Habakkuk 3:8
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens vogner?
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens vogner?
Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner?
Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner?
Var du vred på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene, eller mot havet? Du rir på hester, i dine vogner som fører til frelse.
Var Herren vred på elvene? Var din vrede mot elvene, din forbitrelse mot havet, da du red på dine hester, dine frelsesvogner?
Var du vred på elvene? Var din harme rettet mot dem? Var din vrede rettet mot havet, da du red på hestene dine og frelsesvognene dine?
Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester, på din frelsende vogn?
Var det mot elvene, HERRE, at din vrede flammet opp? Var din harme mot elvene, din vrede mot havet, da du red på dine hester, dine frelsesvogner?
Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din raseri mot havet, at du red på dine hester og frelsens stridsvogner?
Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?
Var Herren harm på elvene? Var det mot elvene din vrede, eller mot havet din harme, da du red på dine hester, på dine vogners frelse?
Was the LORD angry with the rivers? Was Your wrath against the streams? Was Your rage against the sea when You rode with Your horses, Your victorious chariots?
Ble Herren vred på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, da du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Mon Herrens (Vrede) var optændt imod Floderne? mon din Vrede var imod Floderne? mon din Grumhed var imod Havet? der du foer paa dine Heste, dine Vogne vare til Frelse.
Was the LORD displeased against the rivers? was thine anger against the rivers? was thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses and thy chariots of salvation?
Var Herren sint på elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester og dine frelsesvognene?
Was the LORD displeased against the rivers? Was Your anger against the rivers? Was Your wrath against the sea, that You rode upon Your horses and Your chariots of salvation?
Was the LORD displeased against the rivers? was thine anger against the rivers? was thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses and thy chariots of salvation?
Var det mot elvene, Herre, du var vred? Var din vrede mot elvene? Var din harme mot havet? For du rir på dine hester – dine frelsens vogner.
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Var din vrede flammet mot elvene? Var du sint på havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens stridsvogner?
Was Jehovah{H3068} displeased{H2734} with the rivers?{H5104} Was thine anger{H639} against the rivers,{H5104} Or thy wrath{H5678} against the sea,{H3220} That thou didst ride{H7392} upon thy horses,{H5483} Upon thy chariots{H4818} of salvation?{H3444}
Was the LORD{H3068} displeased{H2734}{(H8804)} against the rivers{H5104}? was thine anger{H639} against the rivers{H5104}? was thy wrath{H5678} against the sea{H3220}, that thou didst ride{H7392}{(H8799)} upon thine horses{H5483} and thy chariots{H4818} of salvation{H3444}?
Wast thou not angrie (o LORDE) in the waters? was not thy wrath in the floudes, and thy displeasure in the see? yes, whe thou sattest vpon thine horse, and when thy charettes had the victory.
Was the Lorde angry against the riuers? Or was thine anger against the floods? Or was thy wrath against the sea, that thou diddest ride vpon thine horses? Thy charets brought saluation.
Was the Lorde angry against the riuers? or was thyne anger against the floodes? or was thy wrath against the sea, that thou diddest ryde vpon thy horses? thy charets brought saluation.
Was the LORD displeased against the rivers? [was] thine anger against the rivers? [was] thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses [and] thy chariots of salvation?
Against rivers hath Jehovah been wroth? Against rivers `is' Thine anger? Against the sea `is' Thy wrath? For Thou dost ride on Thy horses -- Thy chariots of salvation?
Was Jehovah displeased with the rivers? Was thine anger against the rivers, Or thy wrath against the sea, That thou didst ride upon thy horses, Upon thy chariots of salvation?
Was Jehovah displeased with the rivers? Was thine anger against the rivers, Or thy wrath against the sea, That thou didst ride upon thy horses, Upon thy chariots of salvation?
Was your wrath burning against the rivers? were you angry with the sea, that you went on your horses, on your war-carriages of salvation?
Was Yahweh displeased with the rivers? Was your anger against the rivers, or your wrath against the sea, that you rode on your horses, on your chariots of salvation?
Was the LORD mad at the rivers? Were you angry with the rivers? Were you enraged at the sea? Such that you would climb into your horse-drawn chariots, your victorious chariots?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne spyd. De kom som en storm for å spre meg, hoverende som om de skulle oppsluke de elendige i det skjulte.
15 Du trampet havet med dine hester, omrørte mektige vannmasser.
9 Du avdekket din bue. Du kalte på dine svergete piler. Selah. Du kløvde jorden med elver.
10 Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.
7 Jeg så teltene i Kushan under lidelse. Boligene i Midjans land skalv.
12 Du marsjerte gjennom landet i vrede. Du tresket nasjonene i harme.
16 Vannene så deg, Gud. Vannene så deg, og de vred seg. Dypten rykket også i sammen.
17 Skyene øste vann. Himmelen braket med torden. Dine piler lynet omkring.
18 Lyden av din torden var i virvelvinden. Lyntordnene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.
19 Din vei gikk gjennom sjøen; dine stier gjennom store vann. Dine fotspor ble ikke kjent.
5 Hva var det med deg, hav, at du flyktet? Jordan, at du vendte tilbake?
6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
7 I din opphøyede storhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, den fortærer dem som halm.
8 Ved din neses ånde hopet vannene seg opp. Flommene stod opp som en haug. Dypet stivnet midt i havet.
9 Fienden sa: 'Jeg vil forfølge, jeg vil nå dem igjen, jeg vil dele byttet. Min lyst skal bli tilfredsstilt på dem. Jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.'
10 Er det ikke du som tørket havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å gå over?
19 For Faraos hester, med sine vogner og ryttere, dro ned i havet, og Herren førte vannene i havet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
3 Havet så det og flyktet. Jordan trakk seg tilbake.
22 Da trampet hestehovene på grunn av de sterkestes sprang.
4 og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner; hvordan han lot Rødehavet oversvømme dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren har utslettet dem frem til i dag;
4 Yahweh, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himmelen dryppet, ja, skyene dryppet vann.
26 Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet, så vannet kan strømme tilbake over egypterne, vogner og ryttere.»
4 Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
13 som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet?
19 "Har du gitt hesten styrke? Har du kledd halsen hans med en skjelvende man?
15 Du åpnet kilder og bekker. Du tørket opp mektige elver.
6 Ved din irettesettelse, Jakobs Gud, blir både vogn og hest kastet i dyp søvn.
3 Flommene har løftet opp, Herre, flommene har løftet opp sin stemme. Flommene løfter sine bølger.
9 Gå opp, dere hester, og ras, dere vogner, og la de modige menn dra ut: Kusj og Put som håndterer skjoldet; og Ludim, som håndterer og spenner buen.
3 Selv om vannet brøler og er urolig, selv om fjellene skjelver ved dens opprør. Sela.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, med alle faraos hester, vogner og ryttere.
6 Han forvandlet havet til tørt land. De gikk gjennom elven til fots. Der gledet vi oss i ham.
7 Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
13 Du delte havet med din styrke. Du knuste hodene til sjømonstrene i vannet.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet.
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: hvor er din iver og dine veldige gjerninger? Din hjertes trang og din medfølelse er holdt tilbake mot meg.
5 Hvis du har løpt med fotsoldater, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg ved Jordans stolthet?
21 Miriam svarte dem: "Syng for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet."
15 Da ble kanaler av vann synlige, verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten av din neses pust.
11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene.
2 Det er lyden av pisk, lyden av hjul som rasler, galopperende hester og vogner som hopper.
7 Din vrede hviler tungt på meg. Du har plaget meg med alle dine bølger. Selah.
8 Da skalv og rystet jorden, Himmelens grunnvoller skalv og ble rystet, for han var vred.
3 Herrens røst er over vannene. Herlighetens Gud tordner, Herren over de mange vann.
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
9 Du hersker over havets stolthet. Når bølgene reiser seg, stilner du dem.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte kapteiner druknet i Rødehavet.
3 Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene skalv foran deg.
14 Derfor blir det sagt i Herrens krigers bok: Vaheb i Sufa, Arnons daler,
21 Men der skal Yahweh være med oss i prakt, et sted med brede elver og strømmer, hvor ingen rofartøyer skal gå, ei heller skal noen stolte skip passere der.