeligheter, da det ble sagt: "Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige kvote av tegl!"
20 De møtte Moses og Aron som sto i veien, da de kom fra farao:
21 og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
11 Derfor satte de slavefogder over dem for å undertrykke dem med tungt arbeid. De bygde lagerbyer for Farao: Pitom og Ramses.
12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer ble de mange og spredte seg. De ble engstelige på grunn av Israels barn.
13 Egypterne tvang Israel-barna til hardt arbeid,
14 og de gjorde livet bittert for dem med hardt arbeid i leire og stein, og med alle slags arbeidsoppdrag på marken, alt det harde slitet som de tvang dem til.
6 Egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og la tungt arbeid på oss.
9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
10 Herren talte til Moses og sa,
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han ført vanskeligheter over dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt."
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
8 Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5 Våre forfølgere puster oss i nakken: Vi er slitne og uten hvile.
6 Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.
5 Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Vi tvinger våre sønner og døtre til å bli slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe med det, for våre marker og vingårder tilhører andre.
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
17 Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.