1 Mosebok 3:19
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
By the sweat of your brow you will eat your bread until you return to the ground, because from it you were taken; for dust you are, and to dust you will return.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
I dit Ansigts Sved skal du æde Brødet, indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Støv igjen.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
In the sweat of your face you shall eat bread, till you return to the ground, for out of it you were taken; for dust you are, and to dust you shall return.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Av støv er du, og til støv skal du bli igjen."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
In the sweate of thy face shalt thou eate thy bred, tyll thou be turned agayne vnto earth, whece thou art take: for earth thou art, and vnto earth shalt thou be turned agayne.
In the sweate of thy face shalt thou eate bread, till thou returne to the earth: for out of it wast thou taken, because thou art dust, and to dust shalt thou returne.
In the sweatte of thy face shalt thou eate thy breade, tyll thou be turned agayne into the ground, for out of it wast thou taken: For dust thou art, and into dust shalt thou be turned agayne.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou [art], and unto dust shalt thou return.
by the sweat of thy face thou dost eat bread till thy return unto the ground, for out of it hast thou been taken, for dust thou `art', and unto dust thou turnest back.'
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
With the hard work of your hands you will get your bread till you go back to the earth from which you were taken: for dust you are and to the dust you will go back.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
By the sweat of your brow you will eat food until you return to the ground, for out of it you were taken; for you are dust, and to dust you will return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din smerte stor når du blir med barn. Med smerte skal du føde dine barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.»
17Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kones stemme og spiste av treet jeg forbød deg å spise fra, er jorden forbannet på grunn av deg. Med slit skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.
20Mannen kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
22Herren Gud sa: «Se, mannen har blitt som en av oss, med kunnskap om godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig...»
23Dermed sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden, som han var tatt av.
11Nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden.»
19For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
20Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet igjen.
21Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd nedstiger til jorden?
7Og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.
15Alle mennesker ville dø samtidig, Og mennesket ville vende tilbake til støvet.
29Du skjuler ditt ansikt, de blir forferdet; du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.
6men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
7Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans; og mennesket ble en levende sjel.
11Da sa Gud: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise fra?»
12Mannen sa: «Kvinnen du satte til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
13Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.»
14Herren Gud sa til slangen: «Fordi du har gjort dette, er du forbannet blant alt storfeet og alle dyrene på marken. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage til å dyrke og ta vare på den.
16Herren Gud gav mannen en befaling og sa: "Du kan fritt spise av alle trærne i hagen;
17men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø."
3Du fører mennesket tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, menneskebarn.»
15Som han kom ut av sin mors liv, slik skal han gå igjen, naken som han kom, og han skal ikke ta med seg noe av sitt arbeid som han kan bære bort i sin hånd.
9Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
2For du skal nyte fruktene av ditt arbeid. Du vil være lykkelig, og det skal gå deg vel.
3men om frukten av treet som står midt i hagen, har Gud sagt: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre ved det, ellers vil dere dø.'»
23Mannen sa: "Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen."
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de skal være ett kjød.
23Mennesket går ut til sitt arbeid, til sin gjerning til kvelden.
29Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som bærer frø, over hele jorden, og alle trær med frukt som bærer frø. Det skal være til mat for dere.
4Deres ånd forlater dem, de vender tilbake til jorden. Den dagen går deres tanker til grunne.
4Du skal bli nedbrutt og tale fra bakken, og din stemme skal bli lav ut fra støvet; og din røst skal være som en av en som har en ånd fra bakken, og din tale skal hviske ut av støvet.
19Fra jorden formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Hvert levende vesen mannen kalte det, det ble dets navn.
11Du vil stønne til slutt, når ditt kjøtt og ditt legeme er oppbrukt,
15Menneskets dager er som gress. Som en blomster på marken blomstrer han.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil deres øyne åpnes, og dere vil bli lik Gud, med kunnskap om godt og ondt.»
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
24For «Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av;
1"Mennesket, født av en kvinne, har få dager og fullt av bekymring.
21Han sa: "Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok. Velsignet være Herrens navn."
9Fra jorden lot Herren Gud alle slags trær vokse, behagelige å se på og gode å spise av; livets tre var også midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
9Husk, jeg ber deg, at du har formet meg som leire. Vil du føre meg tilbake til støvet?
5Når det gjelder jorden, kommer brødet fra den; under den vendes det opp som om det var av ild.
19Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.